Debatten raser på vår nye «høyesterett» Twitter.
Er John
Terry skyldig i rasisme, eller er han ikke? Hvem har skylda for at det blå
spillet er så dårlig; – Andre Villas-Boas eller spillerne? Hvem skal
skiftes ut; – Villas-Boas eller Bosingwa (eller Malouda, eller Meireles) eller rett og
slett alle spillerne? Våg ikke å håpe på Torres, skriver noen – da går det
dårlig for ham.
Vi har ikke tid til noen nærmere undersøkelser; – skriv noe
straks om dette. Retweet gjerne dersom du er enig med noen, men trykk for faen,
skriv for faen……… , og for guds skyld ikke bland deg inn i hylekoret (men alle
hyler jo enten de er for eller imot?)
Er du med meg enda?
Dette blir pinadø vilt!
Vi slo QPR forrige lørdag, MEN – det med et mildest talt svært
svakt spill; – og det var en dårlig fotballkamp (var det fotballkamp i det hele
tatt? – gjesp!!). Våre blå spilte i
bredderetningen på midtbanen i nærmere 90 minutter; – frem og tilbake, frem og
tilbake, frem og tilbake, frem.. (snork..); – og vi hadde nesten ikke store målsjanser (som
gammel-Ivers så godt sa det etter en kamp, på et spørsmål fra Arne Scheie om mye spill på midtbanen: «ja, æ må sei som æ har sagt før, målan står itj
på midtbanen»)
Vi spilte akkurat likedan og like svakt mot Swansea på tirsdag,
og vi greide bare uavgjort (så vidt, og det etter et selvmål av Swansea i
sluttminuttene); – svakt var det; – himmel, noe så svakt!
Følelsene er virkelig i kok nå; på Twitter, på Facebook, og
på alle chatteforumer. Noen mener at Villas-Boas bør kastes, mens andre er for at han
skal få fortsette. De som synes at han bør få fortsette, påkaller i sitt
sterke føleri (like sterkt som for de som vil kaste ham) «å være fornuftig»; –
gi Villas-Boas tid, han har en langsiktig plan, vi gleder oss til i august i neste
sesong, og ikke hør på hylekoret som vil kaste ham (de hyler like høyt som de
som hyler om at Villas-Boas må gå).
Himmel karer; – det er mot Manchester United på søndag det
teller.
Fotball er kamp nå (på søndag); – virkelig fysisk og psykisk
kamp med stor K, fotball er lidenskap langt utenfor all fornuft; – og glem derfor
langtidsplaner, budsjetter; glem kampen i forrige uke, glem kampen om 14 dager;
– det er nå på søndag det skal presteres, og det er da vi skal måles.
Ja, vel – taper vi da, men vi ser bedring i spillet, og vi
ser at noe er på gang; så er vi for Villas-Boas; – men ser vi at det ser likeledes ut
som før, vi ser ikke noen tegn på bedring; blir vi svært skuffet, og verst av
alt: – vi blir uten forventninger til de kommende kampene. Nettopp det at vi blir
uten håp, kan felle en manager der og da; – selv om han har gjort det bra
tidligere med andre lag, selv om han har flotte planer, og selv om han kan stå
for en fin kontinuitet. Fotballresultater måles ikke i historie (ikke en gang i
Liverpool), fotballresultater måles ikke i kontinuitet på managersiden (ikke en
gang i Arsenal), fotballresultater handler kun om å score flere mål enn det
andre laget i neste kamp; – og neste kamp er en kamp mot selveste Manchester
United på søndag.
Da skal vårt lag måles i det havet av blå forventninger som
vi har. For alle våre blå på laget (spillere, manager, trenerteam, medisinsk team
osv. osv.) er naturligvis ikke det et lite hav i et av verdens beste lag – Chelsea.
For en som har vært i fotballen i så mange år som meg; – la oss være litt
edruelig (selv på en fredag); – i virkelighetens verden så kan ikke alle
spillerne skiftes ut. Dersom manageren ikke får resultater, så er det han som
må gå; – ikke spillerne. Gråt gjerne noen tårer over det, men ikke bruk lang
tid på det; – slik er det bare.
Det eneste håpet vi har i tillegg til seier mot United i dag,
er at Gary Cahill får spille for oss på søndag. I sine to første kamper for
oss, har han ikke vært på banen i et sekund en gang. En stund var vi faktisk
litt redd for at vårt store kjøp i dette overgangsvinduet, skulle forsvinne ut
igjen i det samme overgangsvinduet.
Vi håper det løsner på søndag, og at du får en riktig god
helg med en super blå søndag, enten du er for Villas-Boas eller mot Villas-Boas. Vi ser det
så håpefullt for oss i dag (en delig fredag); – Malouda som scorer det avgjørende målet for oss mot United i
det 83. minutt, med et knallhardt skudd på hel volley fra 25 meter.
Skulle vi tape på søndag og spille like dårlig som før, da
må du Andre Villas-Boas bli sint som oss; – det vil være troverdig, det vil gi
deg tillit, det vil gi oss håp; – men kom ikke med utsagn om at det var ikke så
aller verst, jeg var imponert over andre omgang etc., etc. – mulig du mener slikt
kan hjelpe deg med å motivere spillerne (trenger de en slik «innpakning»?), men
det motiverer i alle fall ikke oss (og vi er så mange, så mange, i en klubb som
vår, en klubb som kjemper i verdenstoppen); – vi er kunden Andre; – ikke glem det!
Tørst etter denne tiraden?
Her er en ny amerikansk india pale ale – Snakedog IPA. Vi
trenger en skikkelig bitter etter de senere kampers spill, og nå før vi møter
United. Denne IPA’n er som en eksplosjon av humle (en eksplosjon ikke
ulikt det målet vi håper Malouda scorer på søndag). Du må være voksen
skal du greie denne. Kos deg!
La oss til slutt på denne fredagen hylle vår kaptein John Terry
som på en slik imponerende måte – uberørt, elegant, stolt, og med verdighet i
kamp etter kamp – står imot mobben i hele media verdenen.
Up the blues!
Eirik
