Du så hyggelig at du kom innom i dag. Jeg må bare vise deg dette bilde:

Ser du disse to kara? – Er de ikke flotte? – Blått skal det være, ja! – Blir du ikke litt stolt over å se disse to? – De er ekte Chelseafans akkurat som deg.

Min nevø Marius og hans sønn Theo er kledd opp så nydelig blått på dette bilde. Fra generasjon til generasjon følger det blåe oss; – og vi støtter opp om laget vårt, uansett seier eller tap. Ja, for nå går det ”trått” for oss du. Fulham borte ble vanskelig, men det verste var, at det var så skuffende et spill. Igjen kommer vi i en situasjon hvor vi presser og presser og presser og presser og presser (når tok presset slutt egentlig, presser vi ikke enda?); – og vi får faen meg ikke mål; – ikke engang målsjanser greier vi å skape. Det var for jævlig, rett og slett (morsan er på tur med danskebåten; – neppe noen stor fest, men hun tar vel seg en Baily’s; – morsan, kos deg på båten – om jeg bannes? – neida, jeg er bare litt lettere irritert, og jeg har et par ganger sagt:” ergerlig”; – ja, du vet han Kalou, du husker ham?)))?? – Det var nesten som om vi kunne si allerede etter 70 minutter av kampen mot Fulham, at vi scorer aldri i livet i denne kampen. Vi satt bare og håpet at Fulham heller ikke skulle score; – noe de da heldigvis heller ikke gjorde (på håret” – må vi vel si at de ikke gjorde det). Vi kunne ha tapt den kampen, og da hadde vi ikke tapt fordi vi hadde sluppet inn et mål, men fordi vi nesten ikke skapte målsjanser gjennom 90 minutter.

Det er vel slik at det å måtte kjøpe spillere i januarvinduet ikke er noe godt tegn. Et eller annet har slått feil, og det lar seg ikke så godt ”reparere” i en fei. Slike kjøp kan imidlertid i alle fall gi oss troen igjen på litt lengre sikt. Torres og Luiz synes som to fantastiske kjøp. Dessverre medførte kjøpet av Torres at vi slik midt i sesongen kjøpte toppspissen til Liverpool; – noe som måtte gi et mediabråk vi vel neppe har sett maken til, siden Terry og Bridge sloss om samme kvinnfolket i fjor. At Abramovich brukte ”noen penger” ble det selvsagt også skikkelig mediabråk av (selv om dette vel denne gangen var bare kostnader til inntekts erverv, lot ikke media seg på en mandagsvakt helt uten andre hendelser, ”be to ganger”). Et slikt kjøp midt i sesongen ble egentlig sikkert langt rimeligere enn hva det hadde blitt, dersom handelen hadde foregått i begynnelsen av juni. Dette media-bråket kan vi derfor leve godt med, selv om det ikke er morsomt akkurat for noen av oss, når det står som hetest på.

Luiz og Torres ser ut til å bli to verdifulle nye blå spillere, men det tar tid for dem å bli kjent med klubben og de andre spillerne våre på laget. Det kan derfor være viktig for oss at vi slår Everton i FA-Cupen i morgen. Dersom vi gjør det, skal vi nemlig ikke spille en ligakamp igjen før 7/3-11. Siden alle vi som er fotballfans først og fremst kjennetegnes ved at vi er svært dårlige tapere, følger fansen til våre konkurrerende lag nøye med på hvert spark Torres foretar. Hver feilpasning til Torres blir omhyggelig talt opp med et stadig større flir om munnen til den røde fansen. Imidlertid er det heldigvis et ordtak som heter at den som ler sist ler best. Jeg synes allerede derfor at jeg kjenner fliret vokse i meg; – det er nesten ikke slik, at jeg kan vente helt til i slutten av denne sesongen, eller for ikke å snakke om i begynnelsen av neste sesong med fliringen min (den siste latteren, ikke sant), – tenk deg hvordan samspillet mellom Luiz og Torres er da!

Og da er det jo vår eller sommer, og det er ikke noe snø og kulde, – jeg drømmer meg bort i den lange presise pasningen fra Luiz til Torres fra Fulhamkampen. Torres demper pasningen i min drøm også, men nå skyter han knallhardt i høyre hjørne fra 20 m. Keeperen er sjanseløs. Det virker så forlokkende alt i min drøm nå; – med sommer og festfylt fartsfotball fra Chelsea igjen; – anført av våre to kjøp som ikke er kjøp lenger, men godt etablerte spillere, på et lag som har fått forberedt seg godt på en ny sesong (2011/2012).

Drømmer jeg meg helt bort, sier du? – Er det et par meter med snø rett utenfor døra og jævlig kaldt, en masse ”støy” rundt vårt lag, og et periodevis meget dårlig offensivt spill fra våre; – og det nå rett før avslutningen av sesongen i ligaen, CL og FA-Cupen? – Om jeg heller ikke burde våkne opp fra det nesten marerittaktige spillet vårt for tiden enn å sitte og drømme slik? – Skal Kalou spille igjen på laget vårt i morgen, sier du? – Faen, da scorer vi ikke i morgen heller. Ja, jeg er enig med deg – det er nesten et mareritt for tiden. Da Ancelotti satte inn på Kalou i kampen mot Fulham etter en lang traurig periode uten at vi greide å lage målsjanser; – ja, da skjønte vi alle at dette kom ikke til å gå bra.

Når vi nå møter Everton hjemme i morgen i tidligkamp i omkamp i FA-Cupen, kan det være litt artig å minnes ligakampen mot dem hjemme 11/9-1948. Vi vant 6-0 den gangen. En av de virkelig store spillerne i vår historie – vår senere kaptein på 1955-laget som vant ligaen – Roy Bentley scoret to mål i denne 6-0 seieren på Stamford Bridge. Roy Bentley hadde nr 9 på sin drakt i den kampen slik som Torres har nå. Roy Bentley (367 kamper og 150 mål for oss) var en fantastisk spiss og avslutter, og han var – og er – en fantastisk person. Du kan møte ham både på og utenfor Stamford Bridge på våre hjemmekamper den dag i dag. På dette bilde kan du se ham fra seiersfesten i vår på Stamford Bridge sammen med 3 andre flotte kapteiner på vårt lag:

For Everton spilte den lørdagen i 1948 en sønn av en norsk sjømann – Albert Juliussen på laget. Albert Juliussen spilte bare 10 kamper for Everton og scoret et mål. I en kåring blant Evertonfansen i 1997 ble han kåret til den verste spilleren som noen gang hadde spilt for Everton. Juliussen ønsket seg raskt bort fra Everton. Han ville ikke bort for å kunne spille på et bedre lag, eller for å tjene mer penger. Nei da, Albert Juliussen var en renhårig kar, og han sa rett ut at han heller ville bo på sørkysten av England med et mildere klima og et mye varmere vær. Dette at en person som var kommet til byen Liverpool, plutselig ønsket seg bort fra byen igjen, ble scouserne den gangen fryktelig fornærmet og himlende forbannet for. At han bare kunne dra sørover til nesten hvilken som helst klubb der, bare for å kunne oppholde seg i et mildere klima; – det skapte et mediabråk uten like den gangen. Du skjønner poenget? – det blir faen meg bare bråk av å dra fra Liverpool etter at du har kommet dit, og det var tydeligvis slik før som nå, enten du var sønn av en norsk sjømann i 1948 eller at du i dag er spanjol.

I dag har jeg nok en øl til oss fra bryggeriet Jennings i Nordvest England (like sør for Carlisle). De lager meget godt øl der oppe. Denne gangen har jeg en Ekstra Sterk Bitter fra dem– en Sneck Lifter. Dette er et godt, mørkt, sterkt øl som har vunnet mange priser i England. Faktisk har Sneck Lifter allerede vunnet en pris i 2011 på en stor ølfestival. Navnet Sneck Lifter har ølet fått etter den smekklåsen som gjerne er på ytterdørene på pubene i England. I følge ryktet fikk ølet navn etter alle de som prøver å lure seg unna sin runde på puben, og derfor nærmest løper ut av puben, mens de sørger for at døra går i lås bak seg.

Kos deg med pinten; – det er fredag, og du har lov til å unne deg noe godt. Jeg er helt hundre og tjue prosent sikker på at du har fortjent det.

Måtte du få ei riktig fin helg med masse godvær, flott skiføre, lite Abramovic- og Torres-stoff i media (VM på ski begynner jo ganske snart), og en blå Chelseaseier (faen at ikke Everton kan finne sin egen farge) etter uttalige målsjanser i morgen; – hvor Kalou scorer Hat-trick, og hvor han ikke er misfornøyd med at skuddene gikk inn i mål, i stedet for utafor.

Kos deg blå i helga, og riktig takk for besøket!

Eirik

PS! Morsan sier på telefon at hun er klar over at jeg kun har brukt ordet ergerlig. Av en eller annen grunn ber hun meg allikevel om å be om unnskylding både for alle banneord, alle parenteser, innskutte parenteser, og alle semikoloner.

PS! Morsan ber meg også opplyse om at hun ikke har drukket eller drikker noe som helst på danskebåten.

PS! Morsan – jeg synes du snøvler litt her i telefonen?

PS! For guds skyld; – ikke gi Kalou en Sneck Lifter. Han er truende til å løpe av banen i ren forfjamselse, dersom ballen går i mål og ikke utafor, for så å løpe rett i garderoben, og sørge for at garderobedøra smekker i lås bak seg.

PS! Jeg spiller Pearl Jam sin låt ”Even Flow” fra 1992 her i dag. Lyrikken i låten er skrevet av vokalisten Eddie Vedder, og den handler om det å føle seg så hjemløs at en nesten blir gal:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Kanskje kan låten ”Even Flow” også hjelpe deg i morgen, dersom Kalou skyter fra en meter (og åpent mål) i stolpen, så ballen går videre til den andre stolpen, før den går i tverrliggeren og over.

PS! Skal tru om Kalou egentlig bare er interessert i å komme i Guinness Rekordbok for tekniske prestasjoner på en fotballbane hvor ballen ikke går i mål?

PS! Du, vi tar oss faen meg en Sneck Lifter til; – er du helt sikker på at Kalou skal spille i morgen?