Ossie's corner

Jeg sover ikke helt godt enda.

Det var overveldende på tirsdag kveld. Vi ble vitne til et historisk fotballdrama, og en blå bragd helt utenom det vanlige; – vi ble spilt helt tilbake på egen 16m, Cech kastet seg stort sett over alt mellom målstengene, John Terry ble utvist (rettmessig), Messi bommet på straffespark, Drogba spilte venstreback (helt nydelig; – Alves kom ikke forbi en gang), Lampard og Ramires samarbeidet om et av de flotteste målene denne sesongen (vippen fra Ramires – himmel….), og Torres avgjorde det hele på overtid med en nydelig runding av keeper og en enkel scoring (slik han ikke har greid det tidligere denne sesongen).

Da dommeren blåste av kampen holdt jeg på å klemme livet ut av morsan (morsan satt og så på noen gamle episoder av Nytt på Nytt, og var lei seg for Liverpool. Liverpool spilte akkurat da mot Nottingham Forrest i den noe ukjente bygdeturneringen ”Back to the Eighties” i en liten bygd utenfor Nottingham). Morsan overlevde så vidt mitt voldsomme blå favntak, og hun bemerket tørt at måtehold var tingen også i fotball. Jeg hoppet opp og ned i en slags blå ekstase, og kjente små blå gledestårer strømme ned over kinnene i mitt blå ansikt.

Snufs!

Det var litt av en kveld (egentlig så er ikke den kvelden over for meg enda). Det er derfor nesten litt for tidlig å snakke om kampen mot QPR i helga, men det nærmer seg jo, og vi skal slå dem også. Sjansen for å bli spilt helt tilbake på egen 16 m mot dem på Stamford Bridge er i alle fall liten (prosentvis i klassen med en lettøl, muligens).

Kong Drogba hadde på en måte bestemt at vi skulle slå Barcelona på tross av mediaeliten. Han brydde seg rett og slett ikke om Dagbladet eller Arild Stavrum. Tenk det – han brydde seg ikke om hva Arild Stavrum mente; – helt konge, hva? Flott var det å se Kong Drogba ”shake hands” med Messi etter kampen. To av verdens flotteste fotballspillere som hadde vært med å lage dette fantastiske minneverdige fotballdramaet for oss, tok hverandre helt enkelt i hånda etter kampen.

Alle lag ville ha blitt spilt tilbake på egen 16m på Camp Nou i en semifinale i Champions League.

Men vi greide å gå videre til slutt (etter all den dramatikken; – selv Viasatstudioet lot seg rive med en stund, før pliktene (og pengene) igjen kalte på dem), vi kjempet som noen løver (det skulle være en spøk forrige fredag at vi hadde alliert oss med en dyrepark for å stoppe Messi), og vi vant til slutt på Torres sitte flotte løp fra egen banehalvdel, hvor han runder keeper perfekt, og setter ballen i mål.

Det var et av de stolteste blå øyeblikk jeg har hatt i mitt blå liv.

Er det ikke flott hvordan spillerne våre i dette seiersøyeblikket, helt spontant og åpenlyst delte gleden med oss fans (som vanlig var vår fans bortgjemt øverst mellom en sving og langside på enorme Camp Nou).

Før jeg griper til tårene igjen i egen selvhøytidelighet, finner jeg heller frem en øl til oss. Siden dette er en skikkelig blå fredagskveld skal du få en meget tradisjonsrik og gammel flaske IPA. Det er en Worthington´s White Shield. Denne gode IPA´n er brygget siden 1820, og det er en såkalt bottlecondiotened ale. Det vil si at den siste modningen skjer på flaska, og den kan modnes der i hele tre år. Dette er en meget fruktfrisk ale på smak med en passe godt balansert bitterhet i ettersmaken. Den ligner litt på Marston´s Pedigree på mange måter, men det er brukt noe mer humle.

På søndag er det altså hjemmekamp mot QPR. Vi husker alle det begredelige tapet borte mot dem i oktober i fjor; – med to av våre utvist, og med rasismeanklagen mot John Terry etterpå. QPR vil nok få en svært tøff velkomst på Stamford Bridge i dette lokaloppgjøret, og etter det som skjedde i kampen i oktober. Vi får allikevel håpe at det blir en skikkelig god kamp.

Så lenge finalen i CL ikke er spilt enda, må vi fremdeles kjempe for å bli blant de fire beste. QPR ligger i nedrykkssonen, og har da også svært mye å spille for. Spørsmålet er om den siste tidens dramatiske begivenheter mot Barcelona, kan føre til en både fysisk og mental trøtthet for våre blå. Da vil det bli vanskelig mot QPR. QPR er normalt et svakt bortelag, men Stamford Bridge er vel ikke egentlig helt borte, for laget fra vårt naboområde Shepherd Bush. Noen av våre sentrale spillere vil imidlertid ikke få spille CL-finalen, og de vil vel forhåpentligvis da være ekstra motivert for de siste viktige ligakampene (og for å få en plass på laget på Wembley neste helg).

Håper du liker ølet, at du er på topp igjen på søndag, og at du da støtter vårt lag i et meget vanskelig lokaloppgjør på Stamford Bridge. Nyt de blå stundene, nyt våren (selv om det regner), og nyt at det er fredannnnn……

Deilig, hva?

Helmaks, Egon – ha ei nydelig helg!

Eirik

PS! Forfatter Arild Stavrum gir nå ut en fagbok i retorikk: “Ingen god arrogant retorikk uten et arrogant kroppsspråk”

PS! Den kommersielle formidlingen av fotball i dag, må av hensyn til størst salgbarhet på kortest mulig tid, basere seg på en enkel generell menneskelig grunnregel om at: ”materialforvalteren i Mandalskameratene er det gode menneske, mens direktøren i Real Madrid er det dårlige menneske”. Dette er godt beskrevet i bloggen ”Seriøst – Øyvinds greier” i innlegget ”Ordliste for fotballidealister”.

PS! Mandalskameratene har ansatt Arild Stavrum som ny materialforvalter.

PS! Ingen (ikke en gang mediaeliten) kan ta fra oss den blå gleden. Her blir noen på puben Brogan (like ved Fulham Broadway) “litt” glad når Torres scorer det avgjørende målet:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Her er noen til på en annen pub like i nærheten (The Olde Ship Pub) som også blir “litt” glad akkurat da:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Tenk deg Arild Stavrum på det samme tidspunktet.

PS! Jeg ser du smiler så nydelig blått nå.

PS! Skjenk deg gjerne litt mer øl før du går; – og igjen god helg!

I can’t believe life’s so complex, When I just wanna’ sit here and watch you undress (Fra “This is Love” med PJ Harvey)

Blå himmel, blå skyer, blå regndråper, blå sol (ok, ok, den er gul, jeg vet det) – du, det er vår, det er en viktig kamp mot Arsenal i morgen, det er en viktig kamp mot Barcelona på tirsdag (det er bare viktige kamper fremover), det er fredag, vi har godt øl, vi har………………..

Jeg er virkelig i fyr og flamme i dag.

Tror jeg skjenker oss en øl med det samme. Og, ja hvorfor ikke en øl som står i stil med den formen vi føler i dag. Ja, for du er vel oppspilt og svært fornøyd for tiden, du også? Her skal du få smake Haandbryggeriet´s Fyr & Flamme. Det lille norske mikro-bryggeriet i Drammen har laget en nydelig IPA. Flotte kritikker har de fått for dette ølet langt utenfor de norske grensene.

OBS! Den er bitter, virkelig bitter. Her er det ikke spart på humle (litt forsiktig akkurat når du svelger, så skal det gå bra…..?)

Hvor var jeg når du kom, egentlig?

Jo, du – var det ikke festlig mot Tottenham på søndag? Og var det ikke topp mot Barcelona på onsdag? I den første kampen var det et blått fyrverkeri av et spill, og i den siste kampen var det også et blått fyrverkeri; – ikke av spillet, men av spenningen (tror jeg må skaffe meg noe beroligende til returkampen på tirsdag).

Drogba, den Drogba – for en personlighet; – hvordan er det mulig å ha en ”hel hær” av et fotballag inne i seg? God var han mot Tottenham (vi husker enda godt rykket, og skuddet på det første målet vårt), men mot Barcelona bar han et helt blått lag både fysisk og psykisk på sine skuldre. Drogba styrte angrepsspillet vårt, Drogba styrte forsvarsspillet vårt, Drogba styrte dødballspillet vårt (også Barcelona sitt), og Drogba hadde regien i dramaet på Stamford Bridge; – ja, også Barcelona sitt spill, styrte Drogba på en måte; – hver gang de fikk til noe spill som kunne være truende, ble det stopp i spillet, og Drogba var mildest talt da i søkelyset, slik at Barcelonaspillerne nærmest mistet motet hver gang det så ut til at de kunne få til noe.

Jo, da – medieeliten likte Drogba dårlig, selvfølgelig – men slik har det alltid vært for oss i Chelsea.

Våre personligheter (som for eksempel Kong Osgood) har ikke vært likt, men så skal det også noe til, at formidlerne som ikke-personligheter, skal sette pris på å formidle en sjelden stor personlighet sine prestasjoner helt i verdensklassen. De vil jo helst være i søkelyset selv, formidlerne – og de kan ikke fordra de personlighetene som ikke gir ”penger i kassa” til dem selv. Rune Bratseth som foruten at han trodde at det var Malouda og ikke Kalou som kom inn for oss i 2. omgang (og det i en semifinale i CL), er mest mulig opptatt av å formidle så ærlig som mulig; – og faller da stadig i den fellen at han formidler fra sine egne følelser, og ikke fra kampen (muligens interessant for ham, men ikke for oss).

Det er ikke bare Drogba som skal ha ære for prestasjonene i de siste kampene våre. Hele laget spiller så flott at det er en fryd (Fyr & Flamme; – skål). Cahill, Ramires og Cole spilte glimrende på onsdag, men det var et helt blått lag som vant; – et lag med enorm seiersvilje og innsats blandet med erfaring, ungdommelighet, disiplin og taktisk smarthet.

Vi må bare ta av oss den blå hatten for dette laget (jeg skjønner at de som ikke har blå hatt, ikke lar seg imponere, men hvem faen bryr som om de som ikke har blå hatt). Er det egentlig noen annen mulighet til å slå Barcelona enn å ligge så kompakt defensivt? Milan prøvde jo å presse dem høyt, men vi så hvordan det gikk. Nei, å la våre spillere ligge nærmere hverandre enn de utplasserte kjeglene Barcelona bruker når de trener; – det tror jeg er det beste våpenet mot dem.

Vi skal være glad vi ikke ser Barcelona i kamp hver helg. Det tror jeg hadde blitt kjedelig. Å se et lag som bare vil ha ballen hele tiden, er like kjedelig som å se et lag som ikke vil ha ballen i det hele tatt (les det norske landslaget). Disse ”overdrivelsene” tar dramaet ut av kampene, og da blir det fort kjedelig å se på. Drogba hadde ikke giddet å spille på Barcelona. Nei, Drogba vil alltid være helten i storyen, og det skal vi være glade for. Så får vi leve med media som hele tiden fra en litt mer tilbakelent posisjon (med litt pizza og brus) i studio, vet hvordan det egentlig kan og skal gjøres.

Even in the summer, even in the spring. You can never get too much of a wonderful thing (Fra “This is Love” med PJ Harvey)

Arsenal borte i tidligkamp i morgen.

Jeg ser det på deg, du nesten skjelver litt ved tanken; – kan dette fortsette? Kan vi bare ta seier etter seier? Vi er inne i et godt ”spor” nå, og spillerne våre har fått selvtillit. Slik var det ikke i fjor da vi spilte mot Arsenal. Vi hadde hatt dårlig flyt i de tre siste kampene før vi møtte dem, og vi tapte da 3-1. Ikke hadde vi noen god kamp hjemme mot dem i høst heller. Da tapte vi 5-3, og det ble begynnelsen på vanskelighetene vi fikk under Andre Villas-Boas. I morgen kommer vi til Emirates og er i flytsonen så til gangs.

Håper du liker ølet. Har ikke sett at du har gjort en eneste grimase når du har svelget, og det betyr at du er en tøffing; – en blå tøffing er du, – og du og du – som vi gleder oss til kampene fremover.

Up the blues!

Må du ha ei flott vårhelg.

Eirik

PS! Rune Bratseth mener at det var lett å ta feil mellom Malouda og Kalou. De er jo begge svarte, uttaler han i et intervju med avisa VG.

PS! VG mener at Rune Bratseth etter dette er inhabil, og ikke kan være kommentator hos Viasat. Et ektepar som bor i samme borettslag som Rune Bratseth i Trondheim, skal nemlig ha et adoptivbarn som er svart.

PS! Jan Åge Fjørtoft mener at Rune Bratseth ikke er inhabil. Han uttaler at det var hverken Malouda eller Kalou som kom inn for Chelsea i 2. omgang, men at det var Jimmy Floyd Hasselbaink.

PS! Er ikke Jimmy også svart?

PS! Det var da som svarteste……

PS! Morsan gjør oppmerksom på at dersom det kommer en PS til om denne saken, skal hun personlig sørge for at jeg blir strøket i manntallet.

PS! Står jeg i noe manntall? Teller de folk også de jævlan i Viasat?

PS! Det vil nå bli nedsatt en kommisjon som skal se på hvem som egentlig kom inn på Chelsea i 2. omgang. Det skal være like mange svarte og hvite i kommisjonen er det bestemt.

PS! Argentina er svært opptatt av at spillerne i en mur skal lyse av tøffhet og besluttsomhet.

PS! Chelsea skal ha sikret seg hjelp fra en dyrepark for å kunne stoppe Messi i returoppgjøret.

PS! Håper du har det fint, at du er i Fyr & Flamme, og at du koser deg når jeg nå setter på PJ Harvey med sin ”This is Love”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>