Ossie's corner

Skal vi virkelig ikke spille kamp i helga? – Skal vi ikke spille før på mandag kveld?

Faen også!

Dette var en strek i regninga; – at det er mulig å utsette en kamp til helga er helt over; – og helt til mandag kveld. Jeg er ikke noe glad for det. Vi er ikke gode mandag kveld på en litt vinterlig bane oppe i Bolton. Det er fart på kula som er vår styrke. Det er slett ikke kamp mot et svært fysisk Boltonlag, langt nord i England, en januarkveld, som er vår store “force”; – jeg frykter rett og slett for dette. Dette har alltid vært vårt store problem; – slike sene kamper som foregår på en mandag; – en mandag da alt humøret normalt er borte etter en deilig helg, da alt finmaskineri og grovmaskineri svikter; – og vi alle nikker forsiktig på hode til hverandre, og sier: ”om litt er kaffen klar”.

Faen også!

Jeg gidder ikke bannes flere ganger nå. De kan høre oss den ledende medie- og kultureliten. Det er kun mennesker med god retorikk, som teller “der i gården”; – et godt menneske er et menneske med god retorikk, mener de. De er heldigvis så opptatt med denne Ameliesaken akkurat nå, at de har ikke tid å surfe etter slike som meg på nettet. Bare noen ord fra Harald Stanghelle og Marie Simonsen, og så er de i gang. Anne Holt støtter straks opp om saken, med å lese høyt på Oslo City fra sin nye bok “Mordet på Reto Rikke”. Jørn Hoel og Herborg Kråkvik holder gratis støttekonsert i Lørenskog kirke, og synger duetten: ”Elsk meg like inn i reto rikken”. Hva tror du for et apparat disse personene hadde satt i gang dersom de hadde hørt meg bannes slik. De hadde fått meg innesperret rett og slett. Personer som meg, med halvdårlige kunnskaper og et begrenset ordforråd, er de som er farlige for samfunnet, mener de – du syns du hører dem du også, hva?

Nei, da er det heldigvis godt, at det er bare du og jeg som er her inne.

Vi gleder oss selvfølgelig til nok en nydelig fotballhelg (til tross for den gjengen i TV2-studioet), men vi ergrer oss litt over at vår kamp ikke går før på mandag. Vi blå er ”litt på sporet” igjen etter at vi vant mot Blackburn, og Bolton er ikke i sin beste form. Imidlertid trenger vi nå å bevise at vi kan vinne to kamper på rad; – og da måtte selvfølgelig denne ”andre seierskampen” bli en bortekamp mot Bolton; – på en mandag midt i januar.

Jeg kunne ha sagt ”faen også” enda en gang, men siden morsan følger så godt med her inne, tror jeg at jeg lar det være. Bolton er et lag vi har møtt mange ganger gjennom historien vår. 30/10-1937 spilte vi mot dem hjemme, og resultatet ble uavgjort, med hele 5-5. Vi hadde flere store stjerner på laget vårt i 1930-åra. De kom fra mange kanter av England til London for å prøve lykken i storbyen. ”The Glamour boys” ble de ofte kalt på den tiden, men dessverre manglet det på ”consistent play” fra dem, og vi vant liksom aldri noe. Kanskje var det Londons natteliv som fristet for mye for disse landsens guttene når de kom til storbyen, og at dette gikk ut over deres prestasjoner på fotballbanen.

I mål på laget vårt mot Bolton i 1937 hadde vi Englands målvakt Vic Woodley. Han var en kjempegod keeper for oss gjennom mange år (selv om han denne kvelden slapp inn hele 5 mål). I angrepet hadde vi en av våre største spisser gjennom tidene Georg Mills. Georg Mills scoret et mål for oss i dette målrike oppgjøret. I løpet av karrieren sin hos oss spilte han 239 kamper og han scoret til sammen 125 mål. Georg Mills var den første som scoret over 100 mål for oss. Han er også den siste av våre goalgettere som har scoret hat trick mot Liverpool (noe som i disse dager er vel verdt å gi litt oppmerksomhet).

En annen spiller hos oss på den tiden (som ikke spilte i hjemmekampen mot Bolton i 1937) var Dick Spence. Han vare en lynrask, teknisk god, ving (kunne brukes både på høyre og venstre side) som ikke ga seg med sin aktive karriere før han var 39 år og 57 dager gammel. Sin siste kamp spilte han mot nettopp Bolton 13/9-1947, og resultatet i den kampen ble uavgjort 1-1. Både Georg Mills og Dick Spence spilte kun for oss i sine aktive lange karrierer, og begge ble trenere i klubben vår etterpå. Hele livet deres ble Chelsea, og det er godt også å kunne minnes dem litt for den fantastiske lojale, fine blåheten deres.

Jeg begynner å glede meg til kamp igjen selv om det først er på mandag. I dag har jeg tenkt å by deg på en meget prisbelønt pale ale fra Timothy Taylor. Det er deres 4 ganger CAMRA – prisbelønte Landlord. Noen kaller den en pale ale, mens andre kaller den en best bitter. Skillet mellom de to aletypene er vanskelig å forstå, men det er i alle fall et svært friskt, godt balansert, og smaksrikt øl.

Kampen vår på mandag blir meget spennende; – kanskje enda mer spennende enn Blackburnkampen sist helg (og det sier ikke så lite; – jeg måtte nesten slå av TV’n på slutten da vi enda ledet bare 1-0)! Jeg har som sagt ikke noen god følelse for vår kamp mot Bolton, som spilles på en mandag i Bolton i januar; – men den skal spilles, og vi får prøve ”å stå han av”. Det ser ut til at vi har de fleste av våre spillere kampklare (heldigvis er ikke Steven Pienaar med i troppen for oss), og vi må jo ikke glemme vår 2-0 seier der oppe 30/4-2005, da vi vant vårt første ligamesterskap siden 1955.

Det var en stor dag, det – men den kampen ble riktig nok ikke spilt på en mandag, og det var ikke i midten av januar. Som du hører; – pessimisten i meg er stor i dag, men desto mer må vi satse, og desto mer må de blå guttene vår slåss de også. Når ”mandagsmørket” senker seg en januar dag, da er de fleste av oss litt mismodige; – men da er det ”commitment, commitment, committment” som teller: ”Come on you blues.”

En ny pint Landlord, kanskje? Yepp; – vi gir oss aldri; – vi kan da virkelig slåss vi også. Tross alt vet våre blå gutter om dette; – at alt er vanskelig på en mandag (heldigvis også for Bolton), at det er en halvdårlig vinterpreget bane der oppe, at Bolton er et fysisk godt lag, og at Bolton vil kjempe til siste ”blodsdråpe”. Vi bryr oss ikke om stilkarakterer nå; – kun tre blå poeng er det som teller.

Måtte det beste laget Chelsea vinne!

God blå helg; – min kjempegode blå venn; – og takk for besøket.

Eirik

PS! Siden vi ikke spiller kamp før på mandag, spiller jeg en lang flott melodi for deg i dag. Det er den utrolig vakre ”Blinded by the light” med Mannfred Mann’s Earth Band fra 1970-åra. Kos deg med låten, og nyt den vakre sangen til Chris Thompson. Låten er laget av Bruce Springsteen (fra hans første plate) som en countrylåt, men den ble rocket opp (og gjort skikkelig kjent) av Mannfred Mann’s Earth Band.

PS! Bestemødre må være litt forsiktig under øldrikking, og her ser dere hvorfor:

PS! Morsan sier at jeg hermed er gjort arveløs igjen, men som tidligere sagt: ”jeg bryr meg ikke mye om gods og gull”. Det eneste som teller i samfunnet nå er jo et rikt ordforråd og en god presentasjonsteknikk.

PS! Morsan sier at jeg heller ikke vil arve et godt ordforråd og en god presentasjonsteknikk.

PS! Morsan sier at det eneste jeg arver er ei krimbok av Anne Holt. Den handler om en lesbisk sosialantropolog som skyter sin vakre kjæreste som er en asosial filantropologistudent (på det åttende året) (???) (Vet ikke om hun er asosial på det åttende året, om hun er lesbisk på det åttende året, om hun er filantropolog på det åttende året, eller om hun er student på det åttende året; – det er visst det som er plottet i boka).

PS! Ja, jeg forstår det; – jeg er virkelig blitt arveløs.

PS! Jeg vet jeg sa god helg, men ha ei trivelig fin helg!