Ossie's corner

Du så hyggelig at du kom innom i dag. Jeg må bare vise deg dette bilde:

Ser du disse to kara? – Er de ikke flotte? – Blått skal det være, ja! – Blir du ikke litt stolt over å se disse to? – De er ekte Chelseafans akkurat som deg.

Min nevø Marius og hans sønn Theo er kledd opp så nydelig blått på dette bilde. Fra generasjon til generasjon følger det blåe oss; – og vi støtter opp om laget vårt, uansett seier eller tap. Ja, for nå går det ”trått” for oss du. Fulham borte ble vanskelig, men det verste var, at det var så skuffende et spill. Igjen kommer vi i en situasjon hvor vi presser og presser og presser og presser og presser (når tok presset slutt egentlig, presser vi ikke enda?); – og vi får faen meg ikke mål; – ikke engang målsjanser greier vi å skape. Det var for jævlig, rett og slett (morsan er på tur med danskebåten; – neppe noen stor fest, men hun tar vel seg en Baily’s; – morsan, kos deg på båten – om jeg bannes? – neida, jeg er bare litt lettere irritert, og jeg har et par ganger sagt:” ergerlig”; – ja, du vet han Kalou, du husker ham?)))?? – Det var nesten som om vi kunne si allerede etter 70 minutter av kampen mot Fulham, at vi scorer aldri i livet i denne kampen. Vi satt bare og håpet at Fulham heller ikke skulle score; – noe de da heldigvis heller ikke gjorde (på håret” – må vi vel si at de ikke gjorde det). Vi kunne ha tapt den kampen, og da hadde vi ikke tapt fordi vi hadde sluppet inn et mål, men fordi vi nesten ikke skapte målsjanser gjennom 90 minutter.

Det er vel slik at det å måtte kjøpe spillere i januarvinduet ikke er noe godt tegn. Et eller annet har slått feil, og det lar seg ikke så godt ”reparere” i en fei. Slike kjøp kan imidlertid i alle fall gi oss troen igjen på litt lengre sikt. Torres og Luiz synes som to fantastiske kjøp. Dessverre medførte kjøpet av Torres at vi slik midt i sesongen kjøpte toppspissen til Liverpool; – noe som måtte gi et mediabråk vi vel neppe har sett maken til, siden Terry og Bridge sloss om samme kvinnfolket i fjor. At Abramovich brukte ”noen penger” ble det selvsagt også skikkelig mediabråk av (selv om dette vel denne gangen var bare kostnader til inntekts erverv, lot ikke media seg på en mandagsvakt helt uten andre hendelser, ”be to ganger”). Et slikt kjøp midt i sesongen ble egentlig sikkert langt rimeligere enn hva det hadde blitt, dersom handelen hadde foregått i begynnelsen av juni. Dette media-bråket kan vi derfor leve godt med, selv om det ikke er morsomt akkurat for noen av oss, når det står som hetest på.

Luiz og Torres ser ut til å bli to verdifulle nye blå spillere, men det tar tid for dem å bli kjent med klubben og de andre spillerne våre på laget. Det kan derfor være viktig for oss at vi slår Everton i FA-Cupen i morgen. Dersom vi gjør det, skal vi nemlig ikke spille en ligakamp igjen før 7/3-11. Siden alle vi som er fotballfans først og fremst kjennetegnes ved at vi er svært dårlige tapere, følger fansen til våre konkurrerende lag nøye med på hvert spark Torres foretar. Hver feilpasning til Torres blir omhyggelig talt opp med et stadig større flir om munnen til den røde fansen. Imidlertid er det heldigvis et ordtak som heter at den som ler sist ler best. Jeg synes allerede derfor at jeg kjenner fliret vokse i meg; – det er nesten ikke slik, at jeg kan vente helt til i slutten av denne sesongen, eller for ikke å snakke om i begynnelsen av neste sesong med fliringen min (den siste latteren, ikke sant), – tenk deg hvordan samspillet mellom Luiz og Torres er da!

Og da er det jo vår eller sommer, og det er ikke noe snø og kulde, – jeg drømmer meg bort i den lange presise pasningen fra Luiz til Torres fra Fulhamkampen. Torres demper pasningen i min drøm også, men nå skyter han knallhardt i høyre hjørne fra 20 m. Keeperen er sjanseløs. Det virker så forlokkende alt i min drøm nå; – med sommer og festfylt fartsfotball fra Chelsea igjen; – anført av våre to kjøp som ikke er kjøp lenger, men godt etablerte spillere, på et lag som har fått forberedt seg godt på en ny sesong (2011/2012).

Drømmer jeg meg helt bort, sier du? – Er det et par meter med snø rett utenfor døra og jævlig kaldt, en masse ”støy” rundt vårt lag, og et periodevis meget dårlig offensivt spill fra våre; – og det nå rett før avslutningen av sesongen i ligaen, CL og FA-Cupen? – Om jeg heller ikke burde våkne opp fra det nesten marerittaktige spillet vårt for tiden enn å sitte og drømme slik? – Skal Kalou spille igjen på laget vårt i morgen, sier du? – Faen, da scorer vi ikke i morgen heller. Ja, jeg er enig med deg – det er nesten et mareritt for tiden. Da Ancelotti satte inn på Kalou i kampen mot Fulham etter en lang traurig periode uten at vi greide å lage målsjanser; – ja, da skjønte vi alle at dette kom ikke til å gå bra.

Når vi nå møter Everton hjemme i morgen i tidligkamp i omkamp i FA-Cupen, kan det være litt artig å minnes ligakampen mot dem hjemme 11/9-1948. Vi vant 6-0 den gangen. En av de virkelig store spillerne i vår historie – vår senere kaptein på 1955-laget som vant ligaen – Roy Bentley scoret to mål i denne 6-0 seieren på Stamford Bridge. Roy Bentley hadde nr 9 på sin drakt i den kampen slik som Torres har nå. Roy Bentley (367 kamper og 150 mål for oss) var en fantastisk spiss og avslutter, og han var – og er – en fantastisk person. Du kan møte ham både på og utenfor Stamford Bridge på våre hjemmekamper den dag i dag. På dette bilde kan du se ham fra seiersfesten i vår på Stamford Bridge sammen med 3 andre flotte kapteiner på vårt lag:

For Everton spilte den lørdagen i 1948 en sønn av en norsk sjømann – Albert Juliussen på laget. Albert Juliussen spilte bare 10 kamper for Everton og scoret et mål. I en kåring blant Evertonfansen i 1997 ble han kåret til den verste spilleren som noen gang hadde spilt for Everton. Juliussen ønsket seg raskt bort fra Everton. Han ville ikke bort for å kunne spille på et bedre lag, eller for å tjene mer penger. Nei da, Albert Juliussen var en renhårig kar, og han sa rett ut at han heller ville bo på sørkysten av England med et mildere klima og et mye varmere vær. Dette at en person som var kommet til byen Liverpool, plutselig ønsket seg bort fra byen igjen, ble scouserne den gangen fryktelig fornærmet og himlende forbannet for. At han bare kunne dra sørover til nesten hvilken som helst klubb der, bare for å kunne oppholde seg i et mildere klima; – det skapte et mediabråk uten like den gangen. Du skjønner poenget? – det blir faen meg bare bråk av å dra fra Liverpool etter at du har kommet dit, og det var tydeligvis slik før som nå, enten du var sønn av en norsk sjømann i 1948 eller at du i dag er spanjol.

I dag har jeg nok en øl til oss fra bryggeriet Jennings i Nordvest England (like sør for Carlisle). De lager meget godt øl der oppe. Denne gangen har jeg en Ekstra Sterk Bitter fra dem– en Sneck Lifter. Dette er et godt, mørkt, sterkt øl som har vunnet mange priser i England. Faktisk har Sneck Lifter allerede vunnet en pris i 2011 på en stor ølfestival. Navnet Sneck Lifter har ølet fått etter den smekklåsen som gjerne er på ytterdørene på pubene i England. I følge ryktet fikk ølet navn etter alle de som prøver å lure seg unna sin runde på puben, og derfor nærmest løper ut av puben, mens de sørger for at døra går i lås bak seg.

Kos deg med pinten; – det er fredag, og du har lov til å unne deg noe godt. Jeg er helt hundre og tjue prosent sikker på at du har fortjent det.

Måtte du få ei riktig fin helg med masse godvær, flott skiføre, lite Abramovic- og Torres-stoff i media (VM på ski begynner jo ganske snart), og en blå Chelseaseier (faen at ikke Everton kan finne sin egen farge) etter uttalige målsjanser i morgen; – hvor Kalou scorer Hat-trick, og hvor han ikke er misfornøyd med at skuddene gikk inn i mål, i stedet for utafor.

Kos deg blå i helga, og riktig takk for besøket!

Eirik

PS! Morsan sier på telefon at hun er klar over at jeg kun har brukt ordet ergerlig. Av en eller annen grunn ber hun meg allikevel om å be om unnskylding både for alle banneord, alle parenteser, innskutte parenteser, og alle semikoloner.

PS! Morsan ber meg også opplyse om at hun ikke har drukket eller drikker noe som helst på danskebåten.

PS! Morsan – jeg synes du snøvler litt her i telefonen?

PS! For guds skyld; – ikke gi Kalou en Sneck Lifter. Han er truende til å løpe av banen i ren forfjamselse, dersom ballen går i mål og ikke utafor, for så å løpe rett i garderoben, og sørge for at garderobedøra smekker i lås bak seg.

PS! Jeg spiller Pearl Jam sin låt ”Even Flow” fra 1992 her i dag. Lyrikken i låten er skrevet av vokalisten Eddie Vedder, og den handler om det å føle seg så hjemløs at en nesten blir gal:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Kanskje kan låten ”Even Flow” også hjelpe deg i morgen, dersom Kalou skyter fra en meter (og åpent mål) i stolpen, så ballen går videre til den andre stolpen, før den går i tverrliggeren og over.

PS! Skal tru om Kalou egentlig bare er interessert i å komme i Guinness Rekordbok for tekniske prestasjoner på en fotballbane hvor ballen ikke går i mål?

PS! Du, vi tar oss faen meg en Sneck Lifter til; – er du helt sikker på at Kalou skal spille i morgen?

”Blue is the colour” går jeg og nynner på i dag. Hva er det med det blåe hos oss som provoserer media og Liverpoolfansen så fryktelig? – Alltid har det vært slik. I 1950-åra da Liverpool for det meste lå i 2. divisjon (og tapte sjokkerende 9-1 for Birmingham i 1954), var det galt at vi vant ligaen i 1955 (de derre forbanna Londonerne som tror de er noe bestandig). På slutten av 60-tallet og i begynnelsen av 70-tallet var de forbanna på at våre spillere hadde langt hår. ”De forbannede London-kvinnfolka der skal vi ikke ha hit” ropte de da i Liverpool når vi kom, og fortsatte ”vi vil ikke ha de derre rare Rolling Stones’ene hit til byen”.

Ja, tøffe ord har alltid flytt lett blant scousere og deres øvrige tilhengere. Så måtte da Torres bare bære syndefloden for medie- og kultureliten i Liverpool (og i Norge), og det ble selvsagt for mye for 26-åringen i søndagens kamp; – slik rett etter hans overgang. Media som i 1970-åra stort sett forbannet våre langhårede og skjeggete storstjerner Peter Osgood, Alan Hudson og Charlie Cooke, hadde dog noen innslag i sine oppslag om at det kanskje var litt fint med langt hår. Slik er ikke media i dag, lenger – media opptrer som en, og det var umulig for en spansk 26-åring og ikke tro selv, når han leste, hørte og så media i aksjon, at han var selveste djevelen selv. Aftenposten’s journalist skrev i søndagsutgaven (kampdagen) om hvor mange liter melk Torres sin ukelønn utgjorde; – og det er jo rimelig å skrive slik for en journalist som har spilt to kun to kamper på seniornivå i Høland Fotball, å blande melk inn i dette; – dog uten å blande melkesubsidiene inn, for da hadde jo selv Torres lønn blitt litt lite.

Du, nå har vi heldigvis spilt de to kampene vi skal mot Liverpool, og på mandag skal vi da i alle fall møte en ordentlig fotballklubb Fulham.

Kanskje har våre spillere for en gangs skyld hatt godt av en liten landslagspause. Nye mennesker og nye steder kan hjelpe litt på, når det ”røyner på” i deg daglige trenings- og kamplivet. De får samlet nye krefter til den spennende avslutningen på sesongen. Det blir kjempespennende mot Fulham på mandag. Liverpoolkampen spilte vi jo mot media først og fremst, men nå skal vi endelig få spille en ordentlig fotballkamp igjen. Liverpool spilte med 18 midtstoppere (11 spillere, 4 ”dressmann-eksperter” i TV2-studio, og tre rengjøringsassistenter i TV2 Production), mens Fulham heldigvis er et normalt fotballag.

Fulham er jo vår nabo, og disse oppgjørene mot dem er alltid morsomme. Siden vi ligger så nært hverandre er det alltid mye bortefans på disse kampene; – noe som ofte gjør det til festlige og underholdende kamper. 13/1-1962 spilte vi på Craven Cottage, og vi vant 4-3 i et høydramatisk oppgjør. Et av våre mål ble scoret av vår mestscorende spiller gjennom alle tider Bobby Tambling (til venstre – 202 mål på 360 kamper). Sammen med seg i angrepet hadde han en annen goalgetter hos oss på den tiden Barry Bridges (Tambling og Bridges var et fryktet radarpar i angrep gjennom mange år hos oss), og på vingen hadde vi den lynraske Frank Bluntstone. På Fulham spilte den kvelden deres legende Johnny Haynes som det i dag er en statue av utenfor Craven Cottage. Johnny Haynes var en utrolig flott indreløper med en fantastisk pasningsfot og en sjelden evne til å lese spillet godt. Styret i Fulham bestemte i 1961 at Johnny skulle få betalt £100 i uka, – noe som var svært mye penger den gangen. Da FA fikk høre det, grep de inn, og bestemte at ingen spillere kunne tjene mer enn £20 i uka. Så hvis du tror at spillerlønninger og overgangssummer ikke var kontroversielle før, så tar du feil (etter at max ukelønn-bestemmelsen ble opphevet fikk faktisk Johnny Haynes £100 i ukelønn).

Johnny Haynes spilte 658 kamper for Fulham og han scoret 158 mål. Pele omtalte ham som ”the best passer in the world”, og han fikk kallenavnet ”The Maestro” på Craven Cottage. Haynes var også kaptein på det engelske landslaget, og fikk etter hvert mange kamper der. Hans siste kamp på landslaget kom våren rett etter oppgjøret der vi slo dem 4-3. Bobby Tambling debuterte på det engelske landslaget høsten 1962, slik at de to toppspillerne i 4-3 oppgjøret på Craven Cottage i januar 1962, opplevde aldri å spille sammen på landslaget.

Fredag!!!; – kjenner du det du også? – Kjenner du det? – at du begynner å glede deg til helga nå, og at du begynner å glede deg til kampen på mandag? Jeg har en litt artig øl til oss i dag, tror jeg; – jeg har en ekstra sterk bitter Arkell’s Kingsdown Ale til oss. Dette er en bitter som tar bort smaken av den sure kampen på søndag, dette er bitter som kurerer deg mot media, som gjør at selv TV2-studio kan holdes ut å se på igjen (jeg overdriver nok her, TV2- studio vill alltid være dødt). Bryggeriet Arkell ligger i Swindon (vest for London – men er nesten nærmere Bristol), og bitteren Kingsdown Ale ble laget i forbindelse med at Swindon vant ligacupen i 1969. Dette er altså en skikkelig fotballale som de i Swindon er svært stolte av.

Torres (uten media og uten nostalgiske Liverpoolsupportere – jeg tror forøvrig det blir lenge til et nytt supertalent i verden tar overgang til Liverpool) skal spille for oss mot Fulham på mandag. David Luiz var et flott lyspunkt på søndag, og vil nok mandag sørge for at vårt angrepsspill (som starter der bak) blir langt hurtigere enn sist søndag (ref 18 midtstoppere; – de to kameraassistentene var også Liverpoolsupportere, og dermed var det nærmere 20 midtstoppere (en av kameraassistentene liker ikke melk, og skal ikke ha likt at Torres ukelønn ble sammenlignet med melkekartonger), jeg kan nesten ikke si mer i denne parentesen nå – eh.. har jeg avsluttet alle parenteser? også de parentesene inne i parenteser? hvor mange parenteser har jeg her egentlig?)?)?

Har du enda litt øl i glasset; – ok; -skål!

Ble dette riktig?

Samtidig som helgefreden (fred? – helgeurasjonaliteten, helgegalskapen) siger inn over oss, tar vi en ny skål (glem bare parentesene nå, drikk!)

Skål, var ikke det en sterk god bitter? – Du må gjerne si noen parenteser du også? – Det blir mye lettere å si parenteser etter hvert som en drikker bitter skal jeg si deg.

?

?

Du, hva snakket vi egentlig om nå nettopp???

Jeg ser det på deg at du begynner å få fargen tilbake i ansiktet igjen, jeg ser det på deg at du fatter mot på nytt, jeg ser det på deg at du endelig sier opp abonnementet på TV2 PL, og at du tar turen på puben på mandag for å se Sky Sport sammen med andre flotte blå. Selv om det er en mandagskamp; – så ta deg en øl, gled deg over vårt blåe lag, gled deg over at du er blå (du Rolling Stones); – ååå så spennende det blir å se om Torres er kvitt media og medias evinnelige gnål om antall leverposteier det er mulig å kjøpe for hans ukelønn (journalisten i Aftenposten sitter nå og regner på hvor mange bokser sild i tomat en får for verdien av Facebook på 473 milliarder; – han skal nesten ha druknet i tomatolje under forsøket sitt, men det sies at han fortsetter straks etter et kort opphold på sykehuset.)

Du, jeg synes jeg ser en flott blå ansiktsfarge igjen hos deg; – kos deg riktig i kveld, ha ei flott helg; – og nyt spillet til vårt suverene blå lag, mens de slår Fulham 3- 0; – og hvor Torres scorer et vidunderlig flott mål på halv volley fra rett utenfor 16m’n.

God helg!

Eirik

PS! Denne helga kommer Liverpool’s gamle storspiller Ian Callaghan i TV2-studio. Neste helg kommer Liverpool’s gamle storspiller Emlyn Hughes i TV2-studio.

PS! Emlyn Hughes er død.

PS! Ser du Emlyn Hughes i TV2-studio nå? Rører han på seg? – Du får faen ikke en Kingsdown Ale til. Ingen rører på seg i TV2-studio. Ehh.. kanskje de døde rører på seg der?

PS! Gerry Francis (den gamle QPR- og Englandskapteinen) spilte på QPR da de ble nr 2 i ligaen i 1976. Liverpool vant det året. Gerry Francis uttaler i siste nummer av Backpass ”Liverpool var jo en kjøpeklubb”.

PS! Aftenposten sin journalist som stabler så mange bokser med sild i tomat til han får verdien av Facebook, har fått silda helt på tomathjernen. Kona hans løper rundt og sier at hun i grunnen ikke er så glad i sild i tomat. Han sier at de skal spise opp alt, fordi da er han like vellykket som Torres, selv om han bare fikk to kamper på Høland Fotball.

PS! Aftenposten sin journalist ble etter ryktene utvist i den andre kampen han spilte for Høland Fotball fordi han skjelte ut dommeren. Han var hårreisende forbannet (selv om han allerede den gangen var skallet) fordi dommeren i forbindelse med kampen fikk refundert kr. 10,50 for bensin til sin moped som egentlig bare var en knallert (sykkel med motor).

PS! Nei, nei, nei – en knallert inngår ikke – og har ingen relevans i forhold til – Dagbladet’s spennende nyhet torsdag om Gourmet sex.

PS! Ønsker du å høre meg bli intervjuet om Torres overgangen i programmet ”Baghera” i radiokanalen ”Radio Journalen”, kan du høre dette i denne podcasten (jeg ble intervjuet i ca. 7 minutter, og intervjuet med meg kommer etter ca. 25 minutter i podcasten).

PS! Jeg har helt glemt musikk i dag. Jeg setter på en helt spesiell låt med Janis Joplin ”Cry Baby”. Ta deg en Kingsdown Ale til, og syng med for full hals; – det er fredag!:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Jeg har ikke nevnt noe om det å bli full!