Ossie's corner

Skal vi virkelig ikke spille kamp i helga? – Skal vi ikke spille før på mandag kveld?

Faen også!

Dette var en strek i regninga; – at det er mulig å utsette en kamp til helga er helt over; – og helt til mandag kveld. Jeg er ikke noe glad for det. Vi er ikke gode mandag kveld på en litt vinterlig bane oppe i Bolton. Det er fart på kula som er vår styrke. Det er slett ikke kamp mot et svært fysisk Boltonlag, langt nord i England, en januarkveld, som er vår store “force”; – jeg frykter rett og slett for dette. Dette har alltid vært vårt store problem; – slike sene kamper som foregår på en mandag; – en mandag da alt humøret normalt er borte etter en deilig helg, da alt finmaskineri og grovmaskineri svikter; – og vi alle nikker forsiktig på hode til hverandre, og sier: ”om litt er kaffen klar”.

Faen også!

Jeg gidder ikke bannes flere ganger nå. De kan høre oss den ledende medie- og kultureliten. Det er kun mennesker med god retorikk, som teller “der i gården”; – et godt menneske er et menneske med god retorikk, mener de. De er heldigvis så opptatt med denne Ameliesaken akkurat nå, at de har ikke tid å surfe etter slike som meg på nettet. Bare noen ord fra Harald Stanghelle og Marie Simonsen, og så er de i gang. Anne Holt støtter straks opp om saken, med å lese høyt på Oslo City fra sin nye bok “Mordet på Reto Rikke”. Jørn Hoel og Herborg Kråkvik holder gratis støttekonsert i Lørenskog kirke, og synger duetten: ”Elsk meg like inn i reto rikken”. Hva tror du for et apparat disse personene hadde satt i gang dersom de hadde hørt meg bannes slik. De hadde fått meg innesperret rett og slett. Personer som meg, med halvdårlige kunnskaper og et begrenset ordforråd, er de som er farlige for samfunnet, mener de – du syns du hører dem du også, hva?

Nei, da er det heldigvis godt, at det er bare du og jeg som er her inne.

Vi gleder oss selvfølgelig til nok en nydelig fotballhelg (til tross for den gjengen i TV2-studioet), men vi ergrer oss litt over at vår kamp ikke går før på mandag. Vi blå er ”litt på sporet” igjen etter at vi vant mot Blackburn, og Bolton er ikke i sin beste form. Imidlertid trenger vi nå å bevise at vi kan vinne to kamper på rad; – og da måtte selvfølgelig denne ”andre seierskampen” bli en bortekamp mot Bolton; – på en mandag midt i januar.

Jeg kunne ha sagt ”faen også” enda en gang, men siden morsan følger så godt med her inne, tror jeg at jeg lar det være. Bolton er et lag vi har møtt mange ganger gjennom historien vår. 30/10-1937 spilte vi mot dem hjemme, og resultatet ble uavgjort, med hele 5-5. Vi hadde flere store stjerner på laget vårt i 1930-åra. De kom fra mange kanter av England til London for å prøve lykken i storbyen. ”The Glamour boys” ble de ofte kalt på den tiden, men dessverre manglet det på ”consistent play” fra dem, og vi vant liksom aldri noe. Kanskje var det Londons natteliv som fristet for mye for disse landsens guttene når de kom til storbyen, og at dette gikk ut over deres prestasjoner på fotballbanen.

I mål på laget vårt mot Bolton i 1937 hadde vi Englands målvakt Vic Woodley. Han var en kjempegod keeper for oss gjennom mange år (selv om han denne kvelden slapp inn hele 5 mål). I angrepet hadde vi en av våre største spisser gjennom tidene Georg Mills. Georg Mills scoret et mål for oss i dette målrike oppgjøret. I løpet av karrieren sin hos oss spilte han 239 kamper og han scoret til sammen 125 mål. Georg Mills var den første som scoret over 100 mål for oss. Han er også den siste av våre goalgettere som har scoret hat trick mot Liverpool (noe som i disse dager er vel verdt å gi litt oppmerksomhet).

En annen spiller hos oss på den tiden (som ikke spilte i hjemmekampen mot Bolton i 1937) var Dick Spence. Han vare en lynrask, teknisk god, ving (kunne brukes både på høyre og venstre side) som ikke ga seg med sin aktive karriere før han var 39 år og 57 dager gammel. Sin siste kamp spilte han mot nettopp Bolton 13/9-1947, og resultatet i den kampen ble uavgjort 1-1. Både Georg Mills og Dick Spence spilte kun for oss i sine aktive lange karrierer, og begge ble trenere i klubben vår etterpå. Hele livet deres ble Chelsea, og det er godt også å kunne minnes dem litt for den fantastiske lojale, fine blåheten deres.

Jeg begynner å glede meg til kamp igjen selv om det først er på mandag. I dag har jeg tenkt å by deg på en meget prisbelønt pale ale fra Timothy Taylor. Det er deres 4 ganger CAMRA – prisbelønte Landlord. Noen kaller den en pale ale, mens andre kaller den en best bitter. Skillet mellom de to aletypene er vanskelig å forstå, men det er i alle fall et svært friskt, godt balansert, og smaksrikt øl.

Kampen vår på mandag blir meget spennende; – kanskje enda mer spennende enn Blackburnkampen sist helg (og det sier ikke så lite; – jeg måtte nesten slå av TV’n på slutten da vi enda ledet bare 1-0)! Jeg har som sagt ikke noen god følelse for vår kamp mot Bolton, som spilles på en mandag i Bolton i januar; – men den skal spilles, og vi får prøve ”å stå han av”. Det ser ut til at vi har de fleste av våre spillere kampklare (heldigvis er ikke Steven Pienaar med i troppen for oss), og vi må jo ikke glemme vår 2-0 seier der oppe 30/4-2005, da vi vant vårt første ligamesterskap siden 1955.

Det var en stor dag, det – men den kampen ble riktig nok ikke spilt på en mandag, og det var ikke i midten av januar. Som du hører; – pessimisten i meg er stor i dag, men desto mer må vi satse, og desto mer må de blå guttene vår slåss de også. Når ”mandagsmørket” senker seg en januar dag, da er de fleste av oss litt mismodige; – men da er det ”commitment, commitment, committment” som teller: ”Come on you blues.”

En ny pint Landlord, kanskje? Yepp; – vi gir oss aldri; – vi kan da virkelig slåss vi også. Tross alt vet våre blå gutter om dette; – at alt er vanskelig på en mandag (heldigvis også for Bolton), at det er en halvdårlig vinterpreget bane der oppe, at Bolton er et fysisk godt lag, og at Bolton vil kjempe til siste ”blodsdråpe”. Vi bryr oss ikke om stilkarakterer nå; – kun tre blå poeng er det som teller.

Måtte det beste laget Chelsea vinne!

God blå helg; – min kjempegode blå venn; – og takk for besøket.

Eirik

PS! Siden vi ikke spiller kamp før på mandag, spiller jeg en lang flott melodi for deg i dag. Det er den utrolig vakre ”Blinded by the light” med Mannfred Mann’s Earth Band fra 1970-åra. Kos deg med låten, og nyt den vakre sangen til Chris Thompson. Låten er laget av Bruce Springsteen (fra hans første plate) som en countrylåt, men den ble rocket opp (og gjort skikkelig kjent) av Mannfred Mann’s Earth Band.

PS! Bestemødre må være litt forsiktig under øldrikking, og her ser dere hvorfor:

PS! Morsan sier at jeg hermed er gjort arveløs igjen, men som tidligere sagt: ”jeg bryr meg ikke mye om gods og gull”. Det eneste som teller i samfunnet nå er jo et rikt ordforråd og en god presentasjonsteknikk.

PS! Morsan sier at jeg heller ikke vil arve et godt ordforråd og en god presentasjonsteknikk.

PS! Morsan sier at det eneste jeg arver er ei krimbok av Anne Holt. Den handler om en lesbisk sosialantropolog som skyter sin vakre kjæreste som er en asosial filantropologistudent (på det åttende året) (???) (Vet ikke om hun er asosial på det åttende året, om hun er lesbisk på det åttende året, om hun er filantropolog på det åttende året, eller om hun er student på det åttende året; – det er visst det som er plottet i boka).

PS! Ja, jeg forstår det; – jeg er virkelig blitt arveløs.

PS! Jeg vet jeg sa god helg, men ha ei trivelig fin helg!

Står hovmod endelig for fall?

Liverpool er jo nærmest i ”fritt fall”, selv om de har de mest fantastiske fans, den flotteste stadion, de flotteste pubene, de flotteste………; – ja, de har rett og slett de beste menneskene som spillere, som manager, som styre og som fans (særlig de norske).

Vi, – vi blå, vi var de slemme fra vestkanten av London; – de ekle, de dumme, de rare; – det var det vi var. Vi var ikke egentlige fotballfans i det hele tatt. Var det ikke det han sa direkte på norsk TV formannen i den norske supporterklubben til Liverpool under vår første sesong med Mourinho. – Du husker Mourinho, vel? – Ja, han som vant to ligamesterskap på rad for oss; – du husker det; – ”back to back” som det kalles der borte i England. Og hvor lenge er det siden Liverpool greide det, 30 år? 40 år? eller 100 år? – Ja, ikke at det er 100 år siden Liverpool vant ligaen, det vet jeg – men det bare føles slik. Kanskje vi skal minne formannen for den norske Liverpoolfansen om hva hovmod egentlig er.

Hovmod er ifølge ordboka: overdreven stolthet, ringeakt for andre.

Du norske supporterformann; – nå står det som dere har der (hovmod); – for fall. Med så dårlige resultater, et lag som spiller så dårlig, og med den syvende far i huset (han som henger i det lille hornet på veggen) som manager (Dalglish er jo så liten at han fint får plass i et slikt horn), så er det ikke bare hovmodet dere mister. En lur mann sa til meg en gang: – du skal hilse på alle din veg ”oppover” på en måte som gjør at de hilser på deg når du kommer ”nedover” igjen.

Jeg er ikke på noen måte ondskapsfull altså, ikke i det hele tatt; – jeg synes nærmest litt synd på Liverpool, når de nå har skjært skikkelig til beinet i sin voldsomme nostalgi, og hentet en gammel helt fra 20 år tilbake (det føles igjen som det er 100 år) frem igjen som en reddende engel. Egentlig er vel det å få Liverpool på ”rett kjøl” igjen kun noe Mourinho kunne ha greid.

Mourinho, hold deg for faen der du er.

Jeg ønsker faktisk å by deg på en øl fra Liverpool i dag; – en best bitter som heter FA fra bryggeriet Cains i Liverpool. – Hva FA betyr? – Ikke om jeg vet. Bryggeriet har latt dette stå åpent, men mange mener at det er en forkortelse for: ”Fuck All” (ikke så langt unna vår sang ”Fuck them all”, hva) – du kan bruke den samme tonen, både når du drikker og synger FA. Det gjør det jo veldig praktisk. Vi kan jo drikke dette Merseyside-ølet i dag rett før Merseyside-”slaget” (Liverpool-Everton) skal stå på søndag. La oss i alle fall støtte bryggeriet i Liverpool; – særlig når vi dermed helt legalt kan synge ”Fuck them all”.

Om ikke vi skal spille kamp?

Om andres ulykke er så mye verdt, at jeg helt har glemt vår kamp? – Nei da – jeg har ikke glemt den; – vi er ikke i toppform vi heller. Du husker sikkert det. Imidlertid var det stort å slå Ipswich 7-0 i FA-cupen forrige søndag; – særlig når Arsenal tapte for dem i Ligacupen onsdagen etterpå. Vi er forhåpentligvis kommet på sporet, på sporet av noe, på sporet etter et eller annet (skjønner ikke hvorfor jeg blander Jernbaneverket inn her?). Blackburn burde være greie å slå på hjemmebane, men en vet jo aldri.

Er det slutt på ”The bad moment” for oss, eller er det ikke?

Den 21/9-1998 reiste vi til Blackburn og slo dem 4-3. Det var dramatikk det. Midtstopper Frank Leboeuf var med for oss den gangen, og han scoret faktisk et mål for oss i denne kampen. Vi slapp inn tre mål, og Frank var som vanlig ikke sikkerheten selv, defensivt. Manager for Blackburn i den kampen var Roy Hodgson, men ikke lenge etterpå fikk han sparken der, etter at Blackburn hadde hatt den samme utviklingen da som Liverpool har nå. De andre målene våre mot Blackburn 21/9-1998 scoret Zola (1) og Tore Andre Flo (2).

Heldigvis har vi spillere i dag som er sikrere i sitt forsvarsspill enn det Frank Leboeuf var, men samtidig var han en kreativ kraft Frank, som vi mangler nå; – og han hadde ”commitment” så det holdt; – der gikk den blå skjorta uten på alt, og det ble gitt nærmere 200 % i hver kamp. Ingen kunne slå en pasning over 40 m slik som Frank Lebouef, og det savner vi. Når lagene legger seg godt bakpå mot oss, trenger vi denne svært lange, hurtige, presise pasningen forover, som kan sette et forsvar totalt ute av spill; – rett og slett fordi – de da ikke rekker å etablere seg i forsvar selv så forsiktige som de er.

Nyt fredagskvelden med en Cains FA (ikke si til noen hva FA er forkortelse for), og så stiller vi mer enn vanlig spent til kamp i morgen mot Blackburn. Vi lar bare ganske enkelt Liverpool være Liverpool i helga, og vi lar Kenny Dalglish være Kenny Dalglish (hvem andre kan han egentlig være? Kevin Keegan? Ian Rush?), og så konsentrer vi oss heller om vår blå kamp. Hovmod står alltid for fall. Det finnes selvfølgelig ikke noen fotballfans som er bedre enn andre fotballfans, fordi vi alle er ekte mennesker med en vanvittig entusiasme, et vanvittig ”commitment” til vårt lag, og vi har alle vår feil og mangler. Respekt for hverandre skal vi ha, uansett om vi er fan av Bury eller Arsenal.

Himmel, så korrekt jeg er blitt da. Ok; – det er ikke helt det samme å være fan av Bury eller Arsenal som av Chelsea altså (bra Eirik, jeg begynte en stund å bli redd for at du hadde fått jobb som prest i den norske kirke. Da kunne vi vel fort fått en ny Geliussak).

Litt artig var det at Blackpoolfansen sang til Kenny Dalglish: ”you are sacked in the morning, you are sacked in the morning””. Historie er nå en gang bare historie, og livet kan kun leves i nuet. Livet er blått; – livet er Chelsea; – åh, som vi gleder oss til kamp igjen i morgen.

Skål da du; – er det ikke en nydelig best bitter; – litt mye humle kanskje, eller er det noe scousersk over den som vi ikke liker? Hvisk navnet på ølet du også: ”FA”; – hvisk: ”Fuck All”; – hvisk: ”Fuck them all”.

Forresten ikke hvisk; – skrik det ut; – rop det så høyt du kan; – det er jo fredag!!!

God helg!

Eirik

PS! Jeg er ”på farta” og skal holde et kåseri kalt ”Fancy a pint?” (om engelsk pubkultur med vekt på relasjonene til fotballkulturen) for Skjeberg Øllag. Litt musikk må du imidlertid ha, så jeg setter på Rihanna til deg nå før jeg går.

PS! Rihanna spiller her sin melodi ”Only Girl (In the world)”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Hvis vi spiller med den samme kraften som Rihanna synger med her i morgen, slår vi Blackburn 4-0.

PS! Kalou scorer ikke noen av våre mål!

PS! Ferreira har dratt hjem til Portugal. Han kom litt for sent frem, dessverre!”

PS! Vi må bare innrømme det. Merseyside-bryggeriet lager faen så godt øl. FA er jammen en flott best bitter, hva?

PS! Nå har jeg visst reist, eller…………………………………………

PS! Morsan sier at disse PS’ne mine er blitt rene tvangsnevroser. Kan du skjønne det? – Jeg liker jo ikke en gang roser.

PS! Hold deg til fatøl når du drikker Cains FA. Slik kan det nemlig gå hvis du drikker for mye flaskeøl: