Hysj, hysj; – vær litt stille med browseren, tastaturet og musa, – nå, når du kommer i dag.


Du skjønner; – jeg er litt redd for at det kommer inspeksjon her i bloggen min. Så mye som jeg skriver om øl, så er jeg jo i faregruppen for en inspeksjon for tiden. Spiller du poker, sier du? – Ja, da må vi virkelig være stille her i dag. Helsedirektoratet skal være på jakt etter slike blogger som denne her. De har oppnevnt et utvalg kalt ”Tilsynet for høy moral” med Idrettsforbundets Inge Andersen som leder. Tilsynet skal arbeide aktivt for minske den svært uheldige og skadelige gleden som stadig forekommer hos mange. Folk virker så fordømt og uforskammet glade. Dette må det bli en slutt på, sier de nye makthaverne: den rødvinsdrikkende mediaeliten.

Øl skal selvfølgelig fjernes for alltid. ”Du gir bort 12 år av ditt liv”, sier infokampanjen fra dette tilsynet, om det å drikke øl. Skal tro hvem det er, som får disse 12 årene? — Nei, ikke faen om de skal gis til Inge Andersen. Det går jeg ikke med på.

Du er vel kommet for å snakke om søndagens kamp mot Liverpool. — Tenkte meg det. Du er vel like spent som meg. Jeg må bare si deg at jeg er ikke optimist. Å spille mot Liverpool borte er ikke – og bør ikke – være kamper vi vinne. Kampen på søndag må vi vinne, dersom vi skal vinne PL denne sesongen. Eller må vi det? — Jo, jeg tror faktisk det. Fotballaget Liverpool er forsåvidt et greit lag. Imidlertid er noen av deres mange norske supportere ofte litt jævlige å forholde seg til. De er liksom ”de egentlige”; – ja, skjønn det den som kan, hvem ”de egentlige” er, men uttrykket synes å være noe i overkant arrogant for oss andre, som holder med andre fotballklubber. Jeg kan heller ikke forstå at det egentlig er noe ”egentlig” over å ligge på 7. plass i PL heller. Det kan dog synes som om det ikke gjør noe for dem, så lenge de har en historie. Historie? Kampene avgjøres jo der og da? Uten at noen spør om hvordan det gikk i kamper på midten av 80-tallet?

Husket du forresten på 40-årsdagen for vår første FA Cupseier i går? Ja, i går var det akkurat 40 år siden vi løftet pokalen for første gang, og det på Old Trafford. Hvilken ironi er det ikke i dag, at det var der vi løftet den. Her i Ossie’s corner er det da selvfølgelig naturlig å snakke om Peter Osgood. I går for 40 år siden scoret han det utrolig vakre utligningsmålet mot Leeds i den andre av de to finalene. Den første finalen på Wembley hadde endt 2-2. Men i omkampen 29/4-1970 vant vi til slutt 2-1 etter ekstraomganger, og det var David Webb som scoret det siste målet vårt i det 104. minutt.


Jeg ser på mitt bilde av elegante Peter Osgood – bilde nr. 168 av 500 – fra denne kampen for 40 år siden, som henger på veggen over mitt lille skrivebord. Kongen – Peter ”Ossie” Osgood – var en større spiller og personlighet enn alle spillerne på de gamle storlagene til Liverpool til sammen. Ja, Ossie var en kunstner som når en kamp virkelig betydde noe for ham, var en autoritet som ingen motspillere på banen kunne stoppe. Sitt svære ytre og sin kraftige fysikk til tross, var han en begavelse teknisk. Kampene mot Liverpool den gangen kunne gå ordentlig hardt for seg, og Osgood tålte det meste. Ron “Chopper” Harris var den som virkelig måtte ”ta tak” for oss i disse kampene, og på Liverpool var det ”Smithy” eller Tommy Smith som han het, som var tøffingen. Både Ron Harris og Tommy Smith spilte for øvrig sammen på det engelske ungdomslandslaget. Det sies at motspillerne fikk en psykisk trøkk allerede før avspark, straks de så disse to hardhausene oppstilt sammen, på den motsatte siden av banen.

Du, – du, – vi tar oss en øl, når du først er her; – for å feire 40-årsdagen i går for vår første seier i FA Cupen, for å minnes Ossie sin nydelige scoring i den siste og avgjørende finalen, og for å ønske oss selv lykke til nå på søndag mot Liverpool på Anfield. Vi kan ikke vise ølflasker denne gangen her i bloggen, fordi det nye tilsynet speider nå etter slike som oss. Inge Andersen kan dukke opp her når som helst.

Her har du ei flaske Akevitt Porter fra Haandbryggeriet. Dette er en nydelig porter skal jeg si deg. Porter er ølets svar på musikkens blues. Det er så svart som den mørkeste natt. Ingen lyspunkter finnes egentlig når du drikker porter. Det eneste merkelige med denne kraftige drikken er; – at du ofte når du drikker den, hører Steve Harley synge sin lett sangbare, særpregede blueslåt fra 1975 Come up and see me, make me smile. Etter noen slurker hører du Steve synge: ”There is nothing left, all gone and run away”. Akevitt Porter fra Haandbryggeriet i Drammen her i Norge, er en av de beste og fineste porterøl som lages. Hele 10 % alkohol i denne beksvarte langsomtflytende drikken, gjør deg sterk når du drikker. Den gjør deg sterk nok til å følge denne thrilleren av en fotballkamp vi skal spille på søndag mot Liverpool.

Skal du gå allerede? Ta bare med deg flaska. Jeg har flere her i mitt gamle kjøleskap. Ja, la oss håpe at vi ser Drogba score mot Liverpool på søndag, slik som Osgood pleide å gjøre det. Drogba er nemlig svært lik vår gamle konge, i akkurat det, å ta noe helt spesielt frem, når en kamp virkelig betyr noe. Drogba er også slik som Ossie var; – gjerne daff og doven, i en kamp mot Wolverhampton en regnfull og mørk onsdag kveld tidlig i sesongen, men med full skjerpings i de avgjørende storkampene mot slutten av sesongen. På samme måte som vi husker Ossie sin scoring i FA Cupfinalen mot Leeds 29/4-1970, husker vi Drogba sin scoring i FA Cupfinalen mot United 19/5-2007.

Kom igjen, Drogba – ”come up and see me, make me smile, or do what you want, run on wild”

Takk for praten, og ha ei riktig god blå helg!

Eirik

PS! Ingen Inge Andersen har vært her så langt i alle fall. Da møtes vi sikkert også neste fredag.

PS! Har du lyst å se den fantastiske scoringen til Peter Osgood i finalen 29/4-1970, så kan du se på denne videoen. Her kan du se alle målene fra denne spennende kampen. Legg merke til Charlie Cook sin utrolige forsering med ball, før han sender den målgivende pasningen til Ossie.

PS! Har du ikke sett og hørt Steve Harley & Cockney Rebel spille sin klassiker ”Make me smile”, kan du se og høre ham på denne videoen. Lyrikken til låten finnes her også, og den vises i tillegg fortløpende mens Steve spiller. Syng gjerne med, men husk at en Akevitt Porter fra Haandbryggeriet hører med.

PS! Steve Harley & Cockney Rebel spiller for øvrig på Rockefeller fredag 18/6-10.

PS! Jeg tar sjansen; – og viser deg et bilde av etiketten (engelsk versjon) på en flaske Akevitt Porter fra Haandbryggeriet. Bilde av etiketten kan bare brukes til undervisningsformål heter det; – så når du ser det, så husk å si ved en kontroll, at du kun har lært litt om livets gleder.