Ossie's corner

Nydelig……………………

Hei igjen, du – jeg har whisky her i dag. Jeg har et glass Laphroaig Triple Wood.

Ikke det, at vi to, ikke skal finne oss en øl etter hvert, nå når du har kommet på besøk; – men jeg innleder i dag med et glass whisky her hos meg. – Vil du også ha et glass? — Flott!

Whisky er det eneste jeg forstår kostholdsekspertene kan samle seg fullt og helt om i disse tider. Det er rett og slett entydig fra alle kostholdsekspertene; – det er ikke sunt med whisky.

Whisky er ikke sunt.

Alt det andre vi spiser og drikker er: enten sunt, sier en ekspert; – eller usunt, sier en annen ekspert. Da drikker jeg whisky, for det er det eneste som konsekvent kan sies å være usunt. Det er noe samlende med whisky, om du forstår. Det er faen meg ikke bra å drikke whisky, rett og slett – du kan bli glad av det, du kan risikere ikke ha dårlig samvittighet for noe på en lang stund, du kan rett og slett føle deg lykkelig av å drikke whisky, og det skal de ikke ha noe av, selv om det er fredag.

Du har gjettet det; – morsan er bortreist.

Men jeg drikker også whisky fordi vi har kjøpt Torres fra Liverpool. Tenk at Torres ville til oss i stedet for å være der i Liverpool. Han ville ikke være igjen i byen Everton (som min gode venn Hans Otto kaller den).

Jeg drikker også whisky i dag fordi Torres har fått drakt nr. 9. Peter Osgood hadde blitt glad for det; – hadde han visst at Torres fikk hans drakt nr. 9. Endelig skal vi få en god gammeldags engelsk spiss (som Osgood var) i Chelsea igjen, en typisk spiss som Osgood var, en ren spiss som Osgood var, og en spiss som truer bakrommet (begrepet bakrommet er lånt meg for anledningen av Tjærnås, på den betingelse av at jeg ikke drikker mer whisky). De er like Fernando Torres og Peter Osgood; – både av utseende, i spillestil og i væremåte. Torres liker heller ikke som Osgood å løpe ut på vingene en kald onsdag i januar oppe i Wolverhampton (kan det egentlig bli tristere enn å spille mot Wolverhampton i Wolverhampton en sen onsdag kveld).

Se på dette bildet av Osgood; – ser du likheten mellom Osgood og Torres?

Tenk at vi måtte få en spanjol til oss for å fylle spissrollen til Osgood på en god måte. Det sier litt om Osgood at mange under kampene trodde han egentlig var brasilianer. Både hans temperament, hans teknikk, og hans evne til det spesielle (uansett hva han gjorde både på og av banen), er arvet av Torres.

Bare Peter Osgood og Fernando Torres turte å vende ryggen til den mer eller mindre mobben som noen fra Liverpoolfansen kan bli. Osgood var ikke redd for å vise fingeren til hjemmefansen når vi spilte på bortebane. Osgood var ikke redd for noe han (bortsett fra løping på trening over 100 m i et strekk). Det er ikke Torres heller. Som en tyrefekter manøvrerte han seg gjennom mobben, mens de brente sine egne drakter med Torresnavnet på, og forbannet han på det sterkeste.

Det er bare Liverpoolfans som kan gjøre noe slikt som å brenne drakten til sitt eget lag. Jeg tør nesten å påstå det. Vi andre er for glade i laget vårt til å gjøre noe slikt. Ingen enkeltspillere står over laget, og vi brenner ikke den blå drakten uansett navn på ryggen; – dermed basta. Så får de bare rope og skrike om alle pengene, om russere som tydeligvis er verre enn amerikanere, og om russere som tydeligvis er verre enn norske kulturkjendiser som enda gjemmer på plakatene fra 1968 om ”USA ut av Vietnam” (de får nesten orgasme av å snakke om hvor mye bedre alt var før).

Forresten, så du at en tyrker bosatt i Tyskland, hadde rømt hjemmefra, fordi kona voldtok ham? Er det ikke forferdelig? Vanligvis er disse krimreportasjene i media svært detaljrike, men tror du de denne gangen hadde fått med seg adressen til paret.

Du, jeg gir meg med whisky nå. Vi skal jo spille kamp mot Liverpool på søndag.

Du og du – som jeg gleder meg, gjør ikke du? – Tenk på den flotte forestillingen vi hadde mot Sunderland på tirsdag (noe i overkant spennende, spør du meg – jeg måtte vurdere å gå på kjøkkenet, og se kampen halvveis bak kjøkkendøra på slutten). Vi hadde ikke en gang Torres og David Luiz på laget vårt på tirsdag, men vi storspilte på en så underholdende måte, at selv TV-kommentatorene i TV2 hevet stemmen (ja, ikke slik at “slipsknuten” på noen måte ble løs, eller at de ropte over seg om at Mikel taklet som et kvinnfolk på slutten). Kalou presterte jo som vanlig det kunststykket og ikke få mål på et skudd fra kort hold. Et stangskudd i begge stengene samtidig fra det holdet, er jo en utrolig prestasjon, men —-. Vi snakker om noe annet enn Kalou, du – i dag, når det er fredag. Kjenner du helgelukten sige inn over oss? – At det lukter whisky? – Ja, er ikke det en god helgelukt da?

16/12-2001 slo vi Liverpool 4-0. Kan vi gjenta det på søndag, hadde det vært moro. I 4-0 kampen i 2001 var det en annen svært kjent og elsket nr. 9 hos oss Jimmy Floyd Hasselbaink som scoret et av måla våre. Ranieri var vår manager da, og vi hadde det italienske stortalentet Samuele Dalla Bona på midtbanen. Han hadde en strålende kamp den kvelden, og også han scoret et mål for oss da. Dalla Bona ble dessverre aldri noen suksess hos oss, og han spiller i dag på et lavt nivå i Italia. 16/12-2001 med 4- 0 over Liverpool vil for alltid stå som en stor blå dag for Dalla Bona. Vi rundspilte Liverpool fra start til slutt i den kampen.

Selv etter en whisky sitter jeg med litt nerver foran søndagens kamp. Kan vi igjen som i 2001 slå dem 4-0? Anelka som Liverpool gjerne ville ha, spilte i en ny litt tilbaketrukket rolle mot Sunderland på tirsdag. Det fungerte flott. Det blir spennende å se om han får samme rollen på søndag. Anelka, vi gir deg aldri fra oss; – du er virkelig blitt en flott blå gutt. Terry var skikkelig herre igjen på tirsdag; – 100 % commitment var igjen blitt til 120 % committment, slik ingen andre gjør det etter ham (han nærmest ”tvang” ballen inn da han scoret). Lampard var flott involvert i spillet igjen på tirsdag; – det er så deilig å se at det fungerer for ham igjen.

Du, jeg finner fram en øl til oss nå.

Om jeg har drukket mye whisky? – Neida, bare det ene glasset; – det var kjempegodt. Hvis du ikke synes det er dumt, gir vi fullstendig blanke i gulrøtter, neper og blomkål i dag; – siden det er så omdiskutert om det er sunt eller ikke, mener jeg. Nå skal du få et glass skikkelig god pale ale. Det er en Cumberland ale fra bryggeriet Jennings rett sør for Carlisle nordvest i England. Cumberland ale er liksom bryggeriet Jennings sin stolthet, og selges også internasjonalt. Noen norske Liverpoolsupportere vil vel innvende at Carlisle ikke har verken ølkultur, fotballkultur, eller historie siden de ikke har trofeer. Dette er nok en påstand som kan synes litt rar for de som bor i Carlisle, drikker Cumberland ale, og følger Carlisle United.

Nå må du ha ei riktig god helg. Pass deg for pyromaner fra Liverpool som brenner drakter, og skygg unna mediapraten om penger (de i media har få på vakt i helgen, og da sier de og skriver de slik som de andre sier og skriver det; – ingen aner hvem av dem som har begynt; – men så sier eller skriver en av dem, at Roman bruker penger som ”hakka møkk”, da sier og skriver den neste det samme, og sånn fortsetter det; – vi kan ikke regne med at de undersøker saken). (Vet ikke om dette ble den lengste parentesen jeg noen gang har sagt). (Har du noe pust igjen?)

Skål, Roman Abramovich – du har faen meg skapt en god helgestemning for oss blå denne helga. Vi elsker deg for dine kjøp av spillere til laget vårt på mandag; – vi trengte dette. Du skal så gjerne få være eier av klubben, men husk at klubben er (og alltid har vært) vår.

Lykke til da på søndag; – break a leg; – kos deg!

Eirik!

PS! Faen; – morsan kom akkurat. Nå blir det et helvetes liv om den whiskyen. Jeg sier at den er spansk, at den heter Torres, og at jeg har betalt 460 millioner for den.

PS! Morsan sier at hun ikke bryr seg om navn, nasjonalitet eller store tall; – i vasken skal den.

PS! For et alkoholmisbruk.

PS! Siden det blir et tøft oppgjør på søndag, og jeg har litt mer Cumberland ale til oss, setter jeg på Pink med hennes ”Raise Your Glass” i dag. Syng høyt og godt med, når hun synger: ” It’s so on right now, so fucking on right now”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

Offside og kvinnfolk??? — Om jeg har snakket om det? – Aldri i livet; – du får ikke et ord ut av meg, om offside og kvinnfolk. Jeg er ikke helt tapt bak ei ..?? Hva heter utrykket igjen: tapt bak ei vogn? tapt bak ei ku?—–

Hva gjør jeg bak ei vogn eller ei ku en fredag i januar, tenker du? – Jeg har vel egentlig ikke noe godt svar på det.

Tror jeg må begynne på nytt i dag.

Damer kan selvfølgelig like godt som menn se om det er offside eller ikke under en fotballkamp.

Ikke verst hva; – å kunne si det slik. Virker det ikke svært flott; – og vi må jo innrømme at det er slik; – men det er et stort men: – er det slik vi ser det ute på banen eller oppe på tribunen under spillets gang? – Jeg mener; – når det åpenbart feilaktig blir blåst offside mot oss (og vi sitter sjelden godt til, slik at vi lett kan se akkurat det), så sier vi vel ikke rolig og klarsynt hvis det er en kvinnelig linjedommer, at damer kan like godt som menn se om det er offside eller ikke?

Gjør du det? – Har du noen gang; – som spiller eller tilskuer – sagt det så objektivt, så riktig etisk, så retorisk riktig (at selv din mor smiler); – at det der var nok offside mot oss, at linjedommeren (selv om han eller hun er fra Kuala Lumpur) er en meget dyktig mann eller kvinne, og som utøver sitt embete på en prisverdig og klok måte? – Har du sagt noe slikt; – mens selve kampen spilles?

Tipper ikke det nei; – du forbanner denne linjedommeren veggene opp og veggene ned, dersom han eller hun tar feil mot oss; – og skulle linjedommeren tilfeldigvis være fra Kuala Lumpur, ville du ha bedt ham eller henne om å dra til en hvis plass, og det i et slikt tempo vi bare kan ane (på din blå ansiktsfarge) vil være svært, svært raskt. Du ville ha brukt det at han eller hun var fra Kuala Lumpur for det – det var verdt; – du ville ha sagt at en slik linjedommer måtte bare pelle seg til Jonsvannet eller Bratsberg (begge fryktelige nabosteder til mitt hjemsted Klæbu); – (Klæbu tapte forøvrig 10- 0 for Bratsberg i en cupkamp for mange år siden, uten at det har noe med saken å gjøre).

Der og da ville du ha gjort akkurat det; – bedt linjedommeren i full fart pelle seg til en viss plass (Bratsberg?).

Du hadde derimot ikke sagt det slik dagen etter kampen, i en paneldebatt om kvinnelige dommere fra Kuala Lumpur sin fortreffelighet i fotballen, og hvordan deres gjerninger som dommere har gjort samfunnet vårt enda bedre.

Hvordan skulle dette spillet bli, hvis du blir felt bakfra utpå banen (eller at du fra tribunen hadde sett at en av dine blir felt bakfra), om du da reiser deg og sier: – ja dette kan skje oss alle, jeg forstår at jeg har fordommer mot å bli sparket ned bakfra, men du skal vite at jeg bryr meg om deg, selv om du nå har begått en liten feil etter min mening.

Hva med de som sitter i studio? – Ønsker vi virkelig at de som sitter der, som skal formidle til oss fra selve kampen, som spilles langt borte fra oss; – at de som sitter der, skal være sterile; – at de ikke skal være som oss under kampen? – Hvordan kan de da formidle noe fra den intense atmosfæren under kampen til meg som tilskuer, når de ikke er særlig følelsesmessig engasjert i spillet ute på banen i det hele tatt selv?

Selv om jeg roper og skriker under kampene til dommeren om at du er jo faen meg fra Bratsberg (og det som verre er), er det absolutt ingen av oss som virkelig tror og mener innerst inne: – at en dame (eller en fra Bratsberg) ikke like lett som andre, kan se om det er offside eller ikke.

La oss snakke om noe mer hyggelig.

4-0 over Bolton borte; – ikke verst, hva? – Så du målet til Drogba? – Så du skruen på det skuddet? – Et blått fortreffelig, fantastiske skudd fra Drogba gjorde det endelig slutt på ”the bad moment” for oss. Nå skal vi tidlig i morgen (kl. 13:30) ut i 4. runde av FA-Cupen mot Everton borte.

I 2006 på samme tid som nå, møtte vi også Everton i 4. runde av FA-Cupen. Den gangen endte kampen 1-1, og vi måtte ha en omkamp på Stamford Bridge som vi vant hele 4-1. Mourinho var vår manager da. Det var tøft (og det er tøft) å spille på Goodison Park mot de ”andre” blå. Det spesielle med de to cupkampene i januar og i februar 2006, var at to tidligere sentrale spillere for Mourinho i fra hans tid i Porto, spilte i begge disse to kampene; – Nuno Ribeiro Maniche spilte på midtbanen for oss, og Nuno Valente spilte på backen for Everton mot oss. Begge ”Nuno’ene” hadde vært sentrale på laget til Porto med Mourinho som manager, da Porto vant CL i 2004.

Maniche var utlånt til oss sesongen 2005/2006 (da vi vant PL for andre gang – back to back – jeg nevner det igjen – OK å høre – det lyder like vakkert hver gang), men han fikk bare 8 kamper for oss. Everton hadde før denne sesongen (etter Mourinho’s anbefaling) kjøpt Nuno Valente. De to kampene i 4. runde av FA-Cupen i 2006, var derfor spesielle kamper for en Mourinho som lett knytter nære forhold til sine spillere.

I morgen er vi igjen et blått lag med selvtillit når vi kommer, mens Everton hele denne sesongen ser ut til å ha manglet nettopp det med selvtillit. Jeg tror ikke at vi skal la oss forlede til å tro at dette derfor blir en lett kamp for oss. Begge klubbene har mange seire, gode tradisjoner, og en god historie i FA-Cupen å forsvare.

Jeg har funnet frem en Borg Bokkøl til oss i dag. Dette tradisjonsrike ølet fra det tradisjonsrike bryggeriet nede i Østfold passer godt nå når de gamle og ærverdige klubbene Everton og Chelsea møtes i FA-Cupen. Dette er klubber som har møtt hverandre jevnt både i ligaen og i cupene siden i 1905 (vårt stiftelses år), og hvorfor ikke da friske oss opp før den kampen med et nydelig godt gammelt tradisjonsrikt øl som Borgs bokkøl er. Som du kjenner har dette ølet lite humle i seg, og det er veldig mørke rød i fargen. Det er mye maltsødme i Borgs Bokkøl, men med hele 6,6 % alkohol ”sparker det fra”, og er meget friskt på smak til tross for lite kullsyre.

Etter den flotte seieren mot Bolton, kan vi liksom ”slappe litt av” igjen nå; – med en flott FA-Cup kamp på Goodison Park fremfor oss. Tidligkamp i morgen gjør ikke noe egentlig; – det bare forlenger det som ser ut til å bli en trivelig helg for oss ekte blå. Måtte bare Drogba score igjen på samme måte som mot Bolton. Håper ingen kommer i vegen for skuddet hans da, tenker jeg litt fredelig. – Rart at jeg tenker det; – har jeg tatt skade av dette offside og kvinnfolkpratet; – har jeg mistet alle følelsene for spillet; – rett og slett blitt en yndling, – en slik perfekt strømlinjet dressmann, en komplett idiot, og med et abonnement hos et selskap som driver med sjakk. – Himmel, tenk deg om Eirik – finn fram engasjementet igjen, og kom deg tilbake ”på banen”.

Takk, nå er jeg meg selv igjen – kjenner det godt, for nå er det like før jeg begynner å bannes igjen, skal jeg si deg – skal vi ta en bokkøl til forresten?

Du; – morsan kommer – du må ha ei riktig god helg da, og si for faen ikke noe til morsan om det derre med offside og kvinnfolk. Hun blir rasende skal jeg si deg; – maken til frigjøringskamp som ho har drevet både mot meg og bloggen min; – skulle tro det var Frelsesarmeen sin hjemmeside jeg jobber for (har forresten støttet dem med kr. 50,- til vanskeligstilte barn for at vi skal kunne slå Everton i morgen).

Au, dæven – morsan slutt å slå, jeg er ikke alene her. Jeg har besøk (du, du; – skynd deg; – ta med deg bokkølet og stikk; – jeg kommer nemlig ikke billig unna denne gangen).

Au……..

Men , morsan da…. au; – slutt å slå meg med den boka av Ron Harris. – Er du blitt helt gal; – jeg er mye mer redd for den boka enn jeg er for hodet mitt.

Ei riktig god blå helg ønskes deg her fra et godt lukket, låst, mørkt, blått rom.

Eirik

PS! Det bruker å gå over utover fredagskvelden. Alt ligger til rette for at jeg får sett kampen i morgen, men ikke et ord til morsan om at kvinner (eller de fra Jonsvannet og Bratsberg) ikke like godt som oss mannfolk (gjerne fra Klæbu) kan se om det er offside eller ikke.

PS! Morsan har en fetter som bor i Bratsberg.

PS! Har skrevet en e-post til Frelsearmeen om at jeg ønsker å få tilbakebetalt mitt støttebeløp på kr. 50, – til vanskeligstilte barn. Jeg er vanskeligstilt nok selv.

PS! Jeg skrev for noen år siden et kåseri kalt ”Kompetanseutvikling og offside” som du kan lese her.

PS! Når Everton og Chelseas møtes i FA-Cupen i 4. runde denne helga, setter jeg på Santana sin nydelige klassiker av en instrumental ”Europa” til deg. Santana’s spill på denne låten blir ofte benevnt som ”Earth’s Cry – Heaven’s Smile”. Tenk på Drogba’s mål mot Bolton når du hører på Santana her, og nyt bokkølet fra Borg:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Under konkurransen om det å utføre farsrollen best i 2010, var dette vinneren (med sin sønn sammen med seg):