Ossie's corner

“Ok so you’re Wayne Rooney…..

That don’t impress me much! So you got the looks but have you got the touch”

?

?

Jøss, der er du igjen. – Er det virkelig fredag igjen, allerede? — Hører du at jeg sitter og synger med Shania Twain på hennes ”That dont impress me”? – Ja, jeg koser meg. Det var stort å slå Spartak Moskva på tirsdag. Jeg hadde ikke ventet det så bra. For noen nydelige mål. Zhirkov scoret akkurat slik Osgood gjorde det mot Arsenal i 1974 i FA-cupen. Zhirkov hadde en fortreffelig balanse i riktig øyeblikk, og skjøt på hel volley i krysset, utagbart for keeper. Så får vi en maktdemonstrasjon på 2-0 av Essien og Anelka sammen, når Anelka scorer; – en maktdemonstrasjon av nettopp de to, som vel skuffet litt borte mot Villa forrige helg.

Suverent!

Jeg tar av meg hatten for disse prestasjonene. Jeg tar av meg hatten for gjennom-føringen av hele kampen; – ja, jeg tar av meg hatten for dette flotte blå laget vårt. I tillegg hadde vi en rekke gode ungdommer på reservebenken i Moskva, – og noen kom innpå og spilte godt.

Hvor ble det av superlativene fra Alsaker og Bohinen?

At de ikke var der; – at de snakket om “negrer” i Hønefoss i stedet, sier du – er det mulig? – Er den Dressmanngjengen i TV2-studio helt gæren eller? – Jeg har jo lagt merke til at alle i TV2-studio nå har litt mørkere dress enn tidligere. Skjønner jo at det er trist for dem dette med Liverpool. Phil Thompson fikk jo nesten studio for seg selv forrige helg, og han var jo helt fra seg av sorg for sitt Liverpool.

Tenk så lett det er å gå på jobben for Dressmanngjengen når alt bare er som før. – Tenk hvor mye anstrengelser det fører til for Dressmanngjengen, når Liverpool ikke gjør det bra. De aner jo ikke noe om de andre lagene som spiller. Det må jo være helt forferdlig. Selvfølgelig kan de berge seg ved å se på skattelistene til de som eier klubbene. Der finner de jo alltids en askeladd som de kan si noe pent om. De sitter sikkert og kjeder vettet av seg, i et varmt, klamt TV-studio nesten hele helga.

Vi er imponert i dag – på en fredag, men ikke av Wayne Rooney. – Nei, han har virkelig stelt det til for seg selv. Vårt kjære Chelsea blir nevnt som et mulig nytt lag for Wayne. Siden journalistene helst vil skrive det samme som journalistene rett ved siden av (effektivisering kalles det), blir det jo ganske lett å skrive at Chelsea er interessert, når en storspiller skal skifte klubb. Det blir et slags tilværelsens uutholdelige letthet.

Så lett er det, at det er uutholdelig; – er du ikke enig?

Men, Rooney – skulle du komme til oss, så skal du være velkommen. For et rykk, for en innsats, for en teknikk, og for en lojalitet mot ditt lag du kan vise, når du virkelig vil. Akkurat nå er du mediaelitens stor skurk, og det lover jo godt. Enhver spiller som greier å stå imot ”The Establishment”, blir som regel veldig god etter hvert. ”Medgang avslører lastene, motgang dydene” sa en gang den kjente maleren Francis Bacon.

Vi tar imot Wolverhampton hjemme i morgen. Wolves har spilt bra så langt i sesongen, men det har gitt dårlige resultater. Nå gjelder det for oss å være konsentrert, og ikke undervurdere noen. Etter en lang reise helt til Moskva midt i uka, så gjelder det å komme i ordentlig gjenge igjen. Den viktigste kampen er ikke den du nettopp har spilt, men alltid den neste du skal spille.

Kampene mot Wolves i 60- og 70-åra, forbinder vi først og fremst med noen gråe tåkeaktige kamper i gjørma i Midlands. Imidlertid glemmer vi ikke så lett en kamp i nyere tid. Den 27/3-2004 spilte vi mot Wolves på Stamford Bridge. Melchiot scora allerede etter 4 minutter for oss, og vi følte oss sikre på seier tidlig i denne kampen. Så utlignet Wolves etter 22 minutter, slik at det stod 1-1 ved pause. Tror du ikke Wolves gikk opp i 1-2 i det 57. minutt, og kampen var plutselig helt snudd. Stemningen ble noe trykket av dette på Stamford Bridge; – skulle vi virkelig tape hjemme mot Wolves?

Da gjorde Ranieri noe lurt. Han satte inn Jimmy Floyd Hasselbaink i stedet for Geremi. Det snudde kampen for oss den lørdagen. Først så scoret Lampard til 2-2 i det 70. minutt, før Jimmy Floyd satte i gang showet med et ekte hat trick – sitt 100., 101., og 102. ligamål – i det 70., 77., og 90. minutt.

Jimmy Floyd Hasselbaink; – vi glemmer deg ikke, vi glemmer deg aldri!

Vi glemmer ikke dine mange flotte mål, vi glemmer ikke hvilken kraftkar du var på banen, og vi glemmer ikke dine knallharde skudd med bein som så ut som tømmerstokker. Du var vel den eneste som i din tid, kunne matche den frisparkhastigheten Alex nå har. Vi glemmer heller ikke at du lot være å feire en scoring, da du scoret for Charlton mot oss, da du senere kom tilbake til Stamford Bridge som Charltonspiller.

Selv om du hadde en fortid fra Leeds, så godtok vi deg med en gang da du kom til oss. Din selvtillit, ditt flotte fotballego, ditt blåe kraftuttrykk på banen, og dine mange “perler” av noen mål for oss, gjorde det enkelt å glemme at du en gang hadde spilt for Leeds. Egentlig så ligner vel Wayne Rooney litt på deg, men vil vi evt. glemme at han kom fra United, hvis han skulle komme til oss nå i januar?

Ja, kan vi glemme at en spiller kom fra Leeds, da kan vi glemme at en spiller kom fra United også.

I kveld gleder jeg meg på en skikkelig sterk bitter (barley wine) fra bryggeriet Brakspear i Oxfordshire. Det er en Brakspear Triple. Det er triple av alt i denne alen; – triple humle, triple malt, triple bitterhet og triple alkohol (7,2 %).

Jeg kommer til å synge med Shania Twain (mens jeg enda husker teksten – NB!7,2 %) når hun synger: ”Don’t get me wrong, yeah I think you’re alright”, mens jeg tenker på Dressmanngjengen i TV2-studio, på Wayne Rooney, og på Wolves. Jeg fortsetter imidlertid ”But that won’t keep me warm in the midldle of the night”.

Nei, varm midt på natta blir jeg bare av Chelsea sitt fantastiske spill. Jeg ligger der med smilet på leppa; – John Terry starter angrepet vårt, og han spiller en kort pasning rett frem til Lampard; – men er det Lampard sin fot den nydelige foten der da? – Det er jo ikke Lampard sin fot det der; – den er jo ikke ute på banen, men oppe i senga mi? – og så nydelig! – Åh, men det er jo…………………..

Plutselig synger jeg videre ”ohwooh – I think I am special, ohwooh – I think I am something else”.

Måtte du ha en ypperlig blå helg!

Eirik

PS! Jeg gjør oppmerksom på at jeg ikke har noen hatt.

PS! Kos deg med mange flotte Chelseamål (også av Jimmy Floyd Hasselbaink) på Youtube her

PS! Se og hør Shania Twain synge ”That dont impress me” her

PS! I dag viser vi hvordan Wolvesfan gjør gode gjerninger før kampene for at det skal gå bra for laget. Her er en Wolvesfan som kjører kona og elskerinna på butikken:

Endelig!

Endelig; – det er like før vi får helg, og vi skal få se fengende flott fotball igjen. Lei av landslagsfotball du også? – Eller har du som meg, ikke sett på i det hele tatt? – Ja, da gleder vi oss svært til i morgen. Vi drar til Birmingham for sein kamp (kl. 18:30) borte mot Aston Villa.

Glad du ikke har sittet innestengt i en gruve i noen måneder, kanskje? – Det er i alle fall jeg. – Tenk han gruvearbeideren som fridde tidligere i år, og fikk nei fra sin utkårede. Etter at han nå har sittet innestengt nede i gruven i et par måneder, har hun ombestemt seg, og har sagt ja.

”Isn’t it ironic – don’t you think” som Alanis Morisette synger så flott om i sin klassikerlåt ”Ironic”.

Jeg synes det passer i dag, fredag – etter to ukers faste på flott blå fotball, at vi tar med oss Alanis Morisette og sangen “Ironic” her i Ossie’s corner. Hennes sang er så uhøytidlig, så glad og ufarlig, og så frisk, og gir dine urasjonelle følelser en sjanse til å synes. Du som har sittet og stått, så fornuftig og flott gjennom hele uka; – nå kan du bare hoppe rundt på et ben, og synge: ”champions, champions, champions”.

Du har lov! – ”Vi må gi litt faen her i livet, vi må være litt kameratar”, sier forfatteren Ragnar Hovland det så fint.

Og så skal våre blå – vårt blåe topplag – spille en toppkamp borte mot Aston Villa i morgen.

En sur scoring mot oss i 1979

En gammel spiller som alltid blir intervjuet mye når vi spiller mot Aston Villa, er vår gamle storspiller Kenny Swain. Han spilte nemlig både for oss og Aston Villa i sin karriere. Jeg husker godt vår kamp mot Aston Villa på Villa Park 28/4-1979. Kenny Swain spilte da for Aston Villa, og dette var hans første kamp for dem mot sine gamle lagkamerater i Chelsea. Aston Villa vant 2-1, og vår flotte tidligere blåe Kenny Swain scoret et av målene for Aston Villa; – mot oss.

Surt var det!

Jævlig surt var det!

Kenny Swain kom som ungdom til klubben vår, og spilte for oss i perioden 1973 til 1978. Han var en sabla god ving, men han kunne også spille både som spiss og på midtbanen. Hans toppsesong for oss var sesongen 1976/1977 da Eddie McCreadie var vår manager. Vi rykket rett opp igjen den sesongen etter å ha rykket ned sesongen før. Kenny Swain utgjorde sammen med Steve Finnieston, en meget målfarlige spissduo for oss. De to scoret da hele 40 mål til sammen i bravursesongen 1976/1977.

Eddie McCreadie trakk seg overraskende som manager etter den sesongen, og en ny bølgedal startet opp for oss som varte til langt ut på åttitallet. Tidlig i 1978 oppdaget Kenny Swain at han ikke var i vår førsteelver lenger, og han ba derfor om å bli satt på transferlista. Aston Villa kjøpte ham straks for en billig penge, og Kenny Swain ble omskolert der til en svært offensiv vingback. Kenny ble så ligamester med Aston Villa i 1981, og sesongen etterpå – i 1982- ble han Europacupmester med dem. I 1983 ble han kjøpt av Brian Clough til Nottingham Forrest, og han var nær ved å vinne Europacupen for dem også.

”Isn’t it ironic – don’t you think” synger Alanis Morisette, slik det den gangen passet for Kenny Swain. Fra å bli utelatt i vår førsteelver (som skulle rykke ned igjen året etterpå), til heder og ære på øverste toppnivå i Europa med Aston Villa, var det som skjedde Kenny. ”And life has a funny way of helping you out, when you think everything’s gone wrong” synger Alanis. Kenny spilte aktivt helt til han var 39 år og 281 dager. Når media i dag igjen spør ham om hvem han holder med i kampen mellom Aston Villa og oss i morgen, så vil han helt sikkert ikke svare på det. Han har de samme følelser for begge klubbene, men han forteller imidlertid mer enn gjerne om de fine årene han hadde hos begge.

Vi stoler på Mikel

I morgen blir det spennende å se om vi er blitt satt tilbake på grunn av landskampene. Kampen mot Aston Villa på Villa Park i morgen, blir en av de tøffeste bortekampene vi skal spille i år; – og det dessverre rett etter en landskamppause. Mange av våre spillere sliter med skader, og andre er litt mentalt trøtte etter å ha reist langt i forbindelse med landskampene.

Himmel, – dette blir spennende.

Kjempespennende blir det; – jeg gleder meg som en liten unge, – jeg mener jeg gleder meg som Alanis Morisette når hun synger med en vanvittig energi: ”It’s a free ride when you’ve already paid”.

Mye vil avgjøres i morgen på om vi får ballen til å gå i et høyt tempo, og at vi ikke taper dueller mot svært fysisk robuste Villa-spillere. Viljen til å vinne må være der i hele laget vårt. Viljen til å vinne krever at noen autoriteter som Essien og Mikel går foran med et godt eksempel, og drar med seg – pumper vilje inn i gjennom sine knallharde taklinger og flotte fremspill i lengderetningen – de andre litt mer slitne spillerne våre.

Mikel vi stoler på at du er i drivet i morgen!

Fredag kveld med Riggwelter

Når jeg kommer hjem i dag skal jeg finne frem en Black Sheep Riggwelter. Dette er en mørk kompleks ale som virkelig vil gi fredagen min en tyngde. Med sin mørke farge og sin nærmest lukt av nybrent kaffe, er dette en riktig øl for å kunne slå Aston Villa borte. Black Sheep er et utrolig fargerikt bryggeri langt nord i Yorkshire. Riggwelter er det sterkeste og bitreste ølet deres. Ordet riggwelter er et ord som brukes der i Yorkshire, for en sau som har falt slik at den ikke kan reise seg igjen.

Ahhh…. fredag med Riggwelter, du deilige fredag!

Jeg elsker fredager. – Du har forstått det, sier du.

Men jeg elsker denne fredagen ekstra mye fordi vi har hatt fotballferie, og fordi vi skal ut i en toppkamp borte mot Aston Villa i morgen. Jeg ser fredagens friske, kalde, duggvåte Riggwelter foran meg, jeg ser spillerne våre som forbereder seg på morgendagens kamp på treningsfeltet vårt på Cobham, og jeg ser for meg Alanis Morisette synge sin ”Ironic”. Sangen hennes passer så godt til alt dette; – den passer så godt til mine følelser akkurat nå, når alt dette skjer for meg innenfra og ut, i mitt behov for å hvile og virkelig leve (ikke overleve, men leve); – og den passer akkurat nå, når du er her på besøk igjen, min venn.

Alanis synger slik vi alle kunne ha gjort en slik fredag. Vi nærmest hyler med henne innvendig når hun helt vanvittig uredd, leken og livsglad synger fra refrenget ”It’s like rain on your wedding day”.

Du skal være som Alanis Morisette i kveld; – bare leve, slå ut håret, danse og synge. Du skal være deg i kveld, – og du vil oppleve at alle nær deg setter pris på din uperfekthet, dine rare bevegelser, dine rare lyder og ditt rare utseende; – fordi det gir dem deg, og da kan de være seg.

Enkelt, men likevel så vanskelig.

Du er god nok

Husk du er et geni. Jeg er sikker på at du mange ganger har ”scoret” i denne uka som har gått, men du greier ikke å la være å tenke på om det var godt nok.

Det var godt nok!

Punktum!

Glem ikke gruvearbeiderene i Chile, så glade de var. Glem ikke at du må komme deg opp av ”mørket” en gang iblant du også. Fredagen er til nettopp for det; – for lyset. – Husk; – skulle du falle om å bli liggende i din indre frie eller ytre utagerende livsutfoldelse (noe som kan skje alle), så vet du at du kommer deg opp igjen med å drikke Black Sheep Riggwelter.

Fucking, – hvor var jeg. Jeg legger ut slik til deg, at jeg helt glemmer kampen vår. Drakter, skjerf og capser må være på plass, du – selve godbiten kommer i morgen.

Endelig!

Vi vinner 4-0 borte mot Aston Villa i morgen.

God helg!

Eirik

PS! Himmel morsan; – nå må du styre deg med det derre håret jeg ikke har. Jada; – jeg kan ikke slå ut håret!

PS! Morsan vil ha inn en protokolltilførsel i dag igjen:”Bannskap høre ikke hjemme i denne corneren, og jeg beklager på vegne av min sønn hans voldsomme uttrykksformer som blir tilkjennegitt her. Jeg kan si at dette er ikke noe han har etter meg, men etter sin far”.

PS! Farsan vil ha inn denne protokolltilførselen: ”Det hans mor sier her om at min sønn har sin voldsomme uttrykksform etter meg, er faen meg ikke sant”.

PS! Liverpool er vel kanskje solgt, kanskje ikke solgt, kanskje solgt, kanskje ikke solgt, kanskje solgt, kanskje ikke solgt, kanskje solgt, kanskje ikke solgt, kanskje solgt, kanskje ikke solgt.

Skal de spille kamp på søndag?

Som Alanis Morisette synger Liverpoolspillerne: ”It’s like ten thousand spoons when all you need is a knife”, men de kan trøste seg med:”Life has a funny, funny way of helping you out”.

PS! Drillo med sin velkjente taktikk om å ødelegge for andre, skal visstnok ha nektet at en gate i Oslo ble oppkalt etter seg. Han fikk ikke høye nok fartsdempere i gata.

PS! Unnskyld, gaten.

PS! Se og hør Alanis Morisette slå ut håret med sin ”Ironic” i en bil en sen høstdag med litt lett snøvær – her.

PS! Det er ikke lett å være Liverpoolfan i disse dager. De amerikanske “oksene” er ikke bare lett og hanskes med: