Ossie's corner

Hei igjen – hvordan har du det? — Jeg ser du smiler. Hva annet kan man i disse dager som Chelseafan. Spillet er bare helt utrolig. Pasningssikkerheten er kjempegod og balltempoet er svært høyt; – så høyt at vi for tiden slår alle. Jeg kan ikke se at noen kan slå oss slik vi spiller nå.

Burnley, sier du – det lille nyopprykkede laget der oppe i Lancashire; – kan det slå oss på lørdag? Hva tenker du på, sier nå jeg. Har de slått Manchester United der oppe på Turf Moor i år? Og de har slått Everton, og spilt uavgjort der mot både mot Aston Villa og Arsenal, sier du – det er jo imponerende. Men har de ikke nettopp mistet den manageren de hadde i disse kampene?

Jeg nikker allikevel litt til deg; – jeg skjønner hvor du vil. Turf Moor er en intim liten bane med et enormt støttende hjemmepublikum. Tradisjonen sitter liksom i veggene på denne banen selv om de ikke har vært noen storklubb i de senere årene. Noen av oss kan godt huske deres elegante midtbanespiller på 1970-tallet Martin Dobson. En drivende sterk og god midtbanespiller var han – på et lag vi ofte på den tiden hadde store problemer med. I dag er Martin Dobson assistent for deres nye manager Brian Laws. Faktisk var Martin Dobson som hele tiden har vært direktør for Burnleys ungdomsakademi, deres manager i den lille tiden mellom at Owen Coyle sluttet og Brian Laws overtok. Han fikk imidlertid ingen kamper i denne perioden.

Burnley er en av tre klubber i England som har vunnet alle fire divisjonene. I morgen i senkamp (18:30) skal våre blå løpe ut på Turf Moor for å spille mot Burnley. På tribunen skal et utrolig fanatisk hjemmepublikum møte vårt trofaste fantastiske The Shed til duell i sang og i støtte av lagene. Det kan bli uforglemmelig. Du kommer garantert til å merke og høre det selv i TV-sendingen. Både Ancelotti og Terry brukte tid i sine ”notes” i kampprogrammet mot Birmingham, til å rose den flotte støtten laget fikk fra oss fans borte mot Preston. Særlig imponerende var nok den solidariske aksjonen for Liverpool’s Benitez kalt ”Blues for Rafa” med den kraftfulle sangen ”We want you to stay”.

Kan vi måtte slite mot Burnley lørdag kveld på Turf Moor? Kan liten tue velte stort lass? — Ja, det er ikke første gangen det skjer i tilfelle.

Vårt blå lag er helt sikkert godt forberedt på kampen i morgen. De vet hva det gjelder, og det hersker neppe noen tilbakelent innstilling blant spillerne. Dette blir – som vanlig i alle PL-kampene: tøft. Vårt lag flyter imidlertid på en medgang; – ja, alt flyter, spillet flyter, utnyttelse av sjanser flyter, det flyter i overtallighet 2 mot en i alle situasjoner ute på banen på grunn av den vanvittige bevegligheten. — Og våre spillere får det til – nesten hele tiden; – det oser av selvtillit, individuelle høye prestasjoner og samhandlingsprestasjoner på øverste hylle.

Det er en fryd å se på! Det er nesten som et orkester som spiller det uendelig populære hovedtema i Moldau gang etter gang. Når vi hører det verket, vet vi at det kommer kjedeligere partier også. Vi frykter litt; – når kommer det i vårt spill? Ikke noe tre vokser inn i himmelen heter det.

Men nå også med Drogba tilbake?

Hvem faen skal egentlig ut av laget vårt fra kampene mot Birmingham og Sunderland når Drogba i morgen er tilbake?

Spenningen og lidenskapen er der igjen som du forstår: fredaggggggggggg. — Vi skjønner at ikke noe tre vokser inn i himmelen, vi skjønner at liten tue kan velte stort lass, vi er klar over den vanskelige intime bortebanen Turf Moor er; – men vi skal slå dem allikevel. For vi er et bedre lag, rett og slett!

Fredag, fredag, fredag – det er ganske snart helg. I kjøleskapet hjemme står et par flotte flasker Bishops Finger. Bishops Finger har tatt patent i EU på å være Kentish Strong Ale, akkurat som Champagne har patent på det å være Champagne. I statuttene for patentet på Bishops Finger i EU, står det at ølbryggingen kun kan startes på en fredag, og at selve oppstarten av bryggingen kun skal utføres av bryggerimesteren selv.

Hva kan da passe bedre på en fredag enn kald flott Bishops Finger?

Gled deg blå til kampen i morgen, og ha ei suverent flott helg.

Eirik

PS! Dæven hvis Eidur går til Tottenham!!!!!!!!!!!

Tenk det er fredag igjen! Godt, hva? Denne fredagen gjør jeg et lite unntak, og avbilder en øl – den gamle høna – allerede i innledningen av bloggen min. Old Speckeld Hen har nemlig fått sin egen side på Facebook, og det må feires.

Den første samlingen til kamp på en pub siden Belfry ble nedlagt, hadde CSN på puben Sidesporet forrige lørdag mot Sunderland. Gjett om det ble fest; – 7-2, og et oppmøte på ca 30. Puben greide seg såpass bra, at vi fortsetter der også i morgen (senkamp) i FA-cupen mot Preston. Til i morgen har puben lovet nye TV-skjermer, og at London Pride skal finnes i deres ølutvalg. Lovende!

Å møte Preston borte i cupen etter storseieren vår med 7 mål forrige helg, blir ikke enkelt. Skjønt Preston har en heller dårlig sesong, og ligger helt nede på 17. plass i Championship. Imidlertid ”cup er cup” som det heter, og ingen steder er dette mer riktig enn i England. Vi har ikke spilt mange kamper mot Preston i nyere tid, siden de har ligget under oss nivåmessig gjennom mange år. To svært målrike og spesielle kamper har vi allikevel spilt på Deepdale i Preston før.

Den aller første kampen vi spilte borte mot Preston, var 14/12-1907 hvor vi vant 4-2. En av våre største måljegere gjennom tidene Georg ”Gatling” Hilsdon spilte på vårt lag da. Du kan lese mer om Georg Hilsdon i min fiksjon ”Værhanen på Stamford Bridge” på min hjemmeside. Som manager hadde vi den gangen David Calderhead. Han er den manageren som har sittet lengst hos oss noen gang. Calderhead var manager i hele 26 år (1907 – 1933). Blir den rekorden slått noen gang, tro – neppe. Den andre litt spesielle kampen for oss mot Preston på Deepdale, er kampen 19/12-1959 hvor vi vant 5-4. Ikke bare var det litt av et resultat med ni mål, hvor vi scoret akkurat bare et mål mer enn Preston; – men alle våre 5 mål i den kampen ble scoret av vår legende og storscorer Jimmy Greaves. Jeg ”kaster den hansken” fra Jimmy videre til deg, Anelka – før morgendagens kamp.

Å dra til Preston blir liksom nesten som å dra til Manchester. Ikke bare ligger byen i nærheten av Manchester (ca. 5 mil nordvest), men manageren til Preston heter også Ferguson. Ja, ikke med fornavnet Alex, og med ”Sir” foran altså (heldigvis for dommeren i morgendagens kamp). Nei, navnet er Darren Ferguson, og han er Sir Alex sin sønn. Forvent derfor ikke at gjestfriheten skal boble over når Darren møter vår Ancelotti og vårt lag i morgen. Preston var for øvrig et storlag da ligaen ble startet i England, og de vant ”The double” det første året ligaen ble spilt (1888/1889). Det kanskje litt spesielle med deres prestasjon den gangen var at de vant ligaen uten å tape, og at de ikke slapp inn et eneste mål da de vant FA-cupen. Også dette er det vel litt vanskelig å kopiere i nyere tid.

Vi gleder oss igjen til kamp, og til å ta turen til Sidesporet pub. Uka ligger nå etter hvert bak oss; – med sterke feider mellom Tevez og Garry Neville i media, supplert med TV-dekning av måneskinnsturer på ski for innsatte i fengselet i Stavanger, og stor mediedekning av bråk i skøyteleiren. Denne uka etterlater seg dermed et slags inntrykk om evig bråk rundt United, og av at det er bedre å sitte i fengsel enn å skulle delta i skøyteløp i OL i vinter.

Preston borte blir nok et svært tøft oppgjør, hvor Preston har alt å vinne og intet å tape. Den eneste spilleren på Preston som vi kjenner litt, er vel den gamle Liverpoolspilleren Neil Mellor. Himmel; – en Ferguson som manager, og en spiss med bakgrunn fra Liverpool — vi må bare vinne i morgen, gutter!

Skal du til Sidesporet i morgen, ta gjerne med deg noen Chelsea-effekter som puben kan pynte litt opp med. Ellers må jeg bare avslutte fredagspraten denne gangen med enda et bilde av en flaske Old Speckeld Hen. Du ser det samme som meg, hva – flaska er helt kald, akkurat slik den skal være på en fredag.

Åhhh….., for en fredag. Riktig god blå helg!

Eirik

PS! Jeg fant faktisk et bilde til av Old Speckeld Hen.

PS! Bare jeg nå ikke blir arrestert av Forbrukeombudet eller hva faen de nå heter, for at jeg reklamerer for øl. Gutter og jenter – dette ølet jeg viser bilder av her, skal selvfølgelig ikke drikkes. Forøvrig vil jeg gjerne være anonym. Hilsen Ukjent.