Ossie's corner

Jeg vet ikke om jeg har lyst til å prate noe fotball i dag i det hele tatt.

Beklager altså, jeg er ikke i form.

Har du hørt historien om de to som var på fisketur? Jo, du skjønner; – de to er ute og isfisker. De sitter og fisker og drikker øl. Etter å ha sittet stille i noen timer så sier Ole til Per: “Jeg tror jeg vil skilles fra kona. Ho har ikke snakka til meg på 2 måneder!” Per sitter og drikker en stund til før han svarer: “Det synes jeg at du skal tenke nøye over. Sånne damer er det vanskelige å få tak i !!”

Ha, ha; – har du ikke hørt den før?

Jeg blir imidlertid litt oppstemt av å høre den skotske sangeren Amy Macdonald. Hun synger så glad og lett (som om hun ikke eier blå bekymringer) sin «This is the life». Har du forresten hørt den engelske vitsen om skottene sitt forhold til kulde: Det er – 114 grader C: « Alcohol freezes, Glaswegians get upset because all the pubs are shut»

Jeg skal slutte å tulle, men det har vært ei merkelig uke for oss blå.

Først fikk vi endelig en deilig seier over Bolton på lørdag. Hærførerne Drogba og Lampard tok tak i kampen; – og særlig Drogba var både høyt og lavt; – såvel i angrep som i forsvar. En ny «spirende» hærfører stod opp i den kampen også gjennom David Luiz. En skikkelig perle av et mål scoret han, og du kunne virkelig se vinnerviljen godt utapå ham gjennom hele kampen. Også Essien var slett ikke verst i den bakre rollen på midtbanen. Hans mange flotte løp fremover på banen var det morsomt å se på, og hans oppofrende innsats bakover straks vi fikk et angrep brutt av Bolton var imponerende.

Jeg var faktisk en liten stund i den blå himmelen lørdag kveld; – dette må da snu, tenkte jeg – mens jeg nippet til en Powerhouse Porter (vi snakket om den i Ossie’s corner forrige fredag, hvis du husker? Gi deg, da – husker du ikke det?).

Men denne uka; – mer i media om problemer, intriger, og rykter; – Lampard innrømmer at alt er ikke bra i forhold til Andre Villas-Boas, Andre Villas-Boas er redd for å få sparken, David Luiz ber Lampard om å høre på Andre Villas-Boas, Torres sin agent sier at Chelsea er skyld i at Torres ikke får det til, ekspertene i TV2PL-studio sier at ingen spiller er større enn laget (kun fotballekspertene er det, – ja, de er enda større enn livet, hevder de – på sin vei til deltagelse i «Nytt på Nytt»), Andre Villas-Boas sier ………… osv. osv….

Festlig, hva?

Litt øl, kanskje?

Tenkte at vi skulle drikke en litt mørk øl i dag. Håper det går bra. Jeg har valgt oss ut en Hobgoblin fra bryggeriet Wychwood. Dette er en litt sterk ale, men utrolig smaksrik; – meget fyldig, vil jeg si. Riktig en god frisk øl, men nesten svart i fargen (passer litt til stemningen på en måte).

Hvordan går det så i morgen borte mot West Bromwich? Vil våre blå i det hele tatt skifte om i samme garderobe i morgen? Er det Drogba som leder an i forberedelsene i den ene garderoben vår, og David Luiz i den andre? Er Andre Villas-Boas kun materialforvalter der før kampen? Skifter Lampard i garderoben til West Bromwich? Og er Erik Thorstvedt helt etisk korrekt (helt uten lyte, feil, og mangler)?

Vet du; – hva lyte betyr?

Det er noen spørsmål som svirrer i våre blå hoder i dag.

Kanskje det kan hjelpe med å drikke litt mer Hobgoblin (Helsedirektoratet anbefaler konjakk i stedet, men de derre jævlige akademikerne der har jo så god råd).

West Bromwich er et godt hjemmelag. Manager Roy Hodgson er en «luring» (litt for lur for Liverpool, men det skal jo jammen ikke mye til heller da). West Bromwich vil ligge lavt i morgen, sannsynligvis – og være gode på kontringer; – noe som vi ikke er så gode på å forsvare oss mot.

Vi får håpe vi løper samlet ut på banen i morgen. Gjør vi det, så tror jeg vi er i angrepsposisjon igjen etter ukens mange nye rykter og omtaler. Det var morsomt mot Bolton å se at Essien hadde kommet så hurtig og godt i form igjen etter sin skade. Forrige gang han var skadet, syntes jeg ikke han kom ordentlig tilbake som sitt gamle jeg igjen, før han ble skadet på nytt. Derfor var det morsomt å se ham såpass god igjen nå.

Kan Lampard, Drogba og Luiz «dra» på samme måte som mot Bolton, sammen med en så arbeidsom og god Essien; – så tror jeg vi slår West Bromwich. Jeg er optimist allikevel (det satt langt inne).

I denne uka hadde Josh McEachran bursdag, og ble 19 år. Jeg håper de steller godt med ham der i Swansea. Han er en så super spiller, og jeg håper han kommer tilbake til oss så snart som mulig. Vi trenger en ung lovende spiller som ham nå. Josh McEachran debuterte for oss 17 år gammel. Kongen vår Peter Osgood (døde akkurat for 6 år siden i går; – RIP) debuterte også 17 år gammel (med to scoringer; – man blir ikke konge for ingenting), og en annen Chelsealegende på midtbanen Alan Hudson debuterte også 17 år gammel. Josh McEachran ligner faktisk mye på den elegante Alan Hudson både i sin spilleforståelse, spillestil, og i sine tekniske ferdigheter.

Håper du får ei riktig fin helg; – med en blå seier 2-0 mot West Bromwich (begge målene scoret av Torres), at du i uka etterpå får se Andre Villas-Boas danse med Roman, Lampard danse med David Luiz, Meireles danse med Kalou (vel og merke godt utenfor banen), og at Bosingwa fremdeles er skadet.

God helg!

Eirik

PS! Beklager ironien på slutten.

PS! Jeg er optimist mot West Bromwich, men fryktelig spent. La oss virkelig håpe at også «støyen» rundt laget vårt gir seg nå.

PS! I går var det 6 år siden Peter Osgood døde. Her er minnevideoen om ham laget for to år siden “A brief tribute 4 years after his death to the one and only true King of Stamford bridge. R.I.P Peter and thanks for the memories”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Her er nok en engelsk morsomhet om skottene: Det er – 300 grader C: «Hell freezes over, Scotland win the World Cup».

PS! I serien om alt felles for yoga og drikking, presenterer jeg denne gangen øvelsen «Savasana» (total avslappelse):

PS! Det er fredag, fyll litt mer Hobgloblin i ditt glass, og så lar vi oss muntre litt opp av å se og høre den gode og kvikke Amy Macdonald fremføre sin «This Is The Life»:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

«If I wanted to jump out of a window, I’d probably change my mind between the eight and seventh floor” (Fra “It’s All Gone Tomorrow” med Susanne Sundfør)

Hei!

Så du kommer innom i dag også? Hadde halvveis ikke ventet deg her i dag. Hvem kan ha det noe moro for tiden (selv om det er fredag)?

Våre blå sliter. Jeg setter på litt musikk. Susanne Sundfør synger så vakkert med sin melodiøse stemme bare med litt enkelt elpianospill til, og med dette i bakgrunnen her, blir det litt lettere å snakke i dag.

Håper du synes det er OK.

Et blått mannskap; – med få hærførere, uten balltempo, uten kreativitet, og (dermed) helt uten selvtillit, spilte mot Birmingham forrige lørdag, og mot Napoli på tirsdag. Andre Villas-Boas innrømmet i går at han hadde måttet forklare laguttaket mot Napoli til de som står Roman nært. En liten kommentar fra en av oss blå var skrevet rett under artikkelen om dette hos TEAMtalk: «Men når vil han forklare det til oss andre?»

Det tabloide koser seg for tiden med lekkasjer, intriger, uthenging av våre trofaste blå gjennom mange år (som Lampard), utrolige pressekonferanser med en akademisk, gutteaktig blå manager som legger vekt på at han har støtte fra eieren (som jo beviselig ikke er ute på banen), om en opprydding som om dette skulle være en halvoffentlig bedrift i en nærmest monopolsituasjon, og om utskifting av de fleste spillerne som om dette skulle være et digitalt fotballspill (FIFA 12? FIFA 13?) og ikke i virkelighetens verden.

Men vi har jo Meireles?

Utrolig var det å se Meireles løpe av banen da han ble skiftet ut mot Napoli på tirsdag. Han og Villas-Boas gav hverandre et håndtrykk, som om det var en guttebursdag, hvor de sammen hadde sørget for at en de ikke likte, ikke var blitt bedt.

Kanskje er det på tide Andre Boas-Villas og stå opp for laget, og alle dine spillere.

Det er mulig vår blå klippe og legende gjennom mange flotte år Frank Lampard ikke er god nok for laget lenger, men at han skal bli uthengt for å være en bortskjemt urokråke; – det kan du vel ikke mene?

Skal Frankie vike sin plass på laget, må det vel være for en bedre spiller (Meireles? – having a laugh), eller en ung lovende spiller som Josh McEachran? Slik behandling som Frank Lampard får hos oss nå, er det helt fjernt for en «ringrev» av rang i å fornye lagene sine som Alex Ferguson, å gi til sine trofaste slitere (Scoles og Giggs).

Osgood ville ha scoret mot Bolton i morgen selv om han da hadde vært 65 år.

Peter Osgood ville aldri ha latt seg forulempe av noen, han; – ikke av middelmådige eks spillere, ikke av middelmådige eksperter, og ikke av middelmådige spillere verken på sitt lag eller de andre lagene. Osgood scoret når det passet ham, og han skjøt når det passet ham (selv om det var langt utenfor eller over), han gikk opp i headinger når det passet ham, han løp når det passet ham; – han ga absolutt faen i alle ute på banen og utenfor banen; – og han ble en suksess, han ble en legende; – han hadde sin integritet, Osgood – rett frem og ærlig, var han – men med et eksepsjonelt talent og et uvanlig eksplosivt temperament, som bare gjorde at han scoret; – at han scoret utrolige mål, at han scoret fantastiske mål, og at han scoret uforutsigbare mål.

Osgood scoret rett og slett fordi han kunne tillate seg å feile (han var ikke avhengig av å komme med i «Nytt på nytt»).

Bolton i morgen.

Håpet er der!

———————————————————————————————————

«Cause you make me bleed, ah, you make me breathe, You make me bleed, oh-ooh, you make me breathe” (Fra “It’s All Gone Tomorrow” med Susanne Sundfør)

Bolton – Chelsea 0-2 i april 2005. Jeg glemmer det aldri. Vi vant dermed ligaen for første gang siden 1955. Hvem var det ikke som scoret våre to mål da? Jo, jeg husker målene som om de var i går; – det var Frank Lampard. Super Frank som har gledet alle ekte blå hjerter siden han kom til oss i 2000, scoret på noen flotte løp denne vårdagen, og det var med og sørget for vårt fantastiske ligamesterskap nr 2 var klart, etter over 50 år siden det første.

«You are simply the best», Frankie!

Han fortjener ikke dette som skjer nå i Chelsea, Frank Lampard. Uansett om han ikke er god nok, så fortjener han ikke nå, at det i tillegg til den buingen han har måttet tåle på bortebane for sin blå suksess, nå også må tåle at noen av våre egne (medgangsfansen vi har fått i de senere åra), snakker slik om ham, som de gjør.

Utakk er verdens lønn, heter det.

Men Lampard; – gjør som Osgood – gi bare totalt faen.

Zola snakket denne uka, og da skal man lytte (ikke på Fjørtoft), og han sa at nå er det virkelig på tide å få «snudd skipet» (blir litt sjøsyk, men jeg forstår hva han mener). De skyhøye forventningene til oss mot bunnlaget Bolton, kan bli vår vanskeligste “motstander” i morgen. Får vi tidlig en baklengs, vil vi alle – både spillere, treningsapparat og fans – absolutt alle – miste totalt motet, og spillerne vil miste selvtilliten fullstendig (en nærmest oppløsning av vårt blå storlag, vil da foregå for åpen scene (det er jo betalt inngangsbilletter)). Det vil ikke hjelpe oss at Andre Villas-Boas går hvileløst rundt på sidelinja i en alt for stor frakk (og med et belte midt på frakken som ikke kler en fotballmanager, men heller passer på en høyaktet akademiker på veg til forelesning om Aristoteles sin bok «Sjelen»).

Som en rørlegger som ikke helt greier å ha tillit til sin retoriske og godt skolerte administrative leder sine anbefalinger når han skal legge rør, har jeg i fotballkampen i morgen mer tillit til spillerne enn vår manager. Jeg tror spillerne med hele den tabloide media eliten hengende etter seg, har funnet en felles «fiende», og det er ikke noe som er så samlende som en felles «fiende» for et lag. Lei er spillerne av analyser, av kommentarer, av lekkasjer, og av misunnelse fra selve den «herskende» middel-mådigheten. Jeg tror spillerne våre samler seg i morgen, får opp balltempoet, alle blir hærførere som vinner duellene (husk at Bosingwa er skadet), og at de slår Bolton i ren og pur faenskap (slik Osgood ville ha gjort det nærmest helt alene).

Ah…. – det var faen meg godt å få sagt det.

Håper du hørte på hele tiden.

I dag er det fredag; – ikke glem det, – oppe i alle våre bekymringer og vår spenning foran morgendagens kamp. Vi må ta oss en øl. Jeg har en Powerhouse Porter fra det nye bryggeriet Sambrook’s i Battersea (London) i dag. Navnet har porteren fått for å hedre det lokale landemerke i Battersea – Battersea Power Station. Dette er en ny porter brygget i gammel tradisjon. En passe lang ettersmak har den, med en fin balanse mellom bitterhet, sjokoladesmak og kaffesmak. Denne porteren ble månedens øl i England i desember 2010, og den finnes både på fat og på flaske.

Jeg lider, jeg puster, jeg elsker, – jeg er nesten som en Power Station i dag. Ølet smaker fortreffelig, og jeg kan ikke få tiden til å gå fort nok til at vi skal banke Bolton 4-0 i morgen. Alle målene scores av Frank Lampard (han scoret 4 i kampen mot Derby 12/3-2008, og mot Aston Villa 27/3-2010).

Riktig god helg!

Eirik

PS! Brannvern er en prioritert oppgave. Følgende skilt ble derfor slått opp som hjelp på en arbeidsplass her forleden:

PS! I serien om likheter mellom yoga og drikking presenterer jeg denne gangen fellesøvelsen Halasana. Den skal være kjempegod mot både ryggsmerter og søvnløshet. Her er øvelsen demonstrert i begge aktivitetene:

PS! Jeg finner ikke korrekturlakken. Vil du væres så snill å lakkere bort alle de bannskapsordene? Ellers får jeg ikke være oppe i kveld, sier morsan.

PS! Helsedirektoratet har sendt meg en melding om at de setter stor pris på at jeg i dag presenterer en utenlandsk øl, og ikke en norsk øl her i «Ossie’s corner». De vil for øvrig anbefale at jeg skriver mer om brennevin enn øl siden alkohol kan gi store skader (?). Som en journalist i Nordlys skrev: «Er Helsedirektoratet dritings?»

PS! På det ovennevnte spørsmålet, er svaret ja.

PS! Kos deg i helga. Foreslår at vi til slutt sammen ser Susanne Sundfør fremføre sin vakre, særpregede låt «It’s All Gone Tomorrow» (la oss håpe at dette også gjelder vår bekymringer for våre blå):

<!–
WriteFlash('’);
//–>