Ossie's corner

Hysj, hysj; – vær litt stille med browseren, tastaturet og musa, – nå, når du kommer i dag.

Du skjønner; – jeg er litt redd for at det kommer inspeksjon her i bloggen min. Så mye som jeg skriver om øl, så er jeg jo i faregruppen for en inspeksjon for tiden. Spiller du poker, sier du? – Ja, da må vi virkelig være stille her i dag. Helsedirektoratet skal være på jakt etter slike blogger som denne her. De har oppnevnt et utvalg kalt ”Tilsynet for høy moral” med Idrettsforbundets Inge Andersen som leder. Tilsynet skal arbeide aktivt for minske den svært uheldige og skadelige gleden som stadig forekommer hos mange. Folk virker så fordømt og uforskammet glade. Dette må det bli en slutt på, sier de nye makthaverne: den rødvinsdrikkende mediaeliten.

Øl skal selvfølgelig fjernes for alltid. ”Du gir bort 12 år av ditt liv”, sier infokampanjen fra dette tilsynet, om det å drikke øl. Skal tro hvem det er, som får disse 12 årene? — Nei, ikke faen om de skal gis til Inge Andersen. Det går jeg ikke med på.

Du er vel kommet for å snakke om søndagens kamp mot Liverpool. — Tenkte meg det. Du er vel like spent som meg. Jeg må bare si deg at jeg er ikke optimist. Å spille mot Liverpool borte er ikke – og bør ikke – være kamper vi må vinne. Kampen på søndag må vi vinne, dersom vi skal vinne PL denne sesongen. Eller må vi det? — Jo, jeg tror faktisk det. Fotballaget Liverpool er forsåvidt et greit lag. Imidlertid er noen av deres mange norske supportere ofte litt jævlige å forholde seg til. De er liksom ”de egentlige”; – ja, skjønn det den som kan, hvem ”de egentlige” er, men uttrykket synes å være noe i overkant arrogant for oss andre, som holder med andre fotballklubber. Jeg kan heller ikke forstå at det egentlig er noe ”egentlig” over å ligge på 7. plass i PL heller. Det kan dog synes som om det ikke gjør noe for dem, så lenge de har en historie. Historie? Kampene avgjøres jo der og da? Uten at noen spør om hvordan det gikk i kamper på midten av 80-tallet?

Husket du forresten på 40-årsdagen for vår første FA Cupseier i går? Ja, i går var det akkurat 40 år siden vi løftet pokalen for første gang, og det på Old Trafford. Hvilken ironi er det ikke i dag, at det var der vi løftet den. Her i Ossie’s corner er det da selvfølgelig naturlig å snakke om Peter Osgood. I går for 40 år siden scoret han det utrolig vakre utligningsmålet mot Leeds i den andre av de to finalene. Den første finalen på Wembley hadde endt 2-2. Men i omkampen 29/4-1970 vant vi til slutt 2-1 etter ekstraomganger, og det var David Webb som scoret det siste målet vårt i det 104. minutt.

Jeg ser på mitt bilde av elegante Peter Osgood – bilde nr. 168 av 500 – fra denne kampen for 40 år siden, som henger på veggen over mitt lille skrivebord. Kongen – Peter ”Ossie” Osgood – var en større spiller og personlighet enn alle spillerne på de gamle storlagene til Liverpool til sammen. Ja, Ossie var en kunstner som når en kamp virkelig betydde noe for ham, var en autoritet som ingen motspillere på banen kunne stoppe. Sitt svære ytre og sin kraftige fysikk til tross, var han en begavelse teknisk. Kampene mot Liverpool den gangen kunne gå ordentlig hardt for seg, og Osgood tålte det meste. Ron “Chopper” Harris var den som virkelig måtte ”ta tak” for oss i disse kampene, og på Liverpool var det ”Smithy” eller Tommy Smith som han het, som var tøffingen. Både Ron Harris og Tommy Smith spilte for øvrig sammen på det engelske ungdomslandslaget. Det sies at motspillerne fikk en psykisk trøkk allerede før avspark, straks de så disse to hardhausene oppstilt sammen, på den motsatte siden av banen.

Du, – du, – vi tar oss en øl, når du først er her; – for å feire 40-årsdagen i går for vår første seier i FA Cupen, for å minnes Ossie sin nydelige scoring i den siste og avgjørende finalen, og for å ønske oss selv lykke til nå på søndag mot Liverpool på Anfield. Vi kan ikke vise ølflasker denne gangen her i bloggen, fordi det nye tilsynet speider nå etter slike som oss. Inge Andersen kan dukke opp her når som helst.

Her har du ei flaske Akevitt Porter fra Haandbryggeriet. Dette er en nydelig porter skal jeg si deg. Porter er ølets svar på musikkens blues. Det er så svart som den mørkeste natt. Ingen lyspunkter finnes egentlig når du drikker porter. Det eneste merkelige med denne kraftige drikken er; – at du ofte når du drikker den, hører Steve Harley synge sin lett sangbare, særpregede blueslåt fra 1975 ”Come up and see me, make me smile”. Etter noen slurker hører du Steve synge: ”There is nothing left, all gone and run away”. Akevitt Porter fra Haandbryggeriet i Drammen her i Norge, er en av de beste og fineste porterøl som lages. Hele 10 % alkohol i denne beksvarte langsomtflytende drikken, gjør deg sterk når du drikker. Den gjør deg sterk nok til å følge denne thrilleren av en fotballkamp vi skal spille på søndag mot Liverpool.

Skal du gå allerede? Ta bare med deg flaska. Jeg har flere her i mitt gamle kjøleskap. Ja, la oss håpe at vi ser Drogba score mot Liverpool på søndag, slik som Osgood pleide å gjøre det. Drogba er nemlig svært lik vår gamle konge, i akkurat det, å ta noe helt spesielt frem, når en kamp virkelig betyr noe. Drogba er også slik som Ossie var; – gjerne daff og doven, i en kamp mot Wolverhampton en regnfull og mørk onsdag kveld tidlig i sesongen, men med full skjerpings i de avgjørende storkampene mot slutten av sesongen. På samme måte som vi husker Ossie sin scoring i FA Cupfinalen mot Leeds 29/4-1970, husker vi Drogba sin scoring i FA Cupfinalen mot United 19/5-2007.

Kom igjen, Drogba – ”come up and see me, make me smile, or do what you want, run on wild”

Takk for praten, og ha ei riktig god blå helg!

Eirik

PS! Ingen Inge Andersen har vært her så langt i alle fall. Da møtes vi sikkert også neste fredag.

PS! Har du lyst å se den fantastiske scoringen til Peter Osgood i finalen 29/4-1970, så kan du se på denne videoen. Her kan du se alle målene fra denne spennende kampen. Legg merke til Charlie Cook sin utrolige forsering med ball, før han sender den målgivende pasningen til Ossie.

PS! Har du ikke sett og hørt Steve Harley & Cockney Rebel spille sin klassiker ”Make me smile”, kan du se og høre ham på denne videoen. Lyrikken til låten finnes her også, og den vises i tillegg fortløpende mens Steve spiller. Syng gjerne med, men husk at en Akevitt Porter fra Haandbryggeriet hører med.

PS! Steve Harley & Cockney Rebel spiller for øvrig på Rockefeller fredag 18/6-10.

PS! Jeg tar sjansen; – og viser deg et bilde av etiketten (engelsk versjon) på en flaske Akevitt Porter fra Haandbryggeriet. Bilde av etiketten kan bare brukes til undervisningsformål heter det; – så når du ser det, så husk å si ved en kontroll, at du kun har lært litt om livets gleder.

Kommet deg etter sjokket forrige helg? – Ikke du heller? — Nei, det var for jævlig. Først scorer Scoles på overtid for United, og så blir vi rundspilt av Tottenham. Jeg trodde en stund at det var Gudjohnson som brukte vulkanaske under vår kamp mot Spurs, men nei da; – Eidur kom jo innpå svært sent.

Nedbrutt på bussen hjem fra Sidesporet forrige lørdagskveld, skimret jeg så vidt gjennom depresjonståka og depresjonsvulkanaska, at det hang en stor flott plakat innvendig på vindusruta. ”Det finnes en del av deg som fortsatt kan se lyst på det. Vi hjelper deg å finne den” stod det å lese der, og den var pent undertegnet med ”Kirkens SOS – vi er alltid der for deg”. Et telefonnummer som en kunne bruke for å ta kontakt, var oppgitt med store tydelige tall i fet skrift. — Dette må da være noe for meg, tenkte jeg – dæven, den skal lete lenge, som skal finne den delen av meg, som ser lyst på det nå. Plutselig så jeg litt lenger nede på plakaten hvor en kunne lese i svært liten skrift: ”Er det deg, Eirik – og Chelsea har tapt. Ikke prøv deg!”.

Den siste store romerske keiser Marcus Aurelius (121 – 180 e.kr) uttaler i sin bok som han dedikerte til seg selv, og som derfor heter ”Til meg selv”: ”Legg ikke selv til noe utover det de første inntrykk melder”. Et klokt utsagn som også kan brukes i dag. Vi så at vi tapte for Tottenham, og det holder med det. Vi har ikke sett at vi ikke vinner PL, og vi har ikke sett at vi ikke slår Liverpool borte. ”Skal du endelig føye noe til, gjør det da heller som en mann av erfaring om det som skjer i verden”, fortsetter den kloke gamle mektige romeren i sin bok. Skal vi endelig legge til noe etter lørdagens tap mot Tottenham, så er det: – at det er bare tre kamper igjen og spille, vi leder med et poeng, vi har best målforskjell, og vi har faktisk slått Liverpool borte før også.

Begynner du å forstå? – Vi trenger da faen ikke noe Kirkens SOS, så lenge vi har en gammel romersk keiser og hans flotte klokskap, å vende oss mot i slike øyeblikk. — Jeg må bare ile til å si, at Marcus Aurelius så vidt jeg vet aldri spilte for Roma, og at jeg er klar over at den norske representanten for tiden i Romerrike, ikke akkurat er kjent for klokskap.

Stoke hjemme på Stamford Bridge er vår første ”nøtt” i de avgjørende siste kampene. Kampen vår går på søndag, og kampen til United går på lørdag. Vi vet derfor hvordan United har greid seg, før kampen vår settes i gang. Stoke er en “hard nøtt”, og Stoke spiller den sterkt forhatte langballstilen. Vi har alltid hatt problemer i Chelsea når denne langballstilen er brukt mot oss. Tommy Docherty innførte kortpasningsspillet hos oss allerede tidlig på 60-tallet. Tidlig på høsten 1966 brakk imidlertid den suverent beste og mest talentfulle spissen vår Peter Osgood beinet, etter en stygg takling av Emlyn Hughes (da Blackpool). Doc så seg tvunget til å kjøpe en erstatter for langtidsskadde Peter Osgood.

Valget falt på den tidligere storscoreren i Notts County og Aston Villa – Tony Hateley. Tony Hateley spilte imidlertid bare 33 kamper for oss, og han scoret kun ni mål. Et av de målene scoret han mot nettopp Stoke i en tøff batalje 26/11-1966. Kampen gikk i Stoke, og den endte uavgjort 1-1. Målet for Stoke ble scoret av kapteinen og Stokelegenden Peter Dobing. Peter Dobing var sentral på midtbanen i Stoke i over 10 år, og han var litt av en hissigpropp. Duellene mellom Peter Dobing på Stoke og vår midtbanedynamo John Hollins denne sene novemberlørdagen i 1966 i Stoke, skal visstnok være et av de hardere slag som noen gang har stått i midt-England.

Kraftspissen Tony Hateley fant seg aldri til rette i dette kortpasningsspillet til Docherty. Han var rett og slett ikke teknisk god nok for det. Tenk deg Jostein Flo spille på Barcelona? — Skjønner – slik var det for Tony Hateley å spille på Chelsea. Den litt slagkraftige Tommy Docherty skal visstnok en gang ha sagt, at Tony Hateley slo pasninger etter prinsippet: ”To whom it may concern”.

Det er fredag, og jeg skuler ut av vulkanaska etter søndagens hjemmekamp mot Stoke. Ingen langpasninger, takk – på søndag, og ingen Tony Hateleypasninger; – bare et hurtig og presist balltempo, nok til at vi slår Stoke; – gjerne 4-0. Har du litt tid i helga og ønsker å være godt forberedt til vår kamp, så les gjerne mitt kåseri ”A comeback victory” fra da vi slo Stoke hjemme 2-1 – nærmest på overtid 17/1-2009.

Jeg åpner en deilig Young’s Spescial London Ale denne flotte våryre fredagen sent i april. Alle ekspertene innen fotball kommenterer i media, etter det motsatte prinsippet av Marcus Aurelius: legg mest mulig til utover det de første inntrykk melder (av at vi tapte fortjent mot Spurs). Jeg bryr meg ikke; – jeg hører heller på gamle Marcus, og drikker dette deilige friske, smakfulle kalde alet fra Young, i små slurker. Jeg hører de spiller Michael Jackson på radioen, og uansett hvor jeg setter øynene i avisene, så dukker di derre fordømte ekspertene opp med sine kommentarer. Michael Jackson synger i bakgrunnen til meg:” All I wanna say is that, They don’t really care about us”.

For oss som arbeider I luftfarten, håper vi på en helg uten vulkanutbrudd. Med den siste ukes oppmerksomhet på flytrafikken enda friskt i minne, håper vi også på at en og annen journalist, ekspert, eller autoritetsperson leser litt fra den eldgamle visdommen i ”Til meg selv” av Marcus Aurelius. Vi så det at en vulkan stoppet hele flytrafikken. Vi så ikke at den stoppet trafikken i to år, og vi så ikke at vi aldri kunne fly igjen noen gang.

Måtte du få en givende nydelig lys, varm og fin fredagskveld, gjerne med en kald Young’s i glasset ved siden av deg du også; – og så må du ha ei flott blå helg; – hvor vi knuser pottene, unnskyld pottemakerne, fra Stoke.

Det kommer for øvrig ingen PS’r i dag til denne fredagspraten. Morsan er bortreist.

Eirik