Hei igjen du; – du og du, som tiden flyr. Synes ikke det er lenge siden forrige fredagsprat. Etter at vi har spilt mange midtukekamper i de siste ukene, har vi ikke spilt noen midtukekamp denne uka. Det føles derfor som en evighet siden sist vi spilte kamp.
For tiden er det mye vinter-OL på meg, og det er med forundring jeg ser på eks. utfor. Det er ikke det at det ikke er moro å se på, men jeg undres litt på disse som deltar. Gjør ikke du? Først står de og mediterer oppe i startområdet, og så: – når de setter utfor den jævlige bratte bakken eller rett og slett råbratte fjellsiden, så staker de i tillegg for å få mer fart. — Mer fart, tenker jeg – hvis jeg skulle ha satt utfor en så bratt bakke, så hadde jeg ploget litt i starten; – ja, bare for å ha sett det litt an på en måte, – sett litt nærmere på muligheten for å kunne kjøre ned – og også berge livet. Neida, det gjør ikke deltagerne i utfor i OL; – de bare setter i veg uten tanke for valg av approach. Kanskje derfor de mediterer før start. De er kort og godt i transe, eller er de dopet?
Ellers synes det som det er dommertildelingen i CL-kampene som avgjør hvem som skal vinne CL til slutt i år også. Ved hver trekning fremover nå, holder alle lagdirektørene pusten; – ikke for hvilken motstander de trekker i neste runde, men om de får skandinavisk dommer eller ikke i kampen. Skandinaviske dommere har som du godt vet (men dessverre ikke FIFA), vinterpause i sin fotballdømming nå. Både svenske Hansson og norske Øvrebø har igjen vært i ilden i gårsdagens CL-kamper. Med skinn lua godt tredd ned over hodet på mer våryre breddegrader i Europa, har de begge igjen bortdømt et par lag fra videre avansement i CL. Utrolig – en Øvrebø dømmer på Alianz Arena i München med over 60.000 tilskuere onsdag; – rett etter å ha dømt treningskamp mellom Grue og Flisa forrige søndag, på en isete Grue stadion, foran 23 tilskuere inklusive også materialforvalterne på begge lag (forøvrig 5 på hvert lag).
For oss blå som enda ligger på toppen i PL (riktignok med bare et poengs ledelse), skal vi nå i morgen spille mot litt mindre eksotiske Wolves. Spennende blir det jo om Wolves spiller med førstelaget sitt. Wolves har nettopp fått en liten bot for at de ikke spilte med førstelaget mot United. Deres strategi for å overleve i PL, er at de mot de topplagene tar i bruk gartnere, fysioterapeuter, billettselgere og revisorer som spillere. Skulle vi vinne med 5-0 på lørdag, vil det automatisk også komme med i revisors rapport som er vedlagt årsregnskapet for Wolves. Wolverhampton Wanderers er en gammel storklubb som mange av oss særlig forbinder med ”grå” oppgjør (før farge-TV) en kald regnværsdag i slutten av november, og med spillere som Derek Dougan og Kenny Hibbit.
Går vi riktig langt nok tilbake i tid, finner vi en kamp på Stamford Bridge mot Wolves med hele 7 mål. Vi vant 5-2 over Wolves 2/9-1933 anført av kanskje tidenes største goalgetter i fotball Hughie Gallacher. Hughie scoret to mål for oss i den kampen, og han paraderte nydelig i Kings Road rett etter at kampen var slutt; – som vanlig i sort glinsende dress, og med en flott halvrøkt sigar i munnviken. Den tettbygde skotske spissen vår var rett og slett en målmaskin. Treffer du på noen av de eldste av oss Chelseafans, vil de på spørsmål om hvem som er verdens beste fotballspiller, uten å tenke seg om svare: Hughie Gallacher. Noe mindre enn Drogba var han, men akkurat like sterk fysisk. Folk reiste fra hele England inn til London den gangen for å se vår Hughie Gallacher både når han spilte og scoret mål på Stamford Bridge, og når han etter kampen ulastelig godt antrukket og litt ”påseilet”, paraderte i Kings Road. Mange av hans mest benyttede ”vannhull” i Kings Road var like nede ved Sloan Square Station.
Jeg må liksom gi meg her; – på en deilig fredag. Imidlertid har jeg som du skjønner skrevet meg varm, og jeg kan ikke få fortalt deg nok der du sitter. Skjønner? — Nå var det også like før jeg skulle til å banne igjen, men neida jeg lærer. Hadde du fått den jævlige kjeften jeg fikk etter forrige fredagsprat fra min mor om både bannskap og PS¨’r, så hadde du forstått at jeg må gi meg her. Imidlertid, du – jeg må bare si deg, at jeg er i fredagsmodus igjen; – og at en nydelig flott flaske Read Seal Ale fra det lille amerikanske mikrobryggeriet North Coast Brewing Co. venter på meg i kjøleskapet hjemme i kveld. Jeg gleder meg virkelig til å nyte den flotte stadig mer prisvinnende pale alen.
Ahh…. Jeg gleder meg til ny kamp i morgen. Måtte du få en fin blå lørdag ettermiddag med en ny seier. Husk dette er en kamp det er lett og ”snuble” i for oss. Støtt derfor vårt blåe lag på lørdag godt kledd i drakt og skjerf. Ta gjerne turen til din lokale pub hvor du finner andre blå gode venner å dele kampen med. Selv skal jeg på Sidesporet her i Oslo.
Riktig god helg!
Eirik
