Ossie's corner

Med uro leser jeg om skader. Først er det Bosingwa som blir borte en god stund, så er det Ashley Cole som er skadet, så er Drogba skadet, og nå er jammen også Lampard skadet. Dette er ikke moro slik rett etter den fantastiske triumfen mot United forrige helg. Så oppdager vi igjen – like ekkelt hver gang – at det er landskamphelg til helga.

Alt dette passer dårlig i den formen laget vårt var i nå. Vi var i en drive uten like, og så må vi ta inn over oss at: – sesongen er lang, vi får også skader, og at det faktisk er noe som heter landskamper enda. Så leser vi også i dag at vår kjære keeper gjennom mange år Carlo Cudicini er stygt skadet i en trafikkulykke. Carlo ble årets spiller i 2002, og han var lojal over lang tid som vår reservekeeper for Cech. Vi glemmer ikke slikt.

Ja, dette er ikke moro, – og ja, – det er fredag. Artig er det imidlertid å følge med i debatten om Drogba sin skade i Unitedkampen. Han fikk som du husker gult kort for den skaden sin, mens Unitedstopperen Evans slapp fra det med noen støttens ord, etter nesten å ha kvestet Drogba for livet. Men med Fletcher og Sir Alex som forsvarsadvokater for Evans, er det jo rart at Drogba ikke sitter inne også. Mange sier i media at Drogba kan takke seg selv for denne episoden, fordi han har litt lett for å legge seg ned.

Er det slik, spør vi: – at Drogba virkelig legger seg ned for lett i noen kamper? Nettopp her i Ossie’s corner er vi tilbøyelig til å si: – nei, han legger seg ikke ned i utide. Ron Chopper Harris svarte til manges forundring Peter Osgood på hvilken spiller gjennom tidene i Chelsea som var den beste. Ja, men hva med Zola da? spurte de Chopper. Chopper svarte: ” Osgood ble sparket ned hver helg, men enda scoret han like jevnt og trutt”. Kanskje ligger noe av svaret her på påstandene om at Drogba legger seg for lett ned. En stor sterk spiss vil bli sparket og utfordret av store svære stoppere i hver kamp. Å bli skadet i dag for en toppspiller, er noe av det verste som kan skje. Derfor bør en spiss som Drogba legge seg ved litt smerte. Nettopp det å få riktig behandling tidlig, kan være avgjørende i forhold til om han kan spille så jevnt, som vi trenger ham til gjennom sesongen. Husk: – så du den stygge taklingen til Evans da det skjedde? Først når vi fikk kamerabilder fra en annen vinkel, ikke sant? Det kan være at vi ikke ser alt.

OK; – vi diskuterer ikke dette mer. Her i Ossie’s corner er Drogba konge.

I fredagspraten for to uker siden snakket vi mye om Ron Chopper Harris. Nyheten fra CSN er nå at han skal være gjest i studio i Canal+ søndag 29/11-09 kl. 17:00 under kampen Arsenal – Chelsea. Rett etter sending, har CSN sørget for sammen med Canal+, at vi får møte Ron Harris og Dag Solheim på Harrys i Karl Johan i Oslo. Jeg har selvfølgelig meldt meg på denne middagen. Påmelding kan gjøres hos CSN her.

Jeg har for øvrig laget et kåseri om Chelsea-legenden Ron Chopper Harris som du finner på hjemmesida mi: En fantastisk “ren” spiller.

Da blir det snart helgefri dere. Vi ønsker virkelig Carlo Cudicin alt det beste og riktig god bedring. Mine to Bombardier – the drink of England – er godt på plass i kjøleskapet til riktig temperatur. Jaggu trenges de, nå når det er landskamphelg.

God helg!

Eirik

For en flott kveld dette ble.

Vi slo United 1-0, og vi sang og vi lo så hele verden forstod, at vi var Chelseafans på vei til Lundamo. — Nei, nei – vi var på vei til Blackbird; – det var det vi var, – men det er litt vanskelig å bytte ut Lundamo i denne sangen?

Som ventet ble denne kampen tett og jevn og med få målsjanser. Men “who cares” – vi vant 1-0, fikk tre deilige nye poeng, og vi fikk ei lita luke til nr 2 på tabellen med 5 poeng. John Terry (eller Anelka) scoret et nydelig mål på en pent lagt dødball fra Lampard – supert, deilig!

Skal vi trekke frem en enkeltspiller hos oss i kveld, så må det være Ivanovic. For en flott kamp han spilte, og for en innsats han la til grunn når innleggene ble løftet fra Uniteds høyre kant, over vårt midtforsvar, og mot United sin venstre kantspiller. Hver gang fikk Ivanovic avklart disse innleggene, enten ved å heade ballen langt ut på banen, eller i noen tilfeller heade ballen med kald beregning til siden for vårt mål og over dørlinja – før United sin kantspiller fikk tak i den.

Imponerende var Ivanovic i dag. Svært sterk er han i sitt duellspill, og han behersker nå vingbackrollen nærmest perfekt. Ingen løper fra ham på kanten lenger, og han bidrar med flotte løp og innlegg offensivt. Skulle ikke tro at det er mulig å omskolere en slik stopperkjempe til å spille back slik som han gjør nå.

Takk til alle dere som var på Belfry i kveld. Det ble en kjempestemning etterhvert; – med stor innsats i våre flotte kampsanger. Ikke minst var Stian igjen super med sin Zigger, Zagger. Neste gang må vi nok finne en sang til Ivanovic også.

Ha ei strålende flott ny blå uke!

Eirik