Små blå lidenskapelige skråblikk på fotball, Chelsea, media-aktualiteter, øl, musikk - ofte i kåseriform; - i en "corner" laget til ære for Chelsealegenden - The King of Stamford Bridge - Peter "Ossie" Osgood.
Vi kan ikke la være å smile her i Ossie’s corner etter den fantastiske kampen igår mot Aston Villa.
Når jeg ser bilde av Frank Lampard feire en av sine scoringer fra vår 7-1 seier lørdag 27/3-10 mot Aston Villa, må jeg smile fra “øre til øre”.
Jeg smiler enda
.
Det går faktisk ikke over.
Om det ble hele 7-1? — Jada, vi vant 7-1, og Lampard scoret 4 mål. Om jeg sier at Lampard scoret hele 4 mål? — Jada, Lampard scoret 4 mål.
Ha en fortsatt fortreffelig søndag.
Eirik
Svært skuffende kamp igår, desverre – med så mange skader for tiden, med “klippen” Cech ute med skade, og med hele Englands behandling av John Terry; – ser det akkurat nå dårlig ut for oss, foran resten av sesongen.
Noe som gjør en ekstra sørgmodig etter gårdsdagens kamp, var at Wayne Bridge ikke håndhilste på John Terry før kampen. Håndhilsingen rett før kamp gjelder jo den kampen vi har foran oss; – som en slags avtale om fair play. Håndhilsingen som en spiller gjør med det andre lagets spillere, gjøres jo ikke fordi han mener de er gode mennesker. Ofte liker spilleren ikke mange av spillerne på det andre laget. Noen ganger liker han jo ikke en gang alle spillerne på eget lag. Det er derfor svært sørgmodig og uheldig for fotballen, at det i en slik håndhilsing nå, også ligger en eller annen vurdering av motspilleren som menneske.
Wayne Bridge var jo en spiller vi likte svært godt mens han spilte på Chelsea. Etter gårsdagens oppførsel er det lite trolig at vi vil minnes ham med noe særlig glede lenger. Vi vil like ham dårlig, men vi er alltid klar til å ta ham i hånda rett før kamp.
Eirik
