Blog Image

Ossie's corner

Om bloggen

Små blå lidenskapelige skråblikk på fotball, Chelsea, media-aktualiteter, øl, musikk - ofte i kåseriform; - i en "corner" laget til ære for Chelsealegenden - The King of Stamford Bridge - Peter "Ossie" Osgood.

Preston på Sidesporet

Fredagspraten 09/10 Posted on Thu, January 21, 2010 22:36:40

Tenk det er fredag igjen! Godt, hva? Denne fredagen gjør jeg et lite unntak, og avbilder en øl – den gamle høna – allerede i innledningen av bloggen min. Old Speckeld Hen har nemlig fått sin egen side på Facebook, og det må feires.

Den første samlingen til kamp på en pub siden Belfry ble nedlagt, hadde CSN på puben Sidesporet forrige lørdag mot Sunderland. Gjett om det ble fest; – 7-2, og et oppmøte på ca 30. Puben greide seg såpass bra, at vi fortsetter der også i morgen (senkamp) i FA-cupen mot Preston. Til i morgen har puben lovet nye TV-skjermer, og at London Pride skal finnes i deres ølutvalg. Lovende!

Å møte Preston borte i cupen etter storseieren vår med 7 mål forrige helg, blir ikke enkelt. Skjønt Preston har en heller dårlig sesong, og ligger helt nede på 17. plass i Championship. Imidlertid ”cup er cup” som det heter, og ingen steder er dette mer riktig enn i England. Vi har ikke spilt mange kamper mot Preston i nyere tid, siden de har ligget under oss nivåmessig gjennom mange år. To svært målrike og spesielle kamper har vi allikevel spilt på Deepdale i Preston før.

Den aller første kampen vi spilte borte mot Preston, var 14/12-1907 hvor vi vant 4-2. En av våre største måljegere gjennom tidene Georg ”Gatling” Hilsdon spilte på vårt lag da. Du kan lese mer om Georg Hilsdon i min fiksjon ”Værhanen på Stamford Bridge” på min hjemmeside. Som manager hadde vi den gangen David Calderhead. Han er den manageren som har sittet lengst hos oss noen gang. Calderhead var manager i hele 26 år (1907 – 1933). Blir den rekorden slått noen gang, tro – neppe. Den andre litt spesielle kampen for oss mot Preston på Deepdale, er kampen 19/12-1959 hvor vi vant 5-4. Ikke bare var det litt av et resultat med ni mål, hvor vi scoret akkurat bare et mål mer enn Preston; – men alle våre 5 mål i den kampen ble scoret av vår legende og storscorer Jimmy Greaves. Jeg ”kaster den hansken” fra Jimmy videre til deg, Anelka – før morgendagens kamp.

Å dra til Preston blir liksom nesten som å dra til Manchester. Ikke bare ligger byen i nærheten av Manchester (ca. 5 mil nordvest), men manageren til Preston heter også Ferguson. Ja, ikke med fornavnet Alex, og med ”Sir” foran altså (heldigvis for dommeren i morgendagens kamp). Nei, navnet er Darren Ferguson, og han er Sir Alex sin sønn. Forvent derfor ikke at gjestfriheten skal boble over når Darren møter vår Ancelotti og vårt lag i morgen. Preston var for øvrig et storlag da ligaen ble startet i England, og de vant ”The double” det første året ligaen ble spilt (1888/1889). Det kanskje litt spesielle med deres prestasjon den gangen var at de vant ligaen uten å tape, og at de ikke slapp inn et eneste mål da de vant FA-cupen. Også dette er det vel litt vanskelig å kopiere i nyere tid.

Vi gleder oss igjen til kamp, og til å ta turen til Sidesporet pub. Uka ligger nå etter hvert bak oss; – med sterke feider mellom Tevez og Garry Neville i media, supplert med TV-dekning av måneskinnsturer på ski for innsatte i fengselet i Stavanger, og stor mediedekning av bråk i skøyteleiren. Denne uka etterlater seg dermed et slags inntrykk om evig bråk rundt United, og av at det er bedre å sitte i fengsel enn å skulle delta i skøyteløp i OL i vinter.

Preston borte blir nok et svært tøft oppgjør, hvor Preston har alt å vinne og intet å tape. Den eneste spilleren på Preston som vi kjenner litt, er vel den gamle Liverpoolspilleren Neil Mellor. Himmel; – en Ferguson som manager, og en spiss med bakgrunn fra Liverpool — vi må bare vinne i morgen, gutter!

Skal du til Sidesporet i morgen, ta gjerne med deg noen Chelsea-effekter som puben kan pynte litt opp med. Ellers må jeg bare avslutte fredagspraten denne gangen med enda et bilde av en flaske Old Speckeld Hen. Du ser det samme som meg, hva – flaska er helt kald, akkurat slik den skal være på en fredag.

Åhhh….., for en fredag. Riktig god blå helg!

Eirik

PS! Jeg fant faktisk et bilde til av Old Speckeld Hen.

PS! Bare jeg nå ikke blir arrestert av Forbrukeombudet eller hva faen de nå heter, for at jeg reklamerer for øl. Gutter og jenter – dette ølet jeg viser bilder av her, skal selvfølgelig ikke drikkes. Forøvrig vil jeg gjerne være anonym. Hilsen Ukjent.



Sunderland

Fredagspraten 09/10 Posted on Thu, January 14, 2010 21:23:06

I morgen er det kamp. — Ja, vi håper iallefall det. Det må vel være slutt på avlysninger nå? Vi nærmer jo oss slutten av januar.

Forresten kamp; – hva er det? — Har du glemt hva det dreier seg om etter bare 14 dager uten kamp? — Du har vel fått med deg at både Arsenal og United har spilt kamp i mellomtiden, og at de greide bare uavgjort? — Selvfølgelig har jeg fått med meg at Liverpool er slått ut av FA-cupen. Det skulle bare mangle. Vi får ikke andre gleder enn de vi lager selv, og Liverpool ute av Carling Cup, ute av CL, ute av FA-cupen og langt nede på tabellen i PL. Hva mer godt kan det nye året bringe?

Jo, seier og pokaler til vårt blå lag, selvfølgelig!

Sunderland er motstander hjemme på Stamford Bridge i morgen kl. 16:00. Vi har ikke bare gode minner med Sunderland. Et av de tyngste øyeblikkene var lørdag 13/2-1985 da vi spilte mot dem på gamle Roker Park i Sunderland i semifinalen i Liga Cupen. Det var ikke ofte vi fikk se vårt kjære Chelsea på TV i de dagene, så kampen var en begivenhet av dimensjoner denne vinteren for oss blå. Det helt spesielle i denne kampen var at vår stjernespiller gjennom mange år Clive Walker nettopp hadde blitt solgt; – til akkurat Sunderland.

Clive Walker var en fantastisk ving på vårt lag i tiden 1975 – 1984. Hele 224 kamper spilte han for oss og han scoret 65 mål. Målene scoret han gjerne i våre store og viktige kamper (gjerne mot Liverpool), og han var derfor svært nær i våre blå hjerter.

I kampen mot Sunderland 13/2-1985 hadde han altså blitt solgt til Sunderland, og han spilte derfor på Sunderland mot oss. Ikke bare det; – vi tapte denne semifinalen 1-0, og det ble ikke noen finale på Wembley for oss. Vi fikk ikke sett Chelsea på TV en gang til denne sesongen i en cup-finale, slik vi hadde håpet så inderlig på.

Jeg glemmer faktisk ikke så lett hvor nedtrykt jeg var denne triste gråmørke lørdagen i februar i 1985. Både tapet mot Sunderland og det at Clive Walker spilte for dem og ikke for oss. Faen, tenker jeg enda. Skjønt Clive Walker er i dag tilbake i Chelsea som vert i Chelsea-TV og vert på våre hjemmekamper.

Ta en titt på en videosnutt fra kampen QPR-Chelsea Boxing Day i 1981. Her scorer Clive Walker for oss det første målet i en 2-0 seier. Legg imidlertid merke til at det var snø på banen i 1981 også. Som du vil høre og se, ble snøen ryddet den gangen av 30 fanger fra et nabofengsel. Hvis det blir snø i morgen så kan jeg garantere deg at de vil være gartnere alle som rydder snø på Stamford Bridge. Absolutt alt er mere profesjonelt idag, heldigvis.

Å vinne hjemme mot Sunderland nå vil gi oss et slags “overtak” igjen der på toppen av tabellen. Nå gjelder det på nytt å å benytte anledningen etter dårlige kamper for våre to hovekonkurrenter United og Arsenal. Avlysningen mot Hull gjorde at CSN ikke fikk prøvd ut ny kamppub forrige lørdag, og CSN prøver derfor på nytt møtestedet Sidesporet pub under kampen i morgen. Jeg vil oppfordre alle som kan til å møte der.

“We’ll keep the blue flag flying high!”

Riktig god helg!

Eirik



« PreviousNext »