Ossie's corner

Det ble noe så jævlig trist og mørkt, hva?

Chelsea taper nå alle kampene i ca. det 87. minutt (gjerne på overtid også, og gjerne kommentert på TV av Liverpool’s Øyvind Alsaker). Frp og media krangler så fillene fyker (dette er vel ikke noe nytt; – bare at det skjer i dette forferdelige høstmørke). Kvinnfolkene er for krevende når det gjelder sex, skriver Dagbladet (ikke akkurat anonymt bak i avisen) – og skriver også at kvinnfolkene bruker menn som sexslaver (noen menn ser nok heller på det som et lyspunkt, men er forbannet over at adressene til kvinnfolkene ikke er oppgitt). Og nå melder også sannelig Værmeldingen at stormen «Berit» er på veg innover landet vårt (er hun en av de som holder sexslaver?)

Det fungerer ikke for vårt kjære Chelsea for tiden. Når samtlige spillere (alle har prestert i verdenstoppen tidligere, og nesten alle er helt skadefrie) ikke får det til på banen nå, må – og skal -søkelyset rettes mot manageren vår Andre Villas-Boas. Hans endring av spillestil tar tydeligvis tid å innarbeide, og akkurat nå er det stor usikkerhet blant spillerne våre. «Selvtillit er ikke noe du har, men noe du får» har en kjent Orkdaling sagt; – og laget og spillerne våre trenger å lykkes nå, skal de snu den negative trenden vi er inne i.

Det hadde kanskje vært bedre å møte Manchester City i morgen enn Wolves. Dersom vi hadde tapt for City, hadde vi allikevel bevart troen på laget vårt på sikt. Dersom vi taper (eller spiller uavgjort) mot Wolves i morgen, vil det bli vanskelig å se for seg noen bedring på sikt (hvem-skal-vi-i-det-hele-tatt-kunne-slå-tanken vil bli nesten lammende). Formann Bruce Buck har sagt om managerjobben i Chelsea: «Det er viktig med langsiktighet, men ikke for langsiktighetens skyld». Her ligger nok utfordringen for Andre Villas-Boas. Han må gjerne ha litt problemer/bruke litt tid på å endre spillestil, men det må være noen lyspunkter/synlige forbedringer etter hvert, og vi kan ikke helt «bli hektet av» i toppen underveis.

Vi må huske på at det er ikke synd på en manager som får sparken i Chelsea. En manager som blir manager i Chelsea, vet nøyaktig hvilken fantastisk jobb han går til, han vet akkurat hva som forventes av ham, og han vet han er berget for livet økonomisk.

Chelsea-Wolves april 1955.

Det er et toppoppgjør, og nå skal ligagullet avgjøres for sesongen 1954/1955. Wolves er ledet av sin meritterte kaptein Billy Wright som også spiller på det engelske landslaget. Vår kaptein er den like meritterte angrepsspilleren Roy Bentley (også landslagsspiller). Kampen er svært jevn og tøff. Et ligamesterskap står på spill i denne vårkampen. Midtbane-generalen for Wolves Billy Wright (i sin defensive rolle/»Makelelerollen») preger kampen, og han fordeler ballene gått ut på begge sidene for Wolves. Vi forsvarer oss godt, og Wolves har hele tiden vanskeligheter med vår dyptliggende spiss Roy Bentley. En slik dyp angrepsrolle som Roy Bentley har hos oss, er veldig uvanlig i England, og Wolvesforsvaret blir usikre av det.

Peter Sillett scoret for oss denne vårlørdagen i 1955, og Chelsea vant kampen 1-0. Vi ble ligamester for første gang det året, og det skulle gå hele 50 år til vi greide det igjen. Roy Bentley er en av våre største legender. Han spilte 367 kamper og scoret 150 mål. Roy er fremdeles fast gjest på våre hjemmekamper. Han er 87 år gammel, og Chelsea sørger for å hente ham og kjøre ham hjem til hver eneste hjemmekamp (psst; – ikke si dette til noen i TV2PL-studioet).

Wolves var storlaget i 1950-årene. Etter endt spillerkarriere og en kort karriere som Arsenal-manager, begynte Billy Wright som TV-ekspert. Han var derfor fast gjest hos NRK når de startet opp med Tippekampene i begynnelsen av 1970-årene. Vi var derfor like lei av Billy Wright den gangen, som vi nå er av Phil Thompson.

Spennende helg.

I morgen er det altså hjemmekamp mot Wolves igjen.

Vi skal jo normalt slå Wolves hjemme; – selv i en svak periode. I morgen tror jeg evt. mål vil kunne prege kampen ekstra mye. Marginene vil være enda mindre enn vanlig. Dersom Wolves scorer først, vil dette bare bekrefte og forsterke den usikkerheten som er blant spillerne våre. Dersom vi scorer først, vil dette gi litt selvtillit for våre spillere. Dersom vi scorer et par mål til uten at Wolves reduserer, vil selvtilliten i denne kampen for våre spillere være fult tilbake. Imidlertid «en svale gir ingen sommer», og selv om vi vinner og spiller godt mot Wolves i morgen, er ikke selvtilliten og sikkerheten helt tilbake, men bare under flott oppbygging igjen .

«We all follow the Chelsea, over land and sea – and Leicester»

La oss slå Wolves i morgen!!!

God blå helg!

Eirik

PS! Chelsea har faktisk hatt en manager langsiktig for langsiktighetens skyld. Manager David Calderhead var manager i 26 år (1907-1933) uten at Chelsea vant noe som helst.

PS! Forskningen har nå vist at det å drikke gir de samme fordeler som det å drive yoga. Øvelsen nedenfor skal roe hjernen og lege trøtte legger:

PS! Hva med å roe nervene i dag med verdens beste øl – Marston’s Pedigree?

PS! Vi spiller også den første ordentlige rockelåten «Maybellene» med verdens beste rocker Chuck Berry. «Maybellene» lå først på alle hitlistene den sommeren i 1955, da Chelsea hadde vunnet ligamesterskapet:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

Unnskyld, er det noen her?

Ja, det er kamp igjen denne helga. Vi møter Liverpool på søndag. Du, det er lenge siden sist. Det har vært en slik forbanna landskamphelg igjen. Midt i den svarteste, mørkeste tiden på året så har de altså en slik helsikes landskamphelg. Tenk det; – at i en av helgene på den svarteste tiden av året, skal vi ikke få vår cup- og ligafotball. Den fotballen som lyser opp vår tilværelse i det mørkeste av det mørkeste, erstattes altså med det tåpeligste av alt her på jorda: privatlandskamper.

At det er mulig?

Hvordan kan noen gjøre noe slikt? Er det bare for å være jævlig, eller hva? Kan det være psykologenes landsforbund som står bak? Kanskje dette forbundet har sponset privatlandskampene en høsthelg?

Ikke vet jeg. Når vi nå endelig skal spille kamp igjen, så måtte selvfølgelig det være mot Liverpool. Ikke nok med at vi er tutet ørene full om privatlandskampene i media, men når vår fotball endelig starter opp igjen, så måtte vi møte selve mediaelitens yndlingslag Liverpool. Skal tro hvor mange ekspertkommentatorer med spillererfaring fra Liverpool som møter i TV2 PL-studio på søndag? Det blir vel første gang at de er over 11 ekspertkommentatorer (hele laget til Liverpool fra en gang i forrige århundre; – de vant vist da) i studio samtidig, tenker jeg – den ene verre enn den andre i rakke ned på våre blå.

Vi må bare mote oss opp du og jeg. Det er jo fredag, og det er i alle fall endelig ligafotball igjen. Av mange grunner må vi vel si å være noe skeptiske til hva våre blå kan få ut av de nærmeste kampene. Vi sliter litt i forsvar for tiden, og ikke noen av våre spisser scorer jevnt og trutt. Vi må kanskje sette vår lit til Torres nok en gang. Han har igjen hatt noen litt dårlige kamper for oss, og kampen på søndag blir nok svært vanskelig for ham. Liverpoolspillerne kjenner ham godt fra den gangen han spilte for dem, og han vet at all media ikke ønsker at han skal score, og særlig ikke i nettopp denne kampen.

Vi hadde trengt en Dennis Wise på banen for oss nå. Ser du det ikke for deg? Dennis Wise på veg ut av tunellen med dette fandenivoldske smilet som alle motspillerne fryktet. Ikke bare var han en fantastisk fotballspiller Dennis Wise, men han kunne dette med å psyke ut motspillerne også (en gang gjorde han det både fysisk og psykisk ved å bite RCD Mallorca spilleren Marcelino Elena). Vi kunne stole på Dennis; – han var alltid vår blå yndlingsspiller når han var på banen, og han ga jevnt faen både i motspillere og i media. Han hadde en vinner vilje vi sårt hadde trengt nå etter et par dårlige kamper. Dennis Wise ville ha «brettet opp armene» i en slik periode både på treninger og i kamper, og han ville ha visst hvordan han skulle tenne sine medspillere (og dermed også oppleves som litt truende for motspillerne).

Vi må bare håpe at noen av våre viser litt tæl på søndag. For det trenger vi virkelig i alle lagdeler på laget vårt nå. Vi har et «hav» av talentfulle og dyktige fotballspillere på laget vårt, men vi mangler kanskje et par skikkelig «rivjern» på banen med en blå fandenivoldsk innstilling til alt og til alle (til og med media). Vi trenger virkelig noen slike spillere; – ja, vi elsker slike spillere.

Kanskje kan Ramires være den som er litt tøff for oss på søndag. Han har en kolossal innsats og vinnervilje, og han vinner svært ofte duellene. La oss håpe at Ramires nå er en «voksen blå»; – blå nok til å ta et krafttak i kampen på søndag, og at han takler tøft fra første stund i kampen (gjerne slik at han havner inn i selve TV2 studioet her i Norge også, og takler et par av de som sitter der også litt hardt, før han havner tilbake på banen).

Jeg håper, gjør jeg – og jeg er meget spent foran søndagens kamp. Det er ikke moro for oss å møte Liverpool, og igjen bare lese og høre skitt om vårt kjære lag. La oss rett og slett bare få overstått denne kampen, komme oss videre, og få spille mot normale lag igjen (som Wolverhampton neste lørdag).

Jeg kommer gjerne med en liten øl anbefaling til deg i dag (når du først er her). Bishops Finger – en nydelig Kentish Strong Ale – kan anbefales på det varmeste. Dette er den eneste alen som har registrert et patent i EU. I følge charteret i det godkjente patentet, skal oppstart av bryggingen av Bishops Finger alltid skje på en fredag ledet av bryggerimesteren selv. Det skal brukes vann fra en spesiell kilde i Kent, og det skal brukes russiske eiketønner fra 1914 i forbindelse med bryggingen.

Måtte du få en deilig fredagskveld med en pint Bishops Finger, en super avslappende frilørdag i morgen, og en nydelig blå søndag med en deilig blå seier mot Liverpool.

Eirik

PS! Det er fredag i dag, så derfor husk: