Blog Image

Ossie's corner

Om bloggen

Små blå lidenskapelige skråblikk på fotball, Chelsea, media-aktualiteter, øl, musikk - ofte i kåseriform; - i en "corner" laget til ære for Chelsealegenden - The King of Stamford Bridge - Peter "Ossie" Osgood.

A blockbuster free kick

Fredagspraten 10/11 Posted on Thu, October 07, 2010 23:25:09

Jeg er helt svett enda.

Du skjønner jeg hadde en så rar drøm i natt. Jeg drømte at jeg satt på en fotballbane med lyst fint grønt gress en varm solrik vårdag. Vår blåe, høybygde, sterke, elegante Alex gikk litt bakover på banen for å få fart til å ta et frispark for oss. Frisparket skulle tas ca. 30 m fra det andre lagets mål. I muren til det andre laget stod Dressmanngjengen fra TV2-studio sammen med formannen til den norske fanklubben til Liverpool.

Alle de i muren ynket og bar seg noe fryktelig, når de nå så at Alex tok fart. ”La oss slippe å stå i muren”, ropte og skrek de i munnen på hverandre til meg. Jeg satt godt tilbakelent i en slitt brunspraglet hagestol på sidelinja som en slags blå overdommer. Alex hadde nå lang nok løpefart (ca. 1 km), og han begynte å konsentrere seg om å ta frisparket.

Jeg ropte tilbake til Dressmanngjengen fra TV2-studio i muren: ”Vil dere da heve stemmen også når Chelsea angriper under kampene, vil dere slutte med å snakke om rubler når vi spiller, og vil dere slutte med ikke å engasjere dere i laget vårt?” – ”Og du – du, formann hos Liverpoolfansen” fortsatte jeg ”angrer du på at du i hver eneste TV-sending rett etter at Abramovich kom inn som eier hos oss, snakket om oss Chelseafans som om vi var dårlige mennesker, og elendige fans av kun en drittklubb og en kjøpeklubb?”.

Alle i muren hadde nå en helt spøkelsesaktig blek farge i ansiktet, og Dressmanngjengen fra TV2-studio skrek tilbake til meg: ”ja, du får det som du vil. Vi skal gjøre alt det du ber oss om, bare vi slipper å stå i muren når Alex tar frispark”. Formannen til Liverpoolfansen skrek også: ”jeg beklager, jeg beklager min oppførsel fra tidligere sesonger”.

Jeg våknet plutselig opp av min rare drøm helt gjennomvåt over hele meg.

Hvor er jeg, tenkte jeg – hva er dette for drøm? Det var jo flott å drømme om at Alex tar sine smashing free-kicks, det var litt deilig å se den Dressmanngjengen litt mer ydmyke, men han som var fan av en klubb som het Liverpool var det rart å tenke på.

Finnes det en fotballklubb som heter Liverpool lenger?

På radioen spilte de musikk av 60-tallsrockegruppa Free. De spilte deres topplåt fra 1969: “All right now”. Vokalisten Paul Rodgers sang på sin umiskjennelige, sære, bluesaktige måte: ”All right now baby, It’s all right now, All right now baby, it’s all right now”. Jeg skjønte at det var fredag.

Det var imidlertid noe som manglet, ahh – så kom jeg på det: det er ikke fotball i helga. Ja, altså ikke ordentlig fotball; – nei, det er landslagsfotball. Drillos skal ut å forsvare seg igjen med den pent kledde analyserende mediaeliten i hælene.

Mediaeliten er blitt kravstore nå. De er drittlei av fans og spillere som stadig opptrer etter utslag fra sitt føleri, – når de i media i sin hektiske, betydningsfulle, rasjonelle og godt strukturerte arbeidsdag prøver å få tid til å nå alt. Nå vil de ha slutt på frisparkene til Alex (verneombudet i Aftenposten har tatt saken, det passet bra å ta opp dette med harde frispark nå, siden Alex heller ikke er Liverpoolspiller), de vil ha slutt på all klypingen, og de vil ha slutt på at folk på tribunen stadig skriker ”heia” i tide og utide.

Nei, fra nå av vil de at spillerne skal bruke slips under kampene, og at fansen ikke skal slippe inn på banene lenger. Kun akademikere som er blitt lagt merke til i media skal slippe inn, og de må ha med seg dokumentasjon på hvor mange oppslag/opptredener de har hatt i media, før de kan komme inn på kampene. Mediaeliten er også svært leie av at spillerne er så svette når de skal intervjues. De lukter så vondt. De vil derfor ha innført at det ikke er anledning til løpe mer enn 10 m i gangen under en kamp, før det må avvikles en pause på to minutter.

Alle spillere må selvsagt være medlem av Liverpool Supporter klubb (her også; – hvis det fremdeles er en klubb som heter Liverpool enda da). Det skal for øvrig holdes strengt hemmelig at Liverpool får penger fra en rik amerikaner, og at det puttes inn dollar i klubben. Det skal derfor settes ut et rykte om at klubben drives av Jon Michelet og Dag Solstad, og at begge de to er totalt ubemidlet.

.

.

Du, jeg glemte visst av deg her i denne praten, igjen. At det er mulig å bli så tullete som jeg er. Jeg glemte meg helt da jeg skulle fortelle deg om drømmen min i natt. Jeg ble så ivrig, så ivrig. Gudene vet hva som er drøm og virkelighet, når jeg setter i gang.

Er du her enda egentlig? – Supert; – og beklager!

Men du; – er du ikke glad for at du ikke er kjendis? – Kan vi ikke virkelig feire at vi ikke er kjendiser – vi to – denne fredagen? – Kan vi ikke bare nyte denne deilige førhelgsstunden nå på høsten med at vi er som vi er? – Kan vi ikke bare nyte det at vi ikke blir sett? – Kan vi ikke bare nyte denne stunden – denne gode fredagsstunden – når vi nå skjønner, at det å få oppmerksomhet ikke er noe verdt i det hele tatt?

Er det ikke deilig?

Og jeg som trodde at det var det å bli sett av alle som betydde noe, og så er det egentlig nesten det totalt motsatte. Det som virkelig betyr noe akkurat nå er at du og jeg møtes. Vi behøver ikke å være mange vi, og jeg behøver ikke ha mange oppslag i denne bloggen her jeg. Jeg greier meg også godt uten tilskudd til min blogg fra organisasjonen Fritt Ord (må visstnok være Liverpoolfan).

Det som betyr noe er – deg og meg – og din og min virkelighet. Når vi to møtes her – begge med erfaring fra at virkeligheten sitter inne i oss og ikke utenfor – da oppstår ekte vennskap. Vi er bare vi to, enkelt og greit. Alt vi har er stunden, og den har vi sammen; – for en rikdom.!!!

Du skulle bare vist hvor stor pris jeg setter på at du kommer hit og besøker meg.

Skal du ha en øl i dag også, kanskje?

Denne fredagen har jeg en triple XB (XXXB) fra bryggeriet Batemans i Lincolnshire (helt ute ved østkysten av England, like nord for Norwich). Dette er en topp pale ale; – meget prisbelønt. – Vil du smake? – Ahh…… godt, ikke sant; – det er en fyldig god bitter, er det ikke? – For en lang god nærmest tørraktig ettersmak.

Hører du forresten hvor vakkert Paul Rodgers i Free synger videre på ”It’s all right now” i bakgrunnen her hos oss? – Ølet, stemningen, stunden…. ååååå….. er det ikke flott at han synger som for oss nå på en måte:” Hey, what’s your name baby, maybe we can see things the same, Now don’t you wait or hesitate, Let’s move before they raise the parking rent”.

Vi tar en XXXB til, hva – det er fredag, og helga ligger så ubrukt foran oss.

Ser du så fin en lys brun farge det er på XXXB’n, og så lett det skummer i glassene våre når vi skjenker opp av den. – Vi tar bare en til ikke sant; – vi skal ha en deilig lang fredag også. Vi må passe på stunden vår; – den stunden hvor vi kjenner på og nyter at vi ikke blir sett.

Men, du – hva skal vi gjøre, hva skal vi finne på i helga? – Det er jo ikke kamp. Dette blir vanskelig for oss begge. Vi er ikke typene som faller for de norske overskriftene før landskampen mot Kypros i kveld: ”Vi skal mure igjen” og ”vi har ikke sluppet inn et mål siden …… ”.

Nei, vi får stå han av, som de sier i Nord-Norge.

Måtte du ha en nydelig weekend. Takk igjen for besøket. Begynn å glede deg til neste helg allerede; – til bortekampen mot Aston Villa neste lørdag kveld. Kommer vi til å få frispark fra 30 m da, tror du? Hvem kommer til å ta det, tror du?

Jeg ser du blir glad av å tenke på det.

Skål, og riktig god helg!

Eirik

PS! Har du lyst til å se Alex ta frispark i 116 km/t, kan du gjøre det her

PS! NFF vurderer å innføre at spillerne må ha slips under kampene. Slipset gir det hele en formell, akademisk og verdig karakter som vil kunne redusere all klypingen.

PS! Men vil ikke det bli mye dra-ing i slipset? – Min erfaring med bruk av slips er at det litt ut på kvelden blir svært aktuelt å dra i for mange av de andre? Ja, – jeg har nesten blitt kvalt på noen fester litt ut på kvelden.

PS! Det vil bli gitt unntak fra slipstvang for det norske landslaget. Her vil det faktisk også bli tillatt med å brekke beinet på motspillere. Vi forsvarer jo oss bare (det er for øvrig godt dokumentert).

PS! Det vil ikke bli tillatt å brekke beinet på Taliban-soldater for de norske styrkene i Afghanistan; – det får være grenser.

PS Det vil snarlig bli avholdt et kurs for alle soldatene i de norske styrkene i Afghanistan om at det å brekke beinet på en annen ikke er sex. Kursleder vil være en ekspert på etikk i fagområdet lett krangling/rare tilnærmelser (kurslederen har ca. 20.000 oppslag på bloggen sin i uka i VG – det skal være nok til å komme inn på kampen Mjøndalen-Strømmen).

PS! Har du hørt om de to ekspertene i TV2-studio som under reklamen i pausen av en direktesendt kamp, satt og diskuterte hva som er nærmest av byen Liverpool og månen. Plutselig sier den ene: ”ha-ha; – ser du Liverpool herfra kanskje”.

PS! Morsan – så forbanna kan du ikke være? – Du må snakke rent eller så forstår jeg deg ikke. – Du, du – slutt å slå.

PS! For meg er Free sin låt ”It’s all right now” den flotteste rockelåten som er laget noen gang. Her kan du se og høre den. Den ble gitt ut i 1970 samtidig som Chelsea vant FA-cupen.

PS! Er du en trofast usett Liverpoolfan, så er ironien rundt Liverpool rettet mot ledende Liverpoolfans som opptrer jevnlig i media. Den gjelder ikke deg!

PS! Ironi; – hvem har snakket om ironi her? – Morsan – jeg har ikke nevnt ordet ironi i min munn.

PS! Jeg slutter slik som Free avslutter sin ”Its’ all right now”:” That’s all for now, take care and I’ll be back with more in a few days”.



Sexy fotball og en statue av kongen

Fredagspraten 10/11 Posted on Thu, September 30, 2010 23:37:05

FA-Cupfinale (replay) 29/4-1970 Chelsea-Leeds på Old Trafford: – etter 77 minutter får Charlie Cooke ballen akkurat midt på banen på vår venstreside. Han tar med seg ballen og forserer med den først på tvers av banen mot høyre, før han snur og løper mer rett frem mot Leeds sitt mål. Plutselig slår han en skråpasning til venstre mot Osgood. Osgood befinner seg på venstre kant av 16m’n til Leeds.

Peter Osgood kaster seg så lang han er og header nydelig i mål fra 16 m.

Utrolig!!!

Jeg skrek og skrek hjemme i stua av full hals, hoppende rundt som en galning, og plutselig ropte jeg: ” dette er jo bedre enn sex”……………………………

Å, unnskyld jeg så ikke at du var kommet.

Jeg satt bare her og tenkte på en episode for over 40 år siden. Jeg ante jo ikke hva sex var 13 år gammel.

Nei, du må ikke fortelle dette til VG. Der har de ikke tid til bakgrunnsundersøkelser, må du tro. Over resepsjonen i VG skal det henge en plakat hvor det er skrevet: ”Vi har dessverre ikke tid til å gi deg noe forsvar, eller tid til noen lange refleksjoner om hvorfor dette har skjedd”. Og på en annen plakat like ved siden av skal det være skrevet: ”Lik sorteres ved utgangen”.

På søndag møter vi Arsenal hjemme. Det blir kamp det. Her møter vi et annet lag i toppen av PL som spiller som oss; – sexy fotball. Pasningssikkerheten, bevegelsene, ferdighetene med ball, tempoet, det offensive spillet, skuddene; – til begge lag – det er sexy fotball det. Heldigvis er det ikke Terje Hauge som skal dømme kampen. På onsdag dømte han hele tre straffer til Tottenham; – uvant som han var med angrepsspill. Å tildele tre straffer til Tottenham i en og samme kamp skulle være forbudt rett og slett.

Jeg håper vår unge Josh McEachran får spille litt på søndag også. Utrolig at en 17 år gammel kar kan spille så godt, være så sikker med ball, og velge så kloke løp og så kloke pasninger. Litt synd for Dressmanngjengen i TV2, selvfølgelig – at Josh får spille for oss. Det at vi bruker en ung spiller fra vårt akademi ødelegger deres lettvinte etablerte myter om vårt lag, og gjør at de faktisk må forberede seg litt til studiosendingene før kampene våre.

12/10-1935 spilte vi en historisk spesiell kamp hjemme mot Arsenal. Denne lørdagskvelden var det hele 82.905 tilskuere på Stamford Bridge. Dette er enda det høyeste tilskuertallet som har vært på noen ligakamp i hele den engelske fotballigaens historie, og det er selvfølgelig tilskuerrekorden på Stamford Bridge den dag i dag. Kampen endte 1-1 den gangen. For oss scoret spissen Joe Bambrick. Målet av Joe kom etter et nydelig innlegg fra vår superraske ving Dickie Spence.

Joe Bambrick var en storvokst, kraftig spiss, kjempehard i taklingene, han kunne skyte like godt med begge føttene, og han var god i hodespillet. Selv så storvokst som han var, hadde han svært gode ferdigheter med ball. Straks Joe Bambrick kom på banen på Stamford Bridge begynte hjemme fansen å synge taktfast: ”Head, heal or toe. Slip it to Joe”.

I en kamp mot Leeds 16/3-1935 scoret han 4 mål for oss da vi vant 7-1. Joe Bambrick var fra Irland, og han spilte på landslaget til Irland. I en landskamp mot Wales scoret Joe et dobbelt hat trick da Irland vant 7-0. Keeperen til Wales uttalte etter kampen at ”seks skudd til Joe, og du får seks mål”. Joe Bambrick som var en fåmælt jordnær kar, følte han måtte korrigere ham og sa: ”stopp en halv, Taffy – et av dem var en heading”. At detaljer betyr alt, må tydeligvis ha preget Joe Bambrick – og hardt arbeid er vel hemmeligheten bak all suksess, det er det som er hemmeligheten.

I kveld er det en høytidsstund her i Ossies’s corner. I kveld avdukes nemlig en statue av Peter Osgood rett foran West Stand på Stamford Bridge. Vår konge kommer endelig på plass. Selve avdukingen i kveld skjer bare med hans aller nærmeste tilstede. Men på søndag mot Arsenal vil alle bli møtt av en svær statue av Peter Osgood.

Jeg er nesten litt rørt her jeg sitter over dette. Minnene om ”The King of Stamford Bridge” strømmer på meg, mens John Lennon synger sin vakre melodi ”Beautiful boy” i bakgrunnen.

Jeg ser Peter Osgood som går høyere enn alle andre i lufta og header nydelig i mål, Peter Osgood som er sammen med modellen Raquel Welsh i Kings Road, Peter Osgood som ikke gidder å løpe etter en ball, Peter Osgood som vinner en hodeduell i mot Norman Hunter i Leeds, Peter Osgood som skyter knallhardt i mål med venstrefoten fra 30m uten å ha gjort noe som helst tidligere i kampen, Peter Osgood som vinner alle dueller og dominerer alt ute på banen, Peter Osgood som forserer mot Liverpools mål ved å passere flere Liverpoolspillere – lurer av Emlyn Huges – før han skyter med høyre fot fra 25 m – helt oppe i vinkelen.

”Beautiful, beautiful, beautiful, Beautiful boy” synger John Lennon med hengivenhet for sin sønn som om det var meg som sang for Peter Osgood. Når ”Kongen” skal feires, må jeg skjenke meg opp selve kongen av øl: – en pint champion ale – Füllers ESB. Denne Extra Special Bitter fra Füllers er en smaksrik, fruktig ale med en passende balansert bitterhet som gir ordet nytelse en ny mening (bedre enn sex?). Ølet har vunnet tre Camra Beer of the Year priser, to World Champions priser, og masse andre hederspriser.

“Life is what happens to you While you’re busy making other plans” synger John Lennon videre. Og derfor skal jeg stoppe opp litt i kveld når avdukingen av statuen av ”The Champion” Peter Osgood foretas. Sittende litt i halvmørke med en skummende pint ESB skal jeg helt og fullt være tilstede i livet mitt i noen korte sekunder; – å minne meg selv om alle de fantastiske stundene ”min verdens beste fotballspiller” har gitt meg. Sammen med det deilige ølet skal de stundene forgylles i kveld.

Peter Osgood er evig konge først og fremst fordi han avspeilte deg og meg; – du og jeg er det nærmeste perfekte vi kan komme. Kunstneren med ballen, storscoreren, damevennen, fighteren, latsekken, rabagasten, opprøreren og vennligheten selv– Hans Majestet Peter Osgood – avspeilte din og min perfekte uperfekthet nærmest perfekt. Helt til sin død i 2006 summet det bortover tribunen på Stamford Bridge når det ble oppdaget at Peter Osgood var tilstede der. Min gode engelske knallblåe venn Jimbo fortalte meg en gang på puben Blackbird over en pint ESB, at han hadde møtt Peter Osgood i virkeligheten under hans storhetstid på begynnelsen av 70-tallet. Jimbo fortalte at han hadde blitt helt skjelven i kneene og helt målløs av Ossie’s tilstedeværelse.

Lenge leve kongen; – hipp, hipp – hipp, hipp- hipp,hipp!

”Beautiful, beautiful, beautiful, Beautiful boy” synger vi sammen med John Lennon; – vi skal slå Arsenal på søndag, Ossie – vi skal slå dem til ære for deg.

Ha ei super blå helg!

Eirik

PS! Morsan har krevd å få tatt inn følgende i Fredagspraten i forbindelse med avdukingen av statuen av Peter Osgood:

”Eirik kunne ha gjort det mye bedre på skolen, hadde det ikke vært for Chelsea og i særdeleshet Peter Osgood. Han ble Chelseasupporter i ung alder. Da han var 13 år var alle veggene på soverommet hans helt dekket med bilder av Chelseaspillerne. En vegg var forbeholdt bilder kun av Peter Osgood. Ved fylte 16 år fikk han merknader fra skolen som: ”Han må stoppe dagdrømmingen om Chelsea” og ” det er viktig at han innser at det er mer i livet enn Peter Osgood”.

PS! Den romerske keiseren Marcus Aurelius (121-180 e. Kr) skrev i sin bok ”Til meg selv”:

”Gled deg over dagen i dag. De som er på jakt etter ry i fremtiden, tenker ikke over at den vil romme mennesker av samme sort som dem de ergrer seg over i dag”.

PS! Har du lyst å lese min minneartikkel om Peter Osgood fra rett etter hans død, kan du gjøre det på min hjemmeside her.

PS! Har du lyst til å se det vakre målet Peter Osgood scoret i den avgjørende FA-cupfinalen 29/4-1970, kan du se det her.

PS! Har du lyst å se og høre The Shed synge Osgoodsangen på The So Bar, så kan du gjøre det her.

PS! Har du lyst å se og høre den vakre melodien “Beautiful boy”av John Lennon, kan du gjøre det her.

PS! I serien fans som utfører gode handlinger som et fast ritual før kampene til sitt lag, viser vi denne gangen en Arsenalfan som hjelper kona med ølinnkjøpet:



« PreviousNext »