Ossie's corner

Debatten raser på vår nye «høyesterett» Twitter.

Er John
Terry skyldig i rasisme, eller er han ikke? Hvem har skylda for at det blå
spillet er så dårlig; – Andre Villas-Boas eller spillerne? Hvem skal
skiftes ut; – Villas-Boas eller Bosingwa (eller Malouda, eller Meireles) eller rett og
slett alle spillerne? Våg ikke å håpe på Torres, skriver noen – da går det
dårlig for ham.

Vi har ikke tid til noen nærmere undersøkelser; – skriv noe
straks om dette. Retweet gjerne dersom du er enig med noen, men trykk for faen,
skriv for faen……… , og for guds skyld ikke bland deg inn i hylekoret (men alle
hyler jo enten de er for eller imot?)

Er du med meg enda?

Dette blir pinadø vilt!

Vi slo QPR forrige lørdag, MEN – det med et mildest talt svært
svakt spill; – og det var en dårlig fotballkamp (var det fotballkamp i det hele
tatt? – gjesp!!). Våre blå spilte i
bredderetningen på midtbanen i nærmere 90 minutter; – frem og tilbake, frem og
tilbake, frem og tilbake, frem.. (snork..); – og vi hadde nesten ikke store målsjanser (som
gammel-Ivers så godt sa det etter en kamp, på et spørsmål fra Arne Scheie om mye spill på midtbanen: «ja, æ må sei som æ har sagt før, målan står itj
på midtbanen»)

Vi spilte akkurat likedan og like svakt mot Swansea på tirsdag,
og vi greide bare uavgjort (så vidt, og det etter et selvmål av Swansea i
sluttminuttene); – svakt var det; – himmel, noe så svakt!

Følelsene er virkelig i kok nå; på Twitter, på Facebook, og
på alle chatteforumer. Noen mener at Villas-Boas bør kastes, mens andre er for at han
skal få fortsette. De som synes at han bør få fortsette, påkaller i sitt
sterke føleri (like sterkt som for de som vil kaste ham) «å være fornuftig»; –
gi Villas-Boas tid, han har en langsiktig plan, vi gleder oss til i august i neste
sesong, og ikke hør på hylekoret som vil kaste ham (de hyler like høyt som de
som hyler om at Villas-Boas må gå).

Himmel karer; – det er mot Manchester United på søndag det
teller.

Fotball er kamp nå (på søndag); – virkelig fysisk og psykisk
kamp med stor K, fotball er lidenskap langt utenfor all fornuft; – og glem derfor
langtidsplaner, budsjetter; glem kampen i forrige uke, glem kampen om 14 dager;
– det er nå på søndag det skal presteres, og det er da vi skal måles.

Ja, vel – taper vi da, men vi ser bedring i spillet, og vi
ser at noe er på gang; så er vi for Villas-Boas; – men ser vi at det ser likeledes ut
som før, vi ser ikke noen tegn på bedring; blir vi svært skuffet, og verst av
alt: – vi blir uten forventninger til de kommende kampene. Nettopp det at vi blir
uten håp, kan felle en manager der og da; – selv om han har gjort det bra
tidligere med andre lag, selv om han har flotte planer, og selv om han kan stå
for en fin kontinuitet. Fotballresultater måles ikke i historie (ikke en gang i
Liverpool), fotballresultater måles ikke i kontinuitet på managersiden (ikke en
gang i Arsenal), fotballresultater handler kun om å score flere mål enn det
andre laget i neste kamp; – og neste kamp er en kamp mot selveste Manchester
United på søndag.

Da skal vårt lag måles i det havet av blå forventninger som
vi har. For alle våre blå på laget (spillere, manager, trenerteam, medisinsk team
osv. osv.) er naturligvis ikke det et lite hav i et av verdens beste lag – Chelsea.
For en som har vært i fotballen i så mange år som meg; – la oss være litt
edruelig (selv på en fredag); – i virkelighetens verden så kan ikke alle
spillerne skiftes ut. Dersom manageren ikke får resultater, så er det han som
må gå; – ikke spillerne. Gråt gjerne noen tårer over det, men ikke bruk lang
tid på det; – slik er det bare.

Det eneste håpet vi har i tillegg til seier mot United i dag,
er at Gary Cahill får spille for oss på søndag. I sine to første kamper for
oss, har han ikke vært på banen i et sekund en gang. En stund var vi faktisk
litt redd for at vårt store kjøp i dette overgangsvinduet, skulle forsvinne ut
igjen i det samme overgangsvinduet.

Vi håper det løsner på søndag, og at du får en riktig god
helg med en super blå søndag, enten du er for Villas-Boas eller mot Villas-Boas. Vi ser det
så håpefullt for oss i dag (en delig fredag); – Malouda som scorer det avgjørende målet for oss mot United i
det 83. minutt, med et knallhardt skudd på hel volley fra 25 meter.

Skulle vi tape på søndag og spille like dårlig som før, da
må du Andre Villas-Boas bli sint som oss; – det vil være troverdig, det vil gi
deg tillit, det vil gi oss håp; – men kom ikke med utsagn om at det var ikke så
aller verst, jeg var imponert over andre omgang etc., etc. – mulig du mener slikt
kan hjelpe deg med å motivere spillerne (trenger de en slik «innpakning»?), men
det motiverer i alle fall ikke oss (og vi er så mange, så mange, i en klubb som
vår, en klubb som kjemper i verdenstoppen); – vi er kunden Andre; – ikke glem det!

Tørst etter denne tiraden?

Her er en ny amerikansk india pale ale – Snakedog IPA. Vi
trenger en skikkelig bitter etter de senere kampers spill, og nå før vi møter
United. Denne IPA’n er som en eksplosjon av humle (en eksplosjon ikke
ulikt det målet vi håper Malouda scorer på søndag). Du må være voksen
skal du greie denne. Kos deg!

La oss til slutt på denne fredagen hylle vår kaptein John Terry
som på en slik imponerende måte – uberørt, elegant, stolt, og med verdighet i
kamp etter kamp – står imot mobben i hele media verdenen.

Up the blues!

Eirik

Hysj, hysj!

I dag må vi være stille. I morgen skal vi spille borte mot
QPR i FA-cupen, og det er første gang vi spiller mot dem etter den hendelsen («den
hælvetes toill-krangelen») i forrige kamp mellom John Terry og Anton Ferdinand.

Du husker den?

I morgen vil media eliten følge nøye med på kampen av den
grunn. Enhver form for synging om hendelsen, vil det bli slått knallhardt ned
på. Du må ikke våge å synge i morgen, sier jeg deg – ja, ikke en gang nynning godtas.
Følelsene må ut av fotballen, skjønner du – dersom vi skal få et bedre samfunn.
Media eliten forstår at det er litt sårt
at gleden må ut av fotballen, men sier at gleden dessverre er i slekt med
skuffelse, sinne, forbannelse osv., osv.; – og kan derfor heller ikke tillates.

Derfor; – i morgen må du ikke synge, ikke si noe feil, ikke
si noe morsomt en gang, og heller ikke si noe galt om naboen (ta vare på
nabokjerringa kan du jo gjøre, men det må gå en grense; – du skal ikke forføre henne heller).

Dette ble jo helt forferdelig på en fredag.

Jeg vet ikke om du husker at jeg sist fredag måtte innrømme og
ha sagt mange ukvemsord («din rabiate toillate hæstpeis», «ditt forbainna forjokka
uvæsen», osv., osv.) til Bratsberg spillerne etter dueller med dem i kampene
jeg spilte for Klæbu. Nå er jeg jaggu meg 30 år etterpå anmeldt for et
av de utsagna. En tilskuer fra Bratsberg skal ha hørt, at jeg etter regelrett å
ha sparket ned spissen på Bratsberg i en kamp, hadde bøyd meg ned og sagt til
ham: «Veit mora di at du e hær». Nå fikk jeg ikke annet enn et gult kort av
dommeren; – mest fordi dommeren hadde vært i tvil om mora hans faktisk visste
at han var der.

Heldigvis er anmeldelsen trukket tilbake. Spissen som enda
bor i Bratsberg, hadde opplyst til Politiet at jeg ikke hadde gjort noe galt,
fordi mora hans hadde visst at han var der. På spørsmål om han ville ta meg i
handa i en kamp mot Klæbu igjen (neppe sannsynlig, vil jeg tro – siden de ikke
tillater rullatorer under kampene), svarte han heldigvis ja på det. Men han
hadde tilføyd, at «jeg kunne ta meg faen på», at etter håndtrykket, skulle han i
en evt. slik kamp, sparke meg så flat, at jeg måtte ta overgang til Selbu (for
en blodig fornærmelse).

Akk, ja – vi gleder oss allikevel til kampen mot QPR i
morgen. Med QPR på det høyeste nivået igjen, har vi fått tilbake de artige og
spennende lokaloppgjørene (Fulham kan ikke regnes med her; – de står jo egentlig
ikke til troendes; – dessuten er det jo hyggelig folk der på Craven Cottage; –
i motsetning til hva det er på Lofthus Road).

I løpet av denne uka fikk vi den triste nyheten om at den
mestscorende spissen til Chelsea gjennom alle tider Bobby Tambling (202 mål; –
jeg gjentar: 202 mål) var blitt syk, og at han var innlagt på sykehus. Vår
klubb historiker Rick Granville har hele tiden holdt oss oppdatert om dette (skal
heldigvis ikke være noe livstruende) på Twitter, og han har formidlet tusenvis
av god bedring hilsninger fra alle oss trofaste blå til Bobby. Så begeistret ble
Bobby av alle hilsningene han fikk fra oss, at følgende beskjed kom fra ham
gjennom Rick Granville: «Bobby Tambling has asked me to pass on the following
message to all CFC fans: I am overwhelmed with all the love & support I am
getting from all the loyal Chelsea fans. It def perked me up. The Chelsea fans
are the best fans in the world. It is my privilege to be part of the massive
Chelsea family. I want to
thank each and every one of them from the bottom of my heart. And I hope someday
to be well again and back in my home that is Stamford Bridge with all my
family. Love, Bobby.»

Utrolig hyggelig, hva?

Vi håper det går bra for deg, Bobby – gamle hedersmann, og
at du kommer hjem igjen til ditt hjem Stamford Bridge så snart
som mulig. Jeg traff deg en gang på Stamford Bridge da du var 68 år, og aldri
har jeg sett en så tettbygd, sprek 68-åring noen gang i mitt liv som du; – du så ut
til å kunne spille kamp igjen for oss når som helst.

Nå begynner det å bli litt festlig fredag her igjen, synes
jeg.

Vi får ta oss en øl i dag også. I dag skal du få en Belhaven
St. Andrews Ale. Dette er en skotsk øl fra bryggeriet Belhaven i Dunbar ca. 5
mil øst fra Edinburgh. Bryggeriet (forøvrig nå eid av engelske Greene King) hevder
å være fra 1719 (noen mener at bryggeriet er eldre, og at skottene i sin frigjøringskamp
mot engelskmennene i 1550 drakk øl fra Belhaven).

Nydelig øl, hva – denne St. Andrews ale.

Opprinnelig er den laget til heder for golf, men den kan
like godt brukes til å hedre fotball. En frisk, søt, nærmest litt røkt,
maltsmak har den – med en lett bitterhet, og en litt tørr lang ettersmak. Det er
kanskje en litt lett ale, men da passer den ypperlig for de som enda ikke er
så bevandret i ale typene, men er interessert i å prøve.

I morgen må vi igjen håpe på Torres. Vår gamle spiss Kerry
Dixon (som er den som er nærmest Bobby Tambling på vår målscorerstatistikk med
193 mål) hadde også en god del «ups and downs» i sin karriere, og i begynnelsen
hadde vi ikke noen tro på denne lange hengslete fyren som hadde kommet fra
Reading. Hvis du ser nærmere på bildet av Kerry Dixon ovenfor, vil du se at
Torres har mye av det samme skarpe blikket, og den samme elegante holdningen,
som Kerry.

Måtte du få en flott blå lørdag med mye sang (dog ikke om
Bratsberg), mye flott spill (dog ikke fra QPR), mye nervepirrende spill (godt å
ha en sofa å gjemme seg bak, kanskje?), mye tøffe dueller (også for Bosingwa),
og hvor det hele ender med en fin 2-0 seier til oss.

QPR-manager Mark Hughes får ha oss tilgitt at vi vinner i
morgen; – selv om det i går var akkurat 15 år siden han var med på vår 4-2
seier mot Liverpool i FA-Cupen; – der han gjorde en utrolig innsats for oss, da
han kom inn i 2. omgang; – og vi snudde kampen fra 0-2 til 4-2.

Du- du; – ikke den nynningen av den der sangen igjen. Da får
du ikke mer øl. Gi deg, da; om 30 år vil de kunne gjenskape et opptak
digitalt av din nynning. Det fikk deg til å tenke litt, ja.

Ha ei strålende flott blå helg!

Eirik

PS! Her er et kort videoopptak fra «The Great Game» 4. runde
i FA-cupen – Chelsea-Liverpool 4-2 – på Stamford Bridge 26/1-1997:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Tilsynet for høy moral (bestående av fem kjendiser –
alle har opptrådt i NRK sitt TV-program «Nytt på Nytt») har fulgt meg nøye i
den siste tiden. De har krevd å få tatt inn følgende merknad til min prat her i
dag:

«Det er med stigende uro vi følger Eirik sin prat på
fredagene her i Ossie’s corner. Vi er særlig bekymret for hans uttalelser om de
som bor på det flotte stedet Bratsberg sør i Trondheim kommune (med grense mot Klæbu kommune). Vi mener at
hvem moren til spissen på Bratsberg er – og hva hun visste – er totalt
uvedkommende i forhold til den hasardiøse taklingen Eirik utførte. Vi synes
Eirik i praten i dag legger frem et hovmod på en nærmest diskriminerende måte mot
de som bor i Bratsberg; – bare fordi Bratsberg ikke er egen kommune, og fordi det vakre
Vassfjellet ligger i Klæbu og ikke i Bratsberg.

Fra Tilsynet vil vi også kommentere at det heter moren og
ikke mora.

Vi vil følge nøye med i de samtalene som foregår her hver
fredag fremover; – også i forhold til bruken av bannskap, drikkingen av øl, og
ellers all den umoralske og uanstendige moroa som det delvis legges opp til i
Ossie’s Corner».

PS! Etter denne tiraden foreslår jeg at vi tar fredag sammen
med Inger Lise Rypdal og hennes tydeligvis evigvarende sang «Fru Johnsen»:

<!–
WriteFlash('’);
//–>