Blog Image

Ossie's corner

Om bloggen

Små blå lidenskapelige skråblikk på fotball, Chelsea, media-aktualiteter, øl, musikk - ofte i kåseriform; - i en "corner" laget til ære for Chelsealegenden - The King of Stamford Bridge - Peter "Ossie" Osgood.

Oh, take your time, don’t live too fast

Fredagspraten 11/12 Posted on Thu, May 10, 2012 20:56:29

And
be a simple kind of man, Oh, be something you love and understand”
. Fra “Simple
Man” med Shinedown.

Det er kaos her i dag.

Det er totalt kaos. Morsan har fått svar på henvendelsene
hun har sendt til noen eksperter om bistand til henne i oppdragelsen av meg.
Hun vil ha hjelp for at jeg skal kunne kvalifisere meg til å være med i Nytt på
Nytt i NRK. Marie Simonsen hadde svart at hun ikke bistod folk som ikke
opptrådte i media. Personer som ikke var i mediebildet, eksisterte egentlig
ikke, skrev hun. Harald Stanghelle fremholdt at med så lite retorikk-kunnskaper
som jeg hadde, vill det aldri bli mulig å bli et godt menneske. Gode
retorikk-kunnskaper førte automatisk til gode handlinger, og motsatt, hevdet
han. Elisabeth Skarsbø Moen mente mine kommentarer minte om gjørma i
kommentarfeltet til nettavisene, og Kyrre Nakkim skrev at det ikke var
mulig å gi innflytelse til personer med så manglende kunnskaper og så dårlig
ordforråd.

Altså bare avslag på alle henvendelser, var det morsan
opplevde i sine anstrengelser for å kunne gi det beste til sin pode (meg).

Det verste av alt er at jeg sitter her og smiler og smiler;
– helt siden lørdagen, har jeg sittet slik. Forresten, er ikke dette et nydelig bilde, du?

Hver gang morsan sier Liverpool, smiler jeg ekstra.

Hver gang morsan sier noe som ligner på 2-1, så smiler jeg
også ekstra.

Morsan er ikke i tvil om mine empatiske evner (slik blå glede
og blå skuffelse som jeg viser, er mildest talt noe i overkant synes hun, og
det forstår du godt, ser jeg på deg). Hun hadde allikevel bedt om å få sjekket
ut mine evner til medfølelse med andre fotballfans. I dag hadde hun derfor fått
brev fra Helsedirektoratet også. Undersøkelsene hadde gitt et oppsiktsvekkende
funn. Alt var helt ok, bortsett fra det var absolutt ingen medfølelse med
Liverpoolfansen. De hadde sjekket ut over 200 fotballklubber fra hele verden,
og jeg hadde vist tydelig tegn på medfølelse med alle disse lagene sine fans
når de tapte; – bortsett da, fra en klubb sine fans, Liverpool sine fans. Det
var ikke antydning til medfølelse med Liverpoolfansen når de tapte, – ikke et
spor av medfølelse; – tvert imot.

Morsan er sjokkert og hun virker totalt oppgitt.

Jeg smiler enda.

For en fest det ble forrige lørdag, for en kamp, og for en
blå seier det ble. Akkurat, ja – det måtte være Drogba, som vant en slik
cupfinale på Wembley, det måtte bare være et raskt løp fra Ramires som innledet
til seier. Jeg ser hele kampen for meg, jeg ser målene, jeg ser hele virvarret av
vanvittige glade blå mennesker på Dirty Cow når dommeren blåser av kampen, jeg
ser våre spillere som løfter pokalen, jeg ser spillere som løper og kaster seg
mot våre fans, jeg ser spillere som feirer i dusjen, jeg ser……

Og jeg ser Liverpoolfans som er skuffet (jeg hørte en sa:
”We didn´t lose the game, we just ran out of time”).

Og jaggu vant våre juniorer sin FA-Cupfinale på onsdag også
(etter to kamper mot Blackburn). Våre damer er i FA-Cupfinalen i morgen. De møter
Birmingham. Kanskje vinner vi tre cupseire denne sesongen. Det er det jammen
ikke mange klubber som har greid.

Jeg har for øvrig tidligere vært litt skeptisk til
damefotball. Ikke for det at det ikke spilles god fotball, men jeg har alltid
vært litt skeptisk til å kunne finne 11 damer som vil ha på seg akkurat samme
klær til samme tid offentlig.

Oh,
take your time, don’t live too fast, Troubles will come and they will pass”
. Fra “Simple Man” med Shinedown.

På søndag er det avslutning på sesongen mot Blackburn
hjemme. Det vil bli en stor dag på Stamford Bridge når ”gutta” kommer ut etter
kampen med sine små håpefulle på armen. Noen av de små (både jenter og gutter) spiller
også festlig fotball utpå matta, samtidig som fedrene takker av etter en lang
sesong.

Det blir neppe den helt store kampen på søndag. Resultatet
av kampen er totalt betydningsløs for både oss og Blackburn. Blackburn har
allerede rykket ned, og det er et indisk kaos i klubben for tiden. Indiske
eiere gir faen i klubben og Blackburnfolkene, slik Blackburnfolket stort sett
ga faen i inderne under kolonitiden.

Jeg har allikevel valgt en øl fra Blackburn denne gangen.
Det er en Wainwright fra bryggeriet Twhaites. En nydelig golden ale er det, svært
frisk i farge og duft, og med en nærmest citrus ettersmak. Deilig er den fra
fat, og den finnes også på flaske. Alen er oppkalt etter landskapsforfatteren
og landskapstegneren Alfred Wainwright fra Blackburn. Han var spesialist på å
guide, skildre, tegne, fotografere og beskrive Lakelands der i nord, og han ga
også ute en guide for hvordan gå fra kyst til kyst i Nord-England (”A Cost to
Cost Walk”). Denne gåturen er imidlertid på over 30 mil, så du skal være
forsiktig med å innta for mye Twhaites Wainwright før du legger av gåre.

Nå er det bare Champions League finalen som betyr noe; –
rettere sagt, den betyr nesten alt i disse dager.

Vi gleder oss nesten helt blå allerede.

Favoritter er vi ikke, og vi vil merke tapet av Ramires.
Vinner vi Champions League tror jeg Roberto Di Matteo blir vår nye manager.
Vinner vi ikke, tror jeg det kan være helt åpent. Da vil vel svaret på følgende spørsmål være interessant: ”Ville John Terry tillatt seg en så dårlig forestilling som den mot
Liverpool på tirsdag, dersom manageren hadde hett Gus Hiddink?”

Lykke til i Champions League-finalen lørdag 19/5 – tvi,tvi –
break a leg – kryss fingrene – kryss tærne – kryss bena – kryss…. (nei, ikke
den) – kryss…….. (jeg gikk tom der).

Dette blir den siste ”fredagspraten” denne sesongen. Tusen
takk for at du har kommet på besøk så ofte hos meg, og ha en strålende god blå
sommer.

Eirik

PS! I am a simple man – Carefree!!!

PS! Morsan har bestemt at jeg skal flytte til farsan, og bo hos ham en tid fremover.

PS! Sitat: ”If a man watches three football games in a row,
he should be declared legally dead”. Erma Bombech.

PS! Sitat: ”In the football match, everything is complicated
by the presence of the other team”. Jean Paul Sartre.

PS! Han kan få sagt det, den store filosofen Jean Paul
Sartre, hva – det vil nok være akkurat det du tenker på når du ser Bayern
München løpe ut på banen i finalen lørdag 19/5.

PS! La oss til slutt i dag fredag, og like før sesongen er
slutt, kose oss med å se og høre Shinedown fremføre sin versjon av Simple Man:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Måtte det beste laget Chelsea vinne Champions League-finalen,
og kos deg i sommer: ”oh, take your time, don´t live too fast,……….”

——————————————————————————————-

Redaktørens seriøse etterord:

Jeg vil gjerne få takke alle som følger meg her i Ossie´s
corner
hver fredag. Det er blitt mange av dere etter hvert, og det er en stor
glede for meg. Siden bloggene er i utpreget kåseriform, er det ikke like
naturlig å åpne kommentarfeltet. Videre har jeg ikke noen mulighet for ”å sjekke ut” alle kommentarer
heller i forhold til drift av en slik offentlig blogg.

Noen tar imidlertid kontakt med meg på kamper på byen, og
noen skriver e-post til meg. Det setter jeg stor pris på, og det er dere veldig
velkomne til å gjøre.

Å fornye bloggene er selvsagt en stor utfordring. Jeg
forsøker å variere noe, men holder meg stort sett innen for kåserisjangeren.
Noen fornyingsforsøk har ikke falt i smak hos noen av dere. Blant annet tok jeg bort
anbefalingen av øl en periode. Da fikk jeg straks tilbakemelding om at den
måtte være med. Videre har ikke morsan deltatt så mye i år. Dette fikk jeg også
beskjed om. Noen savnet morsan, og derfor er hun kommet mye med igjen her på
slutten.

Eirik må som han sier i dag, flytte fra morsan til farsan. Rent praktisk skjer det ved at jeg vil ta i bruk et nytt bloggverktøy.
Så når du kommer inn her over ferien, vil du automatisk komme inn på en ”ny
Ossie´s corner”. Du vil ha tilgang på den gamle fra den nye også. Jeg vil
dessuten rett etter sesongslutt, legge ut linker til de mest leste bloggene
denne sesongen fra min hjemmeside slik jeg gjorde i fjor.

Morsan er jo den som holder Eirik ”litt i øra”, og det skjer stort sett på en sivilisert måte. Jeg er redd
for at når han flytter inn hos farsan, vil farsan være noe mindre opptatt av lengre argumentasjonsrekker fra sønnen, og kanskje være noe mindre sivilisert i sin oppdragelse av ham. Det kan derfor bli livlig i Ossie´s corner neste sesong også.

Siden jeg etter hvert har opparbeidet betydelige kunnskaper
om Chelsea, engelsk pubkultur, engelsk øl og London er jeg nå i gang med å skrive en bok. Boken er tenkt først og fremst skal handle om Chelsea (laget, historien,
kulturen, fankultur, banen osv.), men også litt om bydelen (historien, øl, puber,
pubkultur, møteplasser før kamp, møteplasser etter kamp osv.). Jeg vil prøve å
legge boken opp slik at det i tillegg til å handle om Chelsea også blir noen
praktiske tips om det å reise på kamp på Stamford Bridge, det å reise til
bydelen, og det å reise til London (shopping, musicals, restauranter, events,
osv.).

Håper det blir en bok til glede og nytte for alle Chelseafans og andre interesserte. Boka planlegges ferdig i oktober/november.

Til slutt; – tusen takk til alle dere som følger meg her i Ossie´s
corner.

Riktig god sommer!



We need a song for Ramires

Fredagspraten 11/12 Posted on Thu, May 03, 2012 22:08:21

Que sera, sera, We´re going to Wembley, Que sera, sera

Dæven som jeg gleder meg til i morgen.

Jeg smiler og smiler, og er like til ganske snill med morsan
i dag. ”Morsan”, sier jeg ”vi er i cupfinalen i morgen, vi skal spille mot
Liverpool”. Morsan lyser litt opp: ”ja, da skal du vel heie på Liverpool?” Jeg
blir helt blå i ansiktet: ”og nei, du – Chelsea er laget mitt, Chelsea er verdenes
beste lag, husk på det!” ”Typisk deg”, svarer morsan ”helt siden du var liten
har du vært motsatt. Jeg husker far din sa til deg som toåring; – nå kan du
velge hvilken vei vi skal gå i dag, Eirik, – og du svarte; – andre veien.”

Chelsea er i FA-Cupfinalen.

Cupfinalen, vi bare smaker på ordet cupfinale; – før vi går
videre, og sier ordet: Wembley. Vi smaker litt på det ordet, også – før vi bare
tar skrittet helt ut, og sier: i morgen skal vi blå spille cupfinale på Wembley.

Deilig, hva – det er ikke mange som får se sitt favorittlag
spille cupfinale på Wembley, og det er enda færre som får se sitt favorittlag
spille finale i Champions League. Heldig er vi, faktisk, utrolig heldig – og
fornøyd er vi, på en slik deilig vårlig fredag; – dagen før cupfinalen, og med bare litt over 14 dager til selveste CL-finalen.

Skal vi ikke ta en skål?

Dette er en Badger Tanglefoot ale fra det familieeide
bryggeriet Hall and Woodhouse i Dorset (like nord for Bournemouth). Tanglefoot
ale er en golden ale med litt fruktsmak (melon, pære), og det er en ypperlig
drikk til ale pies. Ikke minst er det en topp ale dagen før vi skal spille
cupfinale. Bryggeriets bryggerimester – Woodhouse – hadde litt problemer med å finne
et navn på denne alen. Han inviterte et lite team for prøvesmaking på sitt nye
brygg, og ba dem om forslag på navn på denne edle drikken. Ingen forslag kom; – ja, ikke før en av
dem reiste seg, og bare sjanglet bortover gulvet. Da fant bryggerimesteren selv navnet, og siden
er denne alen blitt hetende det – Tanglefoot.

OK; – det gikk sannsynligvis skeis i kampen om bli blant de
fire beste i ligaen på onsdag.

Det måtte vel bare ta en slags slutt etter en lengre periode
med supre resultater fra mange kamper på rekke og rad (to i uka), og etter at
vi hadde slått QPR hele 6-1 hjemme forrige søndag. Å spille mot Newcastle med
et litt b–preget lag for å forsøke å hvile mange til morgendagens cupfinale,
straffet seg tidlig i kampen på onsdag, og for litt slitne spillere, både
mentalt og fysisk, ble det dessverre ikke mulig å hente det inn igjen. Da går det som det gjerne går da; – vi får ikke dette målet
vi absolutt behøver for å komme tilbake i kampen, mens Newcastle scoret sitt mål
nummer to i stedet (fint mål var det også, jeg gremmes).

Litt moro i kampen mot QPR på søndag var det å se fansen vår
sin flotte støtte til laget vårt, og ikke minst all den høystemte sangen de fremførte
under kampen (i det jævlige regnværet ; – det regnet vannrett til
akkompagnement fra en vind som kom fra alle kanter; – særlig fra kantene ved
siden av der jeg satt, følte jeg). Sangen ”You are going down” stod jevnlig på repertoaret
på tribunene, og etter hvert kom også: ”We´re going to Münic. You´re going to
Barnsley”. Alle spillerne våre har jo en sang, og disse kom ettersom spillerne
våre ble involvert i spillet på søndag. Imidlertid har ikke Ramires fått noen
sang enda, så når Ramires var “i farta” ble det sunget: ”We need a song for Ramires, We
need a song for Ramires”.

Nå står det noen få avgjørende kamper igjen av denne
sesongen.

Det vil bli særdeles vanskelige kamper. I morgen i cupfinalen
møter vi et Liverpool-lag hvor de aller beste spillerne deres ble hvilt i
midtukekampen deres denne uka (tirsdag). Dette er også en helt avgjørende kamp
for dem, om denne sesongen overhode skal være noe å huske (de er jo gode til å
huske den gjengen der, vanligvis). De har altså alt å spille for i morgen, mens
vår viktigste kamp denne sesongen går i München om 14 dager. Rett etter
cupfinalen (muligens de lar det gå noen timer etter at vi har løftet pokalen,
men det blir ikke tid til å dusje) skal vi spille mot Liverpool igjen borte i
ligaen på tirsdag (FA kan ikke ha ønsket at vi skulle bli blant de fire beste,
tydeligvis).

19. mai møter vi Bayern München i Champions League finale; –
og det i München på Bayern sin hjemmebane. Trolig kan dette bli noe i
vanskeligste laget. Vi kan rett og slett ende ganske tomhendt etter de siste
kampene av sesongen.

Men vi har faen ikke gitt oss; – nei, ikke på noen måte!

Vi har jo ikke spilt de kampene enda.

Kampene skal spilles, og vi kjenner at det bruser blått i
blodet. Vi gleder oss over at vi skal få spille slike finaler som det vi nå
skal spille (de andre lagenes fans misunner oss helt blå for dette). Så mange gledesstunder
som vi har fått i de siste ukene (husk for noen måneder siden var dette en helt
”umulig” sesong), så vil vi ha mer flott blå toppfotball. Intet er umulig i
fotball (vi trodde muligens det da vi spilte returkamp i semifinalen i CL på
Camp Nou for to uker siden). I morgen er det FA-Cupfinale på Wembley. Tipper
Drogba er på plass igjen hos oss, og når det er en slik stor anledning, så vil
han nok vite å sette sitt preg på kampen; – til vår blås elleville glede, og
til de rødes (og medias) store ergrelse.

Gled deg!

Ha en superblå helg!

Eirik

PS! Liverpool vil i morgen stille med et sammensatt lag av
dagens spillere, spillere fra 80-tallet, eksperter i media, historikere fra de
norske akademikernes historieforening, og flere fra foreningen for bevarelse av
designet og imagen for 3-dagers skjeggstubber (foreningens styre er ekspertene
i TV2-studio).

PS! Media vil gjennomføre en svært samordnet dekning av cupfinalen
i morgen. De har tidligere sett utglidninger i dekningen av Chelseas kamper, slik
at selv Abramovich har fått en slags tilnærmelsesvis positiv omtale. Rutinene
er innskjerpet i morgen, og de vil kvalitetssikre at dette ikke gjentar seg.

PS! Ikke rart at ”Skrik” er så verdsatt.

PS! Come on you blues!

PS! En liten Quiz nå når det begynner å bli tomt for
Tanglefoot: – Hva er forskjellen mellom en masochist og en sadist? Masochisten
sier: ”Vær så snill, skad meg”. Sadisten sier: ”Nei”.

PS! En masochist ble spurt om hvordan han hadde det? Han
svarte: ”Jeg har til salt i såret”.

PS! Har du litt tid; – skal vi da høre og se Superheavy
fremføre sin ”Miracle Worker? Kos deg!

<!–
WriteFlash('’);
//–>



« PreviousNext »