Ossie's corner

7-2.

Gledesdreper, tenker jeg om meg selv, når jeg skriver overskriften til denne bloggen søndag kveld. Er det mulig ikke bare å være stormende fornøyd når vårt lag lager en oppvisning som dette i 90 minutter. For en spillerglede og for noen individuelle fotballprestasjoner alle på laget vårt viste igår.

For et fotballag vi har!

Lørdag ettermiddag ble en drømme-ettermiddag for oss blå! Natt til søndag drømte jeg hver og et av våre 7 mål opp igjen og opp igjen. Jeg behøver ikke å fortelle deg at jeg sovnet med et smil over mine blå lepper, og en liten aning blå i mitt hode, liggende i det fine blåe sengetøyet mitt.

Men; – det er et men: – vi fikk altså ikke mer enn 3 poeng selv om vi scoret 7 mål. Som Malouda sa etter kampen: “vi må bare glemme dette så raskt som mulig, trene hardt og godt i neste uke, og så forsøke å gjenta prestasjonen neste lørdag”. — Er det mulig å glemme denne seieren? spør jeg. Jeg tror ikke det, desverre. En slik boblende lekende spilleglede som gir så god uttelling, og et så godt resultat, vil gi alle spillerne en mental tilfredshet som ikke vil virke skjerpende under treningene i hele neste uke. Forventningen om at det skal gå like lett i neste kamp også, vil ligge der helt ubevisst; – noe som kan bli en stor utfordring når problemene i neste kamp melder seg.

Heldigvis er neste kamp en FA-Cupkamp. Jeg tror kampen borte mot Preston på lørdag vil bli en av de vanskeligste kampene denne sesongen for oss. Fordi, – spillerne vil ikke greie å glemme forrige kamp. Det er helt umenneskelig å glemme dette. Carlo Ancelotti vil stå for en av de største utfordringer i sin managerkarriere, når han skal nullstille laget etter en slik kamp.

Når jeg derfor går og legger meg denne søndagskvelden fremdeles glad og fornøyd, selvfølgelig – tenker jeg på det; – at vi fikk bare 3 poeng for denne seieren også, og hvordan skal laget kunne nullstille seg mentalt, for så å møte et fysisk sterkt kjempende Prestonlag borte; – et Preston som har alt å vinne og ikke noe å tape.

Du ser den!

Ha en riktig flott mandag, smilende fra øre til øre; – og ha ei kjempflott uke.

Eirik

I morgen er det kamp. — Ja, vi håper iallefall det. Det må vel være slutt på avlysninger nå? Vi nærmer jo oss slutten av januar.

Forresten kamp; – hva er det? — Har du glemt hva det dreier seg om etter bare 14 dager uten kamp? — Du har vel fått med deg at både Arsenal og United har spilt kamp i mellomtiden, og at de greide bare uavgjort? — Selvfølgelig har jeg fått med meg at Liverpool er slått ut av FA-cupen. Det skulle bare mangle. Vi får ikke andre gleder enn de vi lager selv, og Liverpool ute av Carling Cup, ute av CL, ute av FA-cupen og langt nede på tabellen i PL. Hva mer godt kan det nye året bringe?

Jo, seier og pokaler til vårt blå lag, selvfølgelig!

Sunderland er motstander hjemme på Stamford Bridge i morgen kl. 16:00. Vi har ikke bare gode minner med Sunderland. Et av de tyngste øyeblikkene var lørdag 13/2-1985 da vi spilte mot dem på gamle Roker Park i Sunderland i semifinalen i Liga Cupen. Det var ikke ofte vi fikk se vårt kjære Chelsea på TV i de dagene, så kampen var en begivenhet av dimensjoner denne vinteren for oss blå. Det helt spesielle i denne kampen var at vår stjernespiller gjennom mange år Clive Walker nettopp hadde blitt solgt; – til akkurat Sunderland.

Clive Walker var en fantastisk ving på vårt lag i tiden 1975 – 1984. Hele 224 kamper spilte han for oss og han scoret 65 mål. Målene scoret han gjerne i våre store og viktige kamper (gjerne mot Liverpool), og han var derfor svært nær i våre blå hjerter.

I kampen mot Sunderland 13/2-1985 hadde han altså blitt solgt til Sunderland, og han spilte derfor på Sunderland mot oss. Ikke bare det; – vi tapte denne semifinalen 1-0, og det ble ikke noen finale på Wembley for oss. Vi fikk ikke sett Chelsea på TV en gang til denne sesongen i en cup-finale, slik vi hadde håpet så inderlig på.

Jeg glemmer faktisk ikke så lett hvor nedtrykt jeg var denne triste gråmørke lørdagen i februar i 1985. Både tapet mot Sunderland og det at Clive Walker spilte for dem og ikke for oss. Faen, tenker jeg enda. Skjønt Clive Walker er i dag tilbake i Chelsea som vert i Chelsea-TV og vert på våre hjemmekamper.

Ta en titt på en videosnutt fra kampen QPR-Chelsea Boxing Day i 1981. Her scorer Clive Walker for oss det første målet i en 2-0 seier. Legg imidlertid merke til at det var snø på banen i 1981 også. Som du vil høre og se, ble snøen ryddet den gangen av 30 fanger fra et nabofengsel. Hvis det blir snø i morgen så kan jeg garantere deg at de vil være gartnere alle som rydder snø på Stamford Bridge. Absolutt alt er mere profesjonelt idag, heldigvis.

Å vinne hjemme mot Sunderland nå vil gi oss et slags “overtak” igjen der på toppen av tabellen. Nå gjelder det på nytt å å benytte anledningen etter dårlige kamper for våre to hovekonkurrenter United og Arsenal. Avlysningen mot Hull gjorde at CSN ikke fikk prøvd ut ny kamppub forrige lørdag, og CSN prøver derfor på nytt møtestedet Sidesporet pub under kampen i morgen. Jeg vil oppfordre alle som kan til å møte der.

“We’ll keep the blue flag flying high!”

Riktig god helg!

Eirik