Så tapte vi da for Danmark!
Og så?
Hva da?
Er det noe å snakke om da, egentlig. – Bli nå ferdig med de landslagspausene; – det er alt for mange av dem, spør du meg.
Spør du ikke meg?
I morgen skal vi endelig, endelig – blått til pers igjen. Vi skal spille mot Sunderland borte. Det blir tøft det, men moro skal det bli. Vi skal kose oss med skikkelig fotball igjen. Borte fra skjermen er den forsvarende kompakte elverenn til Norge. Alle de norske spillerne ser i store deler av kampene ut som håndballkeepere. Det mangler bare at de vifter med armene, men det kommer nok det også. Drillo er jo ikke ferdig med landslaget enda.
I morgen er det Premier League; – hvor ALLE vil vinne, og hvor alle vil spille fotball; – ja, alle vil leke fotball der. Ikke rart at de norske landslagspillerne tar en fest både før og etter kampen; – de kan jo ikke ha det noe moro på banen når de spiller.
Vi slår Sunderland i morgen borte.
Du og jeg begynner å komme i siget igjen; – også i denne sesongen (tenk at vi fikk en landslagspause akkurat da vi hadde begynt; – det er faen meg ……). Vi skal slå Sunderland med sin lange danske Niklas Bendtner på topp. Heldigvis er David Luiz Moreira Marinho (tar med alle navnene her, bare for at det skal virke fryktinngytende på alle dansker) på plass igjen for oss. Forhåpentligvis spiller Luiz mot Sunderland i morgen, da vil han «ta luven» av Bendtner; – sann mine ord. Som kjerringa sa da hun ville understreke sin troverdighet: «Jeg er ikke tatt bak en vogn».
Eh….var det det hun sa?
Nei, du – hun sa vel, at hun ikke var tapt bak en vogn.
Ble det noe bedre? – Hva har en vogn (enten kjerringa ikke er tatt bak den, eller hun ikke er tapt bak den) med den lange danske spissen Niklas Bendtner å gjøre? Og hvorfor ville kvinnen – unnskyld, kjerringa – bli tatt foran vogna og ikke bak; – hun mente kanskje at det var best å bli tatt oppe i vogna? Kan man egentlig for øvrig, hvis hun sa ikke tapt, egentlig gå seg bort bak en vogn? Eller hadde hun rett og slett ikke mistet vogna, men …. da kan hun jo ikke være bak den, vel – men foran?
???
Det må visst være fredag.
Mot Sunderland vil det nok bli et svært høyt tempo. Kampen i fjor mot dem som vi vant, ble svært underholdende. Det er bare å glede seg. I et slikt høyintenst oppgjør med så høyt tempo og med så store skiftninger i spillet, trenger vi blå tæl slik vår tidligere legende Ian Hutchinson viste det på begynnelsen av 70-tallet. Ian Hutchinson kunne vinne kamper for oss den gangen; – nærmest helt alene; – bare på sin egen blå vilje.
Ian ga alt alltid.
En annen kamp som spilles i morgen samtidig med vår kamp, er jo Stoke-Liverpool. Stoke har jo reflektert litt over det moderne fotballspillet, og har satt spørsmåltegn ved hvorfor det må spilles på bakken. Hvorfor ikke ta i bruk hele atmosfæren, tenkte de – og har derfor ikke spillere under 2 meter. Liverpool er jo mer kjent for å spille langs bakken, men befinner seg ofte oppe i atmosfæren rent mentalt, har vi inntrykk av. Ikke helt uventet har Stoke forsterket laget sitt nå med Peter Crouch (2 m og 1 cm), og det kan vel derfor hende at Liverpool også rent mentalt vil være mer «på bakken» i denne kampen.
Nå; – du – det er tid for å sale seg blått opp. Finn fram den blå drakta, finn frem det blå skjerfet, og gjerne også den blå paraplyen (denne sommeren kan du risikere å regne bort like til inne på selve puben), og kom i god blå form til kampen i morgen. Sunderland på bortebane; – det er en utfordring, men – oj, oj – som vi gleder oss.
Ha ei riktig god blå helg!
Eirik
PS! En liten artig fotballvideo, siden det er fredag, og mens vi venter på en blå seier?
<!–
WriteFlash('’);
//–>