Ossie's corner

Hei igjen; – kan du holde på en hemmelighet? — Fint – ok, her kommer den: – jeg er litt rar. — Har du visst det lenge, sier du? — Ja, men nå er det dokumentert. — Du skjønner jeg var på SATS og trente spinning her i går kveld, og instruktøren hadde tegnet ”løypa” vi skulle igjennom på en tavle, slik at vi kunne følge med på hvordan vi skulle trene. Under ”løypa” på tavla stod det med stor rød skrift: ”Hardt er gøy”. Personlig synes jeg ikke det: – ikke i det hele tatt, men jeg lot som ingenting, og sa ikke ifra om det til min instruktør. Tvert imot da han godt ut i ”løypa” under svært tung rask sykling ropte: ”er det ikke deilig dere?”, så ropte jeg sammen med alle de andre: ”ja”.

Jeg er altså ikke bare rar, men jeg lyver også.

Ekkelt!

La du forresten merke til at buingen på John Terry stoppet i 2 omgang på Molineux stadion mot Wolves forrige lørdag? — Vet du hvorfor? — Jo, like før 2 omgang leste speakeren opp følgende på høytaleren: ”den som ikke har syndet, kan bue først”. Skjønner? – det ble helt stille blant over 30.000 mennesker på tribunen. For ikke å snakke om på San Siro på onsdag; – det var ikke et tilløp til buing der en gang på John. De storelskerne der sør for Alpene, de klappet i stedet for ham, akkurat som de var litt misunnelige. Ja, for John Terry hadde jo kommet i avisene for det, og det gjør de aldri for slikt nede i Italia. Og så Wayne Bridge da – som ikke vil spille på det engelske landslaget lenger på grunn av John Terry. Snakker om å vende det andre kinnet til. Det var vel ikke det at John hadde blitt lurt for en god del penger av Wayne Bridge sin kjæreste som var problemet. Nei da – det som var uheldig, var at de hadde blitt lurt for penger av den samme dama begge to. Dama skal nå forresten være rasende på Wayne sin beslutning fordi hun taper barnebidrag fra ham. Det skal være jurister i sving allerede for å se på om hun kan kreve barnebidrag for det barnet hun ikke fikk med John Terry i stedet.

Ja, og sånn går nå dagan!

Forresten er jeg ikke bare rar, men jeg har også gjennom flere år har hatt noe som kalles Kanusyken. Sykdommen arter seg slik at hver gang vi leder en kamp med 3-0 eller mer, så blir jeg svært engstelig; – mye mer engstelig enn når vi leder 1-0, eller når stillingen er uavgjort. Gjennom psykoterapi har de nå funnet ut at dette stammer tilbake fra vår kamp 23/10-1999 hvor vi tapte hjemme 2-3 for Arsenal. Vi ledet 2-0 til det gjenstod 15 minutter, og så scoret Kanu 3 mål for Arsenal; – og Arsenal vant 3-2. Siden har jeg alltid fått denne angsten i kamper hvor vi leder mye. Min terapeut mener at 3 mål av Drogba tidlig i returoppgjøret mot Inter i løpet av de tre første minuttene av kampen, og at det resultatet holder seg ut hele kampen, kan kurere denne sykdommen. Drogba; – du hører: – det er rett og slett helsebringende arbeid du holder med på.

I morgen spiller vi tidligkamp mot Manchester City. Jeg var til stede i Manchester da vi tapte mot City i begynnelsen av desember i fjor. City er et drittlag, spør du meg. Heldigvis blir de sannsynligvis uten Tevez i morgen, men vi har også mistet Cech i hele 3-4 uker. Dritt – dette med skader, men det ser ut som Carlo finner løsninger på det meste. Men at Cech er ute, blant annet i returoppgjøret mot Inter; – det høres ille ut selv på en fredag.

Mange oppgjør mot City dukker opp i mitt minne fra mine mange år som Chelseafan. Jeg husker svært godt oppgjøret på Stamford Bridge 16/9-1978 da vi tapte 1-4. Det var en mildest talt svart septemberdag. Det må både ha regnet og snødd, og jeg var skuffet sånn langt inn i det heiteste helvete. Vi hadde vår gamle storspiller fra 60-årene Ken Shellito som manager i åpningen av sesongen 1978/1979, men vi tapte nesten alle kampene våre, og Shellito fikk snart sparken. Vi ble helt sist i den gamle 1. divisjon den sesongen, vi tok bare 20 poeng på hele sesongen, og vi rykket ned i 2 divisjon, igjen.

Jeg må klype meg litt i armen når jeg tenker på denne septemberdagen i 1978. Tenk at vi nå nettopp har spilt mot Inter på San Siro for over 80.000 mennesker. Hvis noen hadde sagt det i 1978 at vi skulle lede ligaen, og spille mot Inter i avsluttende runder i CL i 2010, så hadde jeg vel klabbet til ham. Prøv og fortell en Nottingham Forrestfan nå at dette skal skje med Nottingham Forrest om 30 år.

Etter at Ken Shellito fikk sparken som vår manager sent i 1978, flyttet han straks til Kuala Lumpur; – noe som kan synes dramatisk nå, men som jeg hadde stor forståelse for den gangen. Han har siden bodd der.

Akkurat i 1-4 kampen mot City det året (16/9-1978) scoret vår sliter på midtbanen Garry Stanley vårt eneste mål. Også han forsvant fra klubben etter at vi rykket ned; – til alle Chelseafans av det kvinnelige kjønn sin store fortvilelse. Garry Stanley var liksom som skapt for motebildet da, velkledd, høy, mørk, og med langt flagrende hår. Dessverre hadde ikke Garry noen penger slik som dagens spillere, slik at det hang ikke damer rundt omkring for å lure han. Han lurte heller dem. Slik var det den gangen; – også på Gamle Hammersborg.

Jeg gleder meg igjen til mitt fredagsøl. Denne gangen er det en Marston’s Old Empire Indian Pale Ale. Den har stått til lagring noen dager nå i mitt gamle kjøleskap. Marston’s brygger Old Empire IPA oppe i Burton On Trent, og det var her de først laget dette spesielle lyse alet som ble sendt på tønner til kolonien India. Så skal du ha en IPA er Marston’s sitt, det nærmeste du kommer det originale IPA. Hele 5, 7 % alkohol er det i dette leskende svært humlete nydelige alet.

Jeg gelder meg til helga, til en nydelig pint IPA fra Marston’s, og til morgendagens kamp mot Manchester City. Vi spiller svært godt for tiden.

Vi skal faen meg slå dem! Come on you blues!

Husk nå at det er tidligkamp i morgen (13:45).

God helg!

Eirik

PS! Morsan; -slapp av! — Dette var jo ikke mye bannskap. Kan det være 10-åringer som leser dette, sier du? Ja men morsan da. Husker du da vi bygde hus, og jeg skulle fire den lampa ned til farsan fra 2 etasje og ned til ham på bakken? Ja, han skulle arbeide i garasjen. Jeg firte lampa ned til ham uten at jeg hadde koblet lampa til strøm. Imidlertid firte jeg den ”litt” raskt ned, og så traff jeg ham i hode. Du, – vi trengte ikke å koble noe strøm til den lampa den kvelden; – det ble ”lyst” nok allikevel. Jammen, jeg var jo bare 10 år det året; – og siden da synes jeg ikke ordene godt, dårlig, sint, irritert og osv er sterke nok.

PS! Unnskyld, jeg ble så opptatt med morsan. — Sa jeg god helg? — Ok, fint – takk i like måte.

Hei igjen du; – du og du, som tiden flyr. Synes ikke det er lenge siden forrige fredagsprat. Etter at vi har spilt mange midtukekamper i de siste ukene, har vi ikke spilt noen midtukekamp denne uka. Det føles derfor som en evighet siden sist vi spilte kamp.

For tiden er det mye vinter-OL på meg, og det er med forundring jeg ser på eks. utfor. Det er ikke det at det ikke er moro å se på, men jeg undres litt på disse som deltar. Gjør ikke du? Først står de og mediterer oppe i startområdet, og så: – når de setter utfor den jævlige bratte bakken eller rett og slett råbratte fjellsiden, så staker de i tillegg for å få mer fart. — Mer fart, tenker jeg – hvis jeg skulle ha satt utfor en så bratt bakke, så hadde jeg ploget litt i starten; – ja, bare for å ha sett det litt an på en måte, – sett litt nærmere på muligheten for å kunne kjøre ned – og også berge livet. Neida, det gjør ikke deltagerne i utfor i OL; – de bare setter i veg uten tanke for valg av approach. Kanskje derfor de mediterer før start. De er kort og godt i transe, eller er de dopet?

Ellers synes det som det er dommertildelingen i CL-kampene som avgjør hvem som skal vinne CL til slutt i år også. Ved hver trekning fremover nå, holder alle lagdirektørene pusten; – ikke for hvilken motstander de trekker i neste runde, men om de får skandinavisk dommer eller ikke i kampen. Skandinaviske dommere har som du godt vet (men dessverre ikke FIFA), vinterpause i sin fotballdømming nå. Både svenske Hansson og norske Øvrebø har igjen vært i ilden i gårsdagens CL-kamper. Med skinn lua godt tredd ned over hodet på mer våryre breddegrader i Europa, har de begge igjen bortdømt et par lag fra videre avansement i CL. Utrolig – en Øvrebø dømmer på Alianz Arena i München med over 60.000 tilskuere onsdag; – rett etter å ha dømt treningskamp mellom Grue og Flisa forrige søndag, på en isete Grue stadion, foran 23 tilskuere inklusive også materialforvalterne på begge lag (forøvrig 5 på hvert lag).

For oss blå som enda ligger på toppen i PL (riktignok med bare et poengs ledelse), skal vi nå i morgen spille mot litt mindre eksotiske Wolves. Spennende blir det jo om Wolves spiller med førstelaget sitt. Wolves har nettopp fått en liten bot for at de ikke spilte med førstelaget mot United. Deres strategi for å overleve i PL, er at de mot de topplagene tar i bruk gartnere, fysioterapeuter, billettselgere og revisorer som spillere. Skulle vi vinne med 5-0 på lørdag, vil det automatisk også komme med i revisors rapport som er vedlagt årsregnskapet for Wolves. Wolverhampton Wanderers er en gammel storklubb som mange av oss særlig forbinder med ”grå” oppgjør (før farge-TV) en kald regnværsdag i slutten av november, og med spillere som Derek Dougan og Kenny Hibbit.

Går vi riktig langt nok tilbake i tid, finner vi en kamp på Stamford Bridge mot Wolves med hele 7 mål. Vi vant 5-2 over Wolves 2/9-1933 anført av kanskje tidenes største goalgetter i fotball Hughie Gallacher. Hughie scoret to mål for oss i den kampen, og han paraderte nydelig i Kings Road rett etter at kampen var slutt; – som vanlig i sort glinsende dress, og med en flott halvrøkt sigar i munnviken. Den tettbygde skotske spissen vår var rett og slett en målmaskin. Treffer du på noen av de eldste av oss Chelseafans, vil de på spørsmål om hvem som er verdens beste fotballspiller, uten å tenke seg om svare: Hughie Gallacher. Noe mindre enn Drogba var han, men akkurat like sterk fysisk. Folk reiste fra hele England inn til London den gangen for å se vår Hughie Gallacher både når han spilte og scoret mål på Stamford Bridge, og når han etter kampen ulastelig godt antrukket og litt ”påseilet”, paraderte i Kings Road. Mange av hans mest benyttede ”vannhull” i Kings Road var like nede ved Sloan Square Station.

Jeg må liksom gi meg her; – på en deilig fredag. Imidlertid har jeg som du skjønner skrevet meg varm, og jeg kan ikke få fortalt deg nok der du sitter. Skjønner? — Nå var det også like før jeg skulle til å banne igjen, men neida jeg lærer. Hadde du fått den jævlige kjeften jeg fikk etter forrige fredagsprat fra min mor om både bannskap og PS¨’r, så hadde du forstått at jeg må gi meg her. Imidlertid, du – jeg må bare si deg, at jeg er i fredagsmodus igjen; – og at en nydelig flott flaske Read Seal Ale fra det lille amerikanske mikrobryggeriet North Coast Brewing Co. venter på meg i kjøleskapet hjemme i kveld. Jeg gleder meg virkelig til å nyte den flotte stadig mer prisvinnende pale alen.

Ahh…. Jeg gleder meg til ny kamp i morgen. Måtte du få en fin blå lørdag ettermiddag med en ny seier. Husk dette er en kamp det er lett og ”snuble” i for oss. Støtt derfor vårt blåe lag på lørdag godt kledd i drakt og skjerf. Ta gjerne turen til din lokale pub hvor du finner andre blå gode venner å dele kampen med. Selv skal jeg på Sidesporet her i Oslo.

Riktig god helg!

Eirik