Ossie's corner

Et poeng mot Newcastle hjemme; – hva gir du meg?

Heldigvis ble det en fin blå fest på Stamford Bridge forrige søndag, selv om Newcastle utlignet til 2-2 på overtid. Kanskje var denne utligningen på overtid fra Newcastle, et typisk bilde på hvordan denne sesongen har vært for oss. Vi ble nr. 2; – fordi vi gjerne slapp inn et unødvendig mål i sluttminuttene; – eller kanskje at vi ikke greide å skape mange nok målsjanser, til at vi kunne score de målene vi trengte for å vinne.

Heldigvis tapte Arsenal hjemme for Aston Villa litt senere på kvelden, og sølvmedaljen ble et faktum (selv om det er en kamp igjen).

Ikke verst det, hva – vi vant the double i fjor, og vi ble nr. 2 i PL i år.

I disse dager er det akkurat 40 år siden vi vant Europacupen mot Real Madrid i Aten. To kamper måtte det til; – hhv. 19/5-1971: 1-1 (etter ekstraomganger), og 21/5-1971: 2-1. Real Madrid var virkelig overrasket over hvor gode Chelsea var etter den første kampen, og de hadde bare en strategi foran omkampen et par dager senere: – de måtte stoppe Chelsea sin ballartist på midtbanen Charlie Cooke. Den dag i dag er Charlie Cooke ikke så lite stolt av denne strategien fra selveste Real Madrid, at de i omkampen la størst vekt på å stoppe akkurat ham.

Charlie Cooke var helt enestående i de to kampene da vi vant Europacupen i 1971. Han styrte spillet på midtbanen, og sørget for at våre spisser fikk pasninger som åpnet forsvaret til Real Madrid gang på gang; – noe som til slutt ga oss målsjanser nok til å vinne omkampen mot gigantene fra Madrid. Charlie Cooke var en fin fortsettelse på en tradisjon hos oss med slike spillertyper. Frank Bluntstone i 1950-årene var vel den første. Dette var spillere som var helt spesielt gode teknisk, hadde en utrolig fart med ball, og som kunne sette god fart mot – og skape uforutsigbarhet i – et etablert forsvarsspill.

Etter å ha sett den fantasiløsheten vi stadig har vist på midtbanen i kampene på slutten av denne sesongen, er jeg fristet til å si at vi mangler en Frank Bluntstone eller en Charlie Cooke på laget nå.

Jeg kan derfor også forstå at Torres ikke scorer noe særlig med mål. Torres er en spiller som trenger kreativitet fra midtbanen vår; – han trenger de gode pasningene som åpner et forsvar, for at han skal kunne gjøre det han er best til; – nemlig å omsette store målsjanser i scoringer. En slags dagens utgave av vår Jimmy Greaves på slutten av 50-tallet, er Torres; – og som vi vet så trengte Jimmy Greaves kreative spillere som Frank Bluntstone på laget sammen med seg, for å kunne komme i posisjon for å score. Dersom Jimmy Greaves fikk ballen i nærheten av – eller innenfor – 16m, scoret han nesten alltid (han ”bøttet” inn mål) slik som Torres kan gjøre det også; – en helt utrolig målprosent har slike spillere, som nesten alltid dukker opp i ”boksen” til rett tid, dersom målsjanser skapes.

Neste spiller i Chelsea som fulgte opp tradisjonen fra Bluntstone og Cooke, var Pat Nevin.

Siden vi på søndag skal avslutte ligaen mot Everton borte, kan det være artig å snakke om Pat Nevin i dag i Ossie’s corner. Pat Nevin var også en ballartist som i stor fart alltid utfordret et etablert forsvar, og som på grunn av sin fenomenale teknikk var svært uforutsigbar for motstander. Pat Nevin spilte for oss i fra 1983 til 1988, og i 1988 gikk han nettopp til vår motstander på søndag Everton. I Everton spilte han i tiden 1988 til 1992. Selv om han også er glad i tiden han hadde hos Everton, fikk han ikke den samme suksessen i Everton som i Chelsea. Riktig nok kom han til et bedre lag enn vårt den gangen, men den rigide spillestilen til manageren i Everton Colin Harvey, passet den utrolig kreative og spilleglade Pat Nevin dårlig.

”Alt stort i verden er skapt av nevrotikere; – de alene grunnla våre religioner og skapte våre mesterverk” – Marcel Proust.

Pat Nevin var en atypisk fotballspiller på mange måter. Han hadde studert kunstfag ved Universitetet, han var en intellektuell, og en kunstnertype med svært spesiell kunst- og musikksmak. Han kledde seg som en slags bohem, og hadde det nok ikke like enkelt i det mer fysisk orienterte brumlebassmiljøet, som fotballmiljøet kunne være den gangen. Pat Nevin dukket stadig opp på åpning av kunstutstillinger og på store konserter. Mange av hans medspillere synes nok han var både snobbete og jålete. Imidlertid hadde han denne fasinasjonen for fotball (nesten som en kunstform) på samme måte som Charlie Cooke hadde det. Charlie Cooke var nok ingen intellektuell, men han hadde også sansen for musikk, natteliv, og for det glade liv langt utover det som normalt var. For Charlie Cooke ble alkoholen et slags hjemmested for det ekstragavante, det spesielle, som lå i hans natur som kunstner og som menneske. Han ble derfor alkoholiker etter hvert, og i dag rører han derfor ikke alkohol.

Pat Nevin greide å bevare sin livsstil, sine interesser, og dermed sin kreativitet gjennom hele sin karriere. Han er i dag en god skribent og journalist (også på vår offisielle hjemmeside). Marcel Proust (1871-1922) er en av hans yndlingsforfattere, og om du har prøvd å lese Proust sitt mesterverk ”På sporet av den tapte tid”, så forstår du at Pat Nevin må være noe spesiell.

Pat Nevin hadde alltid før hjemmekampene våre oppvisning i ballkunst. Fansen vår flokket seg rundt der Pat Nevin varmet opp, for å få med seg hans små vippeserier med ball, hans hurtige småløp og rykk med ball, og hans glede over bare å vise sine små ballkunster frem. Vi elsket de små stundene med Pat Nevin sin oppvisning før kampene; – nærmest like mye som vi elsket å se selve kampene våre.

Sesongen er slutt på søndag.

Vi er blitt nr. 2, og det går mot sommer. Jeg er også litt vemodig i dag over at sesongen på søndag er slutt. Litt beæret er jeg jo over at du har valgt å ta turen hit til Ossie’s corner så mange fredager i denne sesongen. Du har virkelig vært velkommen.

Sommeren starter liksom først når sesongen vår er over. Det er sol og godvær, og vi har alle forventninger om en fin sommertid. Jeg har derfor tatt frem en ”Summer Lightning” fra bryggeriet Hopback til oss. Dette er en sommerale; – lys som solen, men frisk på smak. Lett å drikke er dette ølet, og det har en overraskende kompleks smak til å være så lyst. Jeg har også funnet frem litt sommermusikk til oss, og setter på ”We are the people” med Empire Of The Sun. Det er fredag, vi spiller vår siste kamp mot Everton på søndag, og sommeren stå foran oss. Det skal bli delig med ferie også (skjønt; – vet du når neste sesong starter?)

Naturlig er det å dvele litt ved sesongslutt over tiden som flyr. Pat Nevin sin yndlingsforfatter Marcel Proust var i sitt hovedverk ”På sporet av den tapte tid” opptatt av hvordan tiden flyter, og hvordan vi endres med tiden. Men vi; – vi er uansett om tiden flyr, helt blå; – og som Empire Of The Sun synger: ”We are the people that rule the world, A force running in every boy and girl”.

Marcel Proust filosoferer videre ei sitt mesterverk om det kanskje ikke er bare er en verden. Kanskje har vi hver vår verden alle sammen, og at objektivitet ikke finnes. Da er vel det grunnen til, at vi har blitt så blått deilig gal, som vi noen ganger har vært på fredagene her i Ossie’s corner.

Vi håper på en fin avslutning av sesongen på søndag, og vi gleder oss til neste sesong allerede. Vi merker at tiden forandrer oss, og at den forandrer vår verden (eller våre verdener). Heldigvis har i alle fall din og min verden det felles at de er blå (og den blir ikke mindre blå med årene). Vi håper at vi kan kjøpe et par kreative spillertyper til midtbanen vår i sommer; – som kan føre arven videre fra Frank Bluntstone, Charlie Cooke, Pat Nevin, Damien Duff og Arjen Robben.

Til deg; – tusen takk for dine besøk her på fredagene i denne sesongen. Det har vært en utsøkt fornøyelse og glede å ha deg her. Jeg håper du har satt like mye pris på vår prat som meg, og at du har likt det ølet jeg har servert, og den musikken jeg har spilt.

Vi har vært faen så umoralsk til tider (heldigvis har vel morsan greid å hindre at vi totalt har mistet fotfeste), men som Marcel Proust sa det: ”Vi blir moralske når vi er ulykkelige”, og ulykkelig det har vi da i alle fall ikke vært.

Velkommen tilbake neste sesong, ha ei riktig god helg, og ha en super god sommer!

Eirik

PS! Pat Nevin var en utrolig ballartist; – men selv han hadde sine svake dager. Her kan du se ham ta det dårligste straffesparket som vel noen gang er tatt:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Dersom du spiller golf, så pass nå godt på golfutstyret i sommer:

PS! Nyt sommeren, nyt solen, nyt livet og kjærligheten; – men ingen løgner takk:

PS! Tilbake fredag 26/8-11 for en ny sesong (muligens i et nytt blått hjem (et annet bloggverktøy) for morsan er blitt så lei av det bråket vårt. Imidlertid ”melder jeg da flytting”, slik at du kommer inn dit også ved å gå hit).

PS! Da gjenstår det bare å spille musikkvideoen ”We are the people” med Empire Of The Sun. Som du vil se, er solen sterkt tilstede på denne videoen. Det kan derfor være lurt å ha fylt opp glasset med Summer Lightning før vi spiller melodien:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Ha en steikende god blå sommer!

PS! Husk fredag 26/8-11 da!

”Sorgen og gleden blir med på ferden. Lyset og skyggen får tildelt si tid. Det blir ikke alltid som du håpa det skull bli” – Fra ”Medvind” av Åge Aleksandersen.

Jeg ble så forbannet.

Jeg ble så forbannet, så inderlig forbannet; – det var det jeg ble. Jeg kan nesten ikke fortelle deg helt hva jeg følte forrige søndag i 1. omgang mot Manchester United.

Jeg ble så helvetes forbannet, så aller inn i det innerste helvetes forbannet. Ja, jeg mener det; – sånn inn i det innerste, virkelig det innerste av det innerste; – forbannet.

Tuslende hjem fra kamp så slukøret, så slukøret (dukknakket er vel ordet, men det nekter jeg å ta i min munn så stolt blå som jeg er); – tror du faen ikke farsan møtte meg da jeg kom hjem, og sa: ”Du, hadde Chelsea-spillerne trodd at det var kl 18:10 kampen startet i stedet for 17:10?”

Det ble ikke noen god dag på søndag.

Forberedt på tap var vi vel, men ikke på å få en scoring imot oss etter 35 sekunder; – og på et Chelsea-lag som i 1. omgang knapt var over midtstreken. Heldigvis ble det bedre i 2. omgang, men fantasiløsheten i angrep (som har vært et problem i hele vinter og vår) preger oss enda. Nå er det bare to kamper igjen, og sjansen for å ta igjen United er bare teoretisk.

Skjønt.

Skjønt; – det er fredag i dag, og en hel uke har gått siden kampen mot United.

”Sjå smilet te dæm som e glad i dæ. En hilsen fra nån som tenke på dæ. Det herre e det livet du har fått” – Fra “Medvind” av Åge Aleksandersen.

”It’s not over until it’s over” tenker jeg.

På lørdag skal United spille borte mot Blackburn, og på søndag skal vi spille hjemme mot Newcastle. Taper United og vi vinner, vil det bli et vanvittig press på United i den siste kampen; – selv på deres egen hjemmebane.

Alt kan skje i en fotballkamp, og også i to kamper kan alt skje.

Synd vi har Everton borte i den siste kampen vår. Vi kan imidlertid godt vinne den, dersom vi vet at United må vinne sin siste kamp hjemme mot Blackpool. Jeg har ikke gitt opp helt enda, merker jeg – det stolte blåe blodet mitt bruser litt i meg igjen. Det er i alle fall sikkert at vinner United PL i år, så skal vi sørge for at det er Jens Stoltenberg som deler ut medaljene; – og ikke Kongen. Vi skal også sørge for at de må høre ”Haba, haba” på stadion under hele feiringen.

Synes du ikke at du ser et fullsatt Old Trafford synge: ”Kanskje kommer kongen, Hit på middag nå i dag” men så er det Jens Stoltenberg som kommer i stedet; – syngende på ”Haba, haba” med den klovnaktige Per Sundnes ”på slep” (som skal lære dem at det beste her i verden er det å være norsk) inn på stadion.

Ikke at jeg er ondskapsfull på noen måte (hvordan kan du tro det?).

”Uten oss visst ingen korr bra’n va” – Fra “Medvind” av Åge Aleksandersen.

Newcastle hjemme på søndag; – og Newcastle er et lag vi har hatt godt tak på hjemme i de siste åra. Så lang reise som Newcastle som regel alltid har til sine bortekamper, har de vel aldri vært noe godt bortelag. En kald februardag i 1985 møtte vi også Newcastle hjemme. På laget vårt da hadde vi en flott vingback i Joey Jones. I den kampen hadde han sin fulle hyre med å passe på vingen på Newcastle Peter Beardsley. Peter Beardsley var svært hurtig, men det var jammen Joey Jones også. Vi vant kampen den gangen med 1-0 etter scoring av Darren Wood. Darren Wood fikk ikke så mange kamper for oss, men sørget denne dagen for det ene målet vi trengte for å vinne.

Joey Jones var en spiller som det enda snakkes om på Stamford Bridge. Han hadde tidligere hatt en rekke triumfer med Liverpool i Europacupen på 70-tallet (altså tilbake i antikkens tidsalder), men han hadde gått tilbake til sitt lokale lag Wrexham. Derfra ble han hentet av vår manager John Neal i 1982. De to hadde vært sammen tidligere i Wrexham. Da John Neal i 1982 skjønte at det var en mulighet for at vi kunne rykke ned i 3. divisjon, hentet han sin gamle, utrolig erfarne back for å hjelpe oss over et mildest talt ”bad moment” (som dessverre var av mer eller mindre varig karakter den gangen).

Imidlertid hadde ikke Chelsea fansen noe særlig tro på dette kjøpet av Joey Jones. Wrexham med Joey Jones hadde rykket ned forrige sesong, Vi skjønte rett og slett ikke hvordan en spiller som nettopp hadde vært med å rykke ned, skulle kunne hjelpe oss. I sin første kamp for oss ble han buet på; – av oss – hans egne, og han ble attpå til utvist i den kampen også (mot Carlisle – tenk at vi har spilt mot Carlisle i ligaen en gang). Joey Jones hadde imidlertid en utrolig inspirerende rutine i det å knytte neven til oss fansen før kampene; – samtidig som han ga alt i kampene, og da mener jeg alt. Sjelden har vi vel hatt en mer oppofrende, innsatsfull og lojal back i Chelsea enn Joey Jones. Vi kan godt si at han kjempet til ”blodet sprutet” i hver kamp for oss, og han var nok med sitt altoppofrende spill, hovedspilleren i det laget vårt som berget plassen i 2. divisjon i 82/83; – og som etter hvert ganske raskt rykket opp helt til 1. divisjon igjen (nå PL).

Vi kunne ha trengt en Joey Jones forrige søndag mot United.

Etter en slik 1. omgang som den mot United da, minnes vi deg med fryd Joey Jones. Vi håper du har det bra. Vi vet at du dessverre har hatt en liten hjertelidelse, men enda er du med i treningsapparatet hjemme i ditt Wrexham.

Men det e godvær i vente, medvind på gang, Det kan vær trøst å hente i en sang, Du e så fin og flott i det livet du har fått” – Fra ”Medvind” av Åge Aleksandersen.

Jeg skjenker oss en Abott Ale fra bryggeriet Greene King i dag. Dette er en flott best bitter med mye god smak med en flott off-white skumtopp som varer lenge. Jeg håper virkelig dette smaker for deg også.

Nydelig hva?

Bryggeriet holder til i Bury St. Edmunds. Abbot Ale skal være laget til minne om Kong Edmund som falt i et slag mot vikingene (neppe norske; – heller danske, muligens svenske), og som ble gravlagt i det klosteret som bryggeriet ligger like i nærheten av (Kong Edmund fikk for øvrig tildelt krigskorset etter sin død. Det ble mottatt av en i hans familie, men dessverre ble det utdelt av statsministeren, og ikke av den etterfølgende nye Kongen. Kongen var opptatt med å fremføre ”Haba, haba” i en slags sangkonkurranse i Tyskland den gangen).

Åh, for et deilig Abbot Ale.

Du, – det kan være at jeg tar av dersom jeg drikker for mye av dette gode ølet (det ville jo være synd, – kan det skattelegges?; – i så fall vil jeg ha fradrag for mitt ”lost the plot” forrige søndag i 1. omgang mot United).

Nå på søndag er vi tilbake på Stamford Bridge. På søndag skal vi slå Newcastle. Det skal blåse en himmelsk blå ånd fra Joey Jones over hele laget vårt, og vi skal slåss med blått rennende blod; – uansett utfallet av Unitedkampen i morgen. Hadde det ikke vært moro og sett Yossi Beanayoun på laget vårt på søndag (gjerne sammen med Torres). Det hadde jeg likt å se. Vi trenger for enhver pris nå en spiller som kan sette fart mot etablert forsvar, og som skaper utro i det særlig godt organiserte forsvarspillet, som lagene som kommer til oss legger opp til.

Søndag er det vår siste hjemmekamp i denne sesongen, og alle våre spillere vil på tradisjonelt vis gå rundt banen etter kampen (gjerne sammen med sine små barn) og takke fansen for sesongen. Måtte det bli en kjempefin blå søndag.

Vi gjør som Åge Aleksandersen synger i “Medvind”: ”nån gang vil du flykte fra mas å kav. Bruk din hjemmesnekra tryllestav”

God helg; – kos deg; – den blå drakten skal på igjen; – blått stolt skal du være. Vi skal faen meg slå dem; – uansett om det er Newcastle, United, Kongen, Statsministeren eller ”Haba, haba”.

Eirik

PS! Her kan du se en Arsenalfan som fullstendig ”lost the plot” under kampen Newcastle-Arsenal tidligere i år. Arsenal ledet 4-0, men til slutt endte kampen 4-4. Videoen starter lett med at Newcastle reduserer til 3-4, men ”det tar skikkelig av” når Newcastle utligner i sluttminuttene til 4-4:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Heldigvis ble jeg ikke filmet i 1999 da vi tapte 2-3 hjemme for Arsenal etter å ha ledet 2-0. NN ….. (jeg vil enda ikke ta hans navn i min munn) på Arsenal scoret et Hat Trick i løpet av de siste 15 minuttene av den kampen.

PS! Hvis du tar deg en tur på byen i kveld, så hold deg for guds skyld unna alt som heter leppestift i allefall:

PS! La oss som vanlig nyte fredagsstunden sammen her i Ossie’s corner; – med en pint Abbot Ale, mens vi hører på den norske utgaven av Bob Dylan – Åge Aleksandersen – fremføre sin nye supre låt ”Medvind”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>