Ossie's corner

I know we
could live tomorrow. 
But I know I live today,
 I know we could live tomorrow. 
But
I don’t think we should wait! No. (Fra “Live Tomorrow” med Laleh)

Helvete!

Hva er dette for noe? At vi liksom slipper inn et mål helt på
slutten av en kamp når vi bare leder 1-0, og det er ikke første kampen det skjer denne sesongen. Mot Fulham borte ble 0-1 til 1-1 i det 80. minutt; – er det
mulig? Liten bane visste vi at det var der, og når ballen ikke går fort nok i
laget vårt; – så må det kjempes, det må fightes, det må kriges…..

Hvem faen glemte å fortelle det til Meireles og Ramires før kampen på mandag?

Vi skulle hatt Joey Jones tilbake på laget på mandag. Det
var kar som sloss, det – han ga alt, og vel så det. Han var årets spiller på
laget vårt i 1983, og det etter at han tidligere hadde spilt for Liverpool.
Skeptisk som vi var på ham da han kom; – kan det komme noe godt fra det scouserlaget?
– Neppe, tenkte vi – men der skulle vi ta feil (vi tar ikke feil ofte, red
anm.). Joey Jones viste seg som en
skikkelig blå fighter (det kan blått bli folk av oss blå, skal jeg si deg).
Hans hilsen med knyttneven før kampene til oss, varslet alle hva som ville
komme.

Vi elsket Joey Jones!

Joey Jones var noe av de blåeste vi har hatt gjennom historien
vår. Joey utsatte ikke en duell, Joey kastet seg inn i alle dueller med
mannsforakt, Joey brettet opp armene selv om det regnet og det var kaldt, og
han ga absolutt alt for oss som sto der skjeggløs, jenteløs, pengeløs, og poengløs på den blå tribunen, – dæven, vi var bra glad i deg, Joey!

Vi rykket opp med
Joey Jones, vi fikk tilbake vår verdighet med Joey Jones, og vi begynte på
tilbakereisen mot toppen igjen med Joey Jones.

Takk, Joey (unnskyld de blå tårene).

Det er jo fredag, og vi skal ha oss en øl, og alt mulig (hva
det mulig enn er? Jeg er mest opptatt av ølen). Vi skal spille mot Tottenham i
semifinalen i FA-Cupen på Wembley på søndag, og vi skal spille mot Barcelona i
semifinalen i CL på onsdag.

Topp, hva?

I dag foreslår jeg at vi drikker en old ale. En kamp mot
Spurs på selveste Wembley bringer frem mange gode minner, og fortjener en gammel og tradisjonsrik ale. Gales Prize Old Ale er fra 1920-årene, og den ble
laget av Gales bryggeri ut i Hampshire. I 2005 ble dette bryggeriet kjøpt opp av
Londonbaserte Füllers, og mot all forventning har Füllers valgt å videreføre
bryggingen av Gales Prize Old Ale. Denne alen blir modnet på et fat i ganske
lang tid, og den tar dermed til seg noe av smaksrikdommen i fra eiketønnene.
Obs, obs – den er jævlig sterk; – den er på hele 9% (når den ble brygget hos
Gales kunne den bli på opptil 12%).

Er den ikke god?

I det flotte gulaktige ølskummet i toppen av glasset her, kan
du kanskje se bilder fra en litt spesiell uke i midten av mars i 2002, da vi
slo Tottenham 4-0 i to kamper på rad, med tre dagers mellomrom. I 6. runde av
FA-Cupen 10. mars vant vi 4-0 borte på White Hart Lane (Gudjohnsen scoret to
mål), og vi vant 4-0 hjemme i ligaen 13. mars (Hasselbaink scoret hat-trick).

Det var tider det, skål!

En som spilte i begge de to kampene for oss, var unge Frank
Lampard. På mandag borte mot Fulham scoret han sitt 150. mål. Som
midtbanespiller på det aller øverste nivået i fotball, har han altså scoret og
scoret i kamp etter kamp i sesong etter sesong. ”Gammel” sier de at Lampard er,
men han løper og scorer fortsatt, slik at det kan bli noe skamfullt å være
fotballekspert noen ganger når Lampard spiller (noe lett tilbakelent ser jeg at
de sitter ekspertene der i TV-studio, de virker rett og slett litt gamle og
slitne). Det som er morsomt nå med Lampard, er at han også spiller godt (og
scorer) i fra en mer defensiv rolle på midtbanen (sammen med Mikel). Lampard
viser klasse for tiden (ikke minst sist mot Fulham), og det ser ut som om han
må bære den største børa på midtbanen vår i de nærmeste viktige dagene, for at
denne sesongen skal bli noenlunde vellykket.

En annen spiller som spilte for oss mot Tottenham i disse
flotte marsdagene i 2002, var keeper Carlo
Cudicini. Han gjorde noen supre kamper i mål for oss det året, og han ble
derfor også årets spiller i 2002. Litt synd at han vil sitte på reservebenken
til Tottenham på søndag (måtte du forbli der hele kampen på søndag, Carlo –
bare for etter kampen, å måtte trøste dine nye medspillere. ”Synd” dere blir slått
ut).

“The moon
is dancing among the clouds
and, my knees are shaking, 
and my dreams are braking,
 but
I know I live. But I know I live, today (Fra “Live Tomorrow” med Laleh).

Kampene kommer svært ofte (nesten to i uka) for oss nå
fremover til sesongslutt. Det er all grunn til å tro at det ikke er mulig for
oss å bli både blant de fire beste i ligaen, vinne FA-Cupen og vinne Champions
League.

Det er imidlertid fredag, det er en blå kveld, det er en blå
ale i glasset ditt og i mitt; – vi skal møte Tottenham på Wembley, og vi skal
møte Barcelona hjemme.

Alt; – absolutt alt, er mulig; – husk Joey Jones!

Pust blått godt ut i kveld, kos deg, og nyt denne modne
sterke og livgivende drikken. Du kjenner det blå blodet strømme gjennom dit hode
og kropp når du drikker denne majestetiske, mektige alen – og det bruser,
kjenner du det – det bruser i hele deg, det er liv i deg, du – akkurat nå lever
du.

Ha ei fortreffelig god helg!

Eirik

PS! Sitat på veggen i puben Churchill Arms i Notting Hill i
London: ”If they don´t serve beer in heaven, then I´m not going”.

PS! Duffy Daugherty: ”Football isn’t a contact sport, it’s a collision sport. Dancing is a
contact sport.”

PS! Barcelona på onsdag. På tide å finne frem danseskoene
igjen.

PS! Artig “vinkling” på temaet oppvarming fra fotografen.

PS! La oss se og høre den iransk-svenske
artisten, perfeksjonisten, og kunstneren Laleh synge sin ”Live Tomorrow”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

“Whoever invented football should be worshipped as a God” Hugo Sanches

27/3-12 Benfica-Chelsea 0-1. Torres får ballen ved midtstreken helt ute på høyre side, han har Benficabacken i ryggen, han mottar ballen i en sakte bevegelse, demper den helt «død», snur seg lynkjapt, rykker med ballen som en antilope forbi på utsiden av Benficabacken bare noen cm fra sidelinja, har full kontroll på ballen, løper mye hurtigere med ballen enn Benficabacken uten ball, forserer i et enormt tempo mot Benficamålet, skrår litt innover på banen (Benficabacken har nå allerede sendt inn søknad til NAV), Torres kommer helt ned litt til høyre for Benfica sin 16m, og han legger en nydelig kontrollert pasning mellom to andre Benficaforsvarere til Kalou rett foran mål; – og Kalou setter den enkelt inn i mål.

Skål, sier jeg bare – det er snart påske.

Morsan tar kontroll

Morsan er rasende for tiden, så vi får prate stille i dag. Jeg har mottatt et brev fra Helsedirektoratet om at jeg på grunn av stadig skriving om øl, og ikke om brennevin og vin (som er mer «riktig»), så har jeg ikke anledning til å delta i TV-programmet Nytt på nytt i NRK i to år. Passelig straff, synes jeg – det bryr meg ikke en tøddel at jeg ikke får delta der. Men morsan, ser du – for henne er dette et totalt nederlag. Opptatt som hun er av at den staute poiken skal få en karriere, er hun svært misfornøyd med denne straffen for meg.

«Eirik» sa hun da jeg fikk brevet, – «dette er en tragedie. Du sitter bare og leser matematikk og kjemi, og snakker om Chelsea og dette forferdelige ølet, når du kunne ha deltatt i Paradise Hotel, slik at du også en gang i fremtiden kan kunne delta i Nytt på nytt». «Jammen», sa jeg – «jeg har ikke behov for disse jentehistoriene direkte på TV. Jeg er ikke interessert i å delta der hjernetom og full på vin». Morsan startet å gråte, og hun snakket som en foss i tåretåka om hvor dum jeg var som ikke hørte på henne. «Gutten min» sa hun – « du kan da ikke ha noen nytte av kunnskaper om ditt og datt, du blir jo ikke noe kjendis av det. Det er jentehistorier du trenger, dersom du skal gjøre karriere i dag. All slags kunnskaper er gammeldags i dag; – hva skal vi med det, vi har jo både iPad og google».

Morsan var nesten utrøstelig der hun stod. Hun minnet litt om en Lysebakken som nettopp hadde lest om sine udåder i VG, og så skulle intervjues på Skavlan om hvor viktig det er for en leder å være en god rollemodell. Jeg måtte trøste morsan litt, og sa at jeg skulle prøve å gjøre ingenting i morgen, ikke sitte og lese, men drikke en hel flaske «Upper Ten», deretter stå utenfor huset vårt i morgen kveld med buksa nede på knærne, og rope noe jævlig i fylla, og håpe på at en full jente eller to dukket opp.

Hun roet seg heldigvis etter det.

«Some people tell me that we professional players are soccer slaves. Well, if this is slavery, give me a life sentence» Bobby Charlton

Du skjønner at det ikke er rart at bilde av Torres og Kalou sitt flotte, perfekte mål kommer opp og opp igjen i mitt hode.

Var det ikke morsomt å se på; – du likte det blå målet der, tipper jeg – du også.

Prøvde å se litt på Milan-Barcelona onsdag, men fant fort ut at den five-a-side fotballen til Barcelona ikke er morsom å se på i det hele tatt. Pepe Guardiola gikk i går ut i media og klagde på at gressmatta var for dårlig. Rart han ikke klaget over at de brukte målstenger i hver ende av banen også, når de stort sett hadde klart seg med kjegler på en 20 kvadratmeters område midt på banen.

Aston Villa i morgen. Det blir igjen spennende så det holder. Dette er en kamp vi må vinne for stadig å kunne være i posisjon for å kunne bli blant de fire beste, og dermed få CL-deltagelse neste år også. I samme kamp i 1966 slo vi Aston Villa 6-2, og vår største målscorer gjennom tidene Bobby Tambling scoret 5 mål i den kampen. Det hadde vært moro om Torres hadde gjort det samme i morgen. Han har helt sikkert den samme kapasiteten som Tambling hadde, men har manglet flaksen til nå. Imidlertid er det imponerende så uselvisk som han er, Torres – han hadde neppe sett det store i å delta i Paradise Hotel. Kunstner er han, Torres – en fotballkunstner som vi tålmodig har ventet på skulle komme i en slik form som han er i nå (der tok du feil, AVB – da du begynte å sammenligne ham med Sheva, og da du sa det, tenkte ledelsen i Chelsea straks på hvor lite drakter de egentlig solgte med AVB på ryggen).

Kos deg med god blå fotball i påska. Hver kamp resten av sesongen blir som en cupfinale, og ikke minst gleder jeg meg til returkampen mot Benfica på onsdag før Skjærtorsdag. I ligaen har vi Aston Villa borte i morgen, så Wigan hjemme påskeaften, og deretter Fulham borte 2. påskedag.

Er det ikke deilig?

Ha en skikkelig god blå påske, og håper du får en flott blåfarge i ansiktet etter noen nydelige dager med blå himmel.

Eirik

PS! Skulle det bli sol og mye gult i påska, så husk at du utvendig allikevel blir blå, fordi det utvendige av deg, alltid bare er et speilbilde av det innvendige i deg (du ser deg jo ikke selv utenfra)…… (?)

PS! Jeg har ikke drukket til nå.

PS! Kan ikke se at morsan er inne nå. Jeg kan derfor anbefale deg en nydelig vårøl i dag. Det er bryggeriet Sharp i Cornwall (kjent for sin flotte Doombar) som nettopp har presentert sin versjon av en pilsner. Den heter Sharp’s Pilsner og passer ypperlig til den vårlige stemningen fremover.

PS! Faen, morsan er her – nei, morsan jeg står ikke helt naken i fylla oppe på taket i morgen kveld bare for å komme med i Paradise Hotel, og dermed kvalifisere meg til å komme i Nytt på nytt etter at karanteneperioden fra Helsedirektoratet er opphevet.

PS! Ikke faen, morsan – det skal du bli blå for.

PS! Du, – du bør kjapt skifte over til en annen side der du sitter, hun kan begynne å slå med kopptua, og gudene vet hvem hun kan treffe da. Du kan risikere å få ødelagt både tastatur og skjerm.

PS! Himmel, før du stikker – sa jeg god påske?