Vi hadde en flott 2. omgang mot Tottenham; – det må sies; – men vinner vi mot Manchester United hjemme på søndag? – Ja, si det; – har vi hatt nok framgang i de siste kampene til å takle en slik utfordring som det er å møte United nå? – Vil Lampard kunne fungere godt nok i en slik kamp, etter å ha vært borte med skade nesten i hele høst? – Vil vi kunne vinne PL med en spiller som Kalou fast på laget? – Vil Ferreira i nok en kamp få den hjelpen han trenger fra Ramires på grunn av sin manglende hurtighet? – Og hva ”koster det” Ramires i en slik toppkamp hele tiden å skulle ”passe på” Ferreira?
Ja, spørsmålene er mange for oss blå, når vi nå nærmer oss juletiden.
Utfordringene står der på rekke og rad når vi går inn i juleprogrammet. Bare hør her: 19/12-10 hjemme mot Manchester United, 27/12-10 borte mot Arsenal, 29/12-10 hjemme mot Bolton (ligger på 6. plass), 2/1-11 hjemme mot Aston Villa, og 5/1-11 borte mot Wolverhampton.
Nifst, hva – og så scorer vi nesten ikke mål for tiden!
Sir Alex er ute i media og sier at vi ikke har bred nok stall, at vi ikke kjøpte nok erstatninger på alle plassene til de som forlot oss i sommer; – og at de unge er vel og bra å ha, men ikke kan gå inn og erstatte fullt ut etablerte spillere som blir skadet. Snakk om at han treffer vår Akilles!
Det så ikke lyst ut den 3. oktober 1999 heller, da vi skulle møte Manchester United hjemme på Stamford Bridge. Det var i den tiden United og Arsenal var helt suverene i PL, og vi hadde et svært dårlig tak på United. Vi slo dem 5-0 den dagen.
Jeg gjentar: vi slo dem 5-0 3/10-1999.
Dagen er en slags blå minnedag 11 år etterpå. Jody Morris, Gustavo Poyet (2), Chris Sutton, og selvmål av Henning Berg fikk vi blå; – og vi feide hele Manchester United av banen den dagen. Suverent backspill hadde vi den gangen av Albert Ferrer og Jes Høgh. Begge fikk det i den kampen til; – både offensivt og defensivt. Ingen kunne nesten tro sine egne blå øyne denne oktoberdagen i 1999, og heller ikke Sir Alex kunne tro det han så: – at vi rett og slett rundspilte dem.
Ja, sier du sikkert – dersom Chris Sutton kunne score mot United, så kan Kalou greie det også på søndag. Chris Sutton fikk det jo aldri til for oss, og det var det eneste målet han scoret, mens han spilte for oss. Danske Jes Høgh fikk heller aldri mange kamper for oss. I 2007 etter for lengst å ha lagt opp som spiller, fikk Jes Høgh blodpropp i hjernen. Han har etter dette slitt en lang kamp for å komme tilbake med normal taleevne og bevegelsesevne. Det skal etter sigende nå gå mye bedre med ham, og vi sender ham våre vennligste blå tanker i denne adventstiden; – for at han var med å skape den flotte 5-0 festen den 3/10-1999, og at vi ønsker ham med hele våre blå hjerter tilbake som helt frisk.
Er så Kalou i samme klasse som Chris Sutton? – Nei, det kan vi ikke si. Kalou har blitt en mye bedre spiller etter at han kom til oss. Rask, er han – og han er svært god teknisk, og god i en mot en situasjoner. Imidlertid har han enda den merkeligste evne til å sette ballen over mål fra 20 cm og tilside for mål fra 40 cm. Dette tyder jo på helt nærmest kunstneriske ferdigheter, men dog: – vi er vel faen interessert i scoringer først og fremst; – og slik sjansesløsing blir særdeles negativt, i slike tunge perioder som vi er inne i nå, hvor scoringene absolutt ikke kommer på rekke og rad lenger.
I kampen mot United i 1999 kom det to store norske profiler inn som innbyttere på lagene nærmest samtidig (etter ca. 60 minutter). Inn for oss kom Tore Andre Flo og inn på United kom Ole Gunnar Solskjær. I akkurat den kampen kunne de ikke gjøre mye fra og til; – i og med at kampen allerede var så godt som vunnet av oss. Imidlertid tror jeg Kalou sin rolle på vårt lag i dag, kan være den rollen som Flo og Solskjær ofte hadde den gangen på sine lag; – nemlig supersub’n som kommer inn og endrer et kampbilde til vår fordel. Kalou har den raskheten og bevegeligheten som endrer kamper, når de øvrige spillerne på banen begynner å bli slitne.
Det var da faen så seriøs jeg er i dag, mener vel du.
Ja, en blir seriøs med det kampprogrammet vi har foran oss; – og i og med at den blå julen nå står for døren. Jeg gleder meg til alle kampene våre i jula, og jeg gleder meg til en deilig juleferie. Hva kan da være mer naturlig enn å åpne en flaske Old Speckled Hen her i Ossie’s corner i dag. Denne lekkerbiskenen av en best bitter, har jeg presentert her før for deg. Ølen ble laget i forbindelse med 50-årsjubilleet til bilen MG i 1979, og den har siden blitt en verdensklassiker. Navnet fikk ølen etter den gamle spraglete fabrikkbilen de hadde hos MG som de bare kalte Old Speckled Un. Å drikke Old Speckled Hen bringer en automatisk inn i en høytidsstemning, og etter et par slurker kjenner du at vi kan slå United hjemme på søndag, og at vi kan slå Arsenal borte 3 juledag.
Himmel, hvilket blått pågangsmot en Old Speckled Hen kan gi!
2. omgang mot Tottenham viste at vi er enda champions, og den viste at vi har en seiersvilje som ingen andre, til tross for motgang; – hvilket annet lag enn oss, kunne ha presset Tottenham på deres egen hjemmebane i 2. omgang av en kamp, slik som vi gjorde? – Ingen, spør du meg. Vi vil være ”upbeat” over at Lampard er tilbake på laget vårt, selv om han ikke kan være i den aller beste form. Vårt spill etter at han ble skadet, viser at han kanskje er den viktigste spilleren vår, og viser også at Frank Lampard i form, sannsynligvis er den beste midtbanespilleren i verden.
Fatt mot, min venn – vi slo dem 5-0 i 1999, da vi enda ikke var noe topplag. Vi kan slå dem med samme resultatet på søndag hvis vi har den riktige ”turen” fra starten av i kampen; – nettopp fordi vi nå er et topplag, et topplag som i fjor vant ”The double” med svært mange av de samme spillerne som spiller på søndag.
Vi tar nå juleferie her i Ossie’s corner frem til fredag 7/1-2011. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke deg for alle de gangene du har kommet på besøk her hos meg i 2010. Jeg har gledet meg slik til hver fredag og vår prat, og det har virkelig vært noen fine stunder vi har delt sammen. Håper det har vært koselig for deg også.
Jeg ønsker deg ei riktig god blå jul og et riktig godt blått nyttår.
Up the Chels!
Vi ses igjen på fredag 7/1-2011.
Eirik
PS! Hva er vel mer riktig og vakrere i dag enn å la Old Speckled Hen fan Jonathan Vincent og hans mini flaske orkester, innlede julekampprogrammet vårt, og selve julen, med å spille Ode to Joy av Beethoven på Old Speckled Hen flasker:
<!–
WriteFlash('’);
//–>
