Ikke si god dag!

Si heller morn!

Du skjønner det er ikke noe god dag; – ja, enda det er gått noen dager siden onsdag, så er det ikke helt blitt noen god dag enda. – Den forbaska dommeren på onsdag, det forbaska unødvendige tapet mot United, og ikke minst det: – at morsan bare sitter her og gråter nå.

I dårlig humør som jeg har vært i helt siden onsdag, kom jeg i skade for å si til morsan at kanskje ikke Wenche Foss bare var god, og at Trond Birkedal kanskje ikke bare er ond.

Det ble ikke godt mottatt hos morsan, skal jeg si deg. Hun følger nøye med i hva medieeliten mener for å kunne påvirke meg til å ville bli en av dem, og dermed skaffe meg en karriere. ”Du kommer ikke på TV, hvis du sier noe sånt”, sa hun til meg; – og jeg svarte: ”men Sokrates beviste jo for over 4.000 år siden i boka Protagoras, at ”alle kan være god en gang, men ingen kan være god hele tiden”.”

Morsan ble mer og mer fortvilet over sitt avkom (bare et annet ord for meg; – ikke sikker på at det er noe finere ord enn sønn, men det angir bedre stemningen i det øyeblikket), og hun sa: ”men hvem bryr seg om en gammel greker i dag da. Du kommer ikke i ”Nytt på Nytt” eller i ”Senkveld med Thomas og Harald” ved å fortelle sånt gammelt vås. Hør nå på medieeliten, du som alle andre.”

Jeg skjønte at dette ville gå galt, men fortsatte allikevel: ”Men, morsan”, sa jeg – ”er du sikker på at etikken er så mye bedre i akademikerhjemmene til forfattere, professorer, skuespillere og journalister enn i de små fiskerhjemmene på Nord-Møre?”. Morsan ble nå nærmest grå av sinne, og svarte: ” Ja, det er jeg sikker på” før hun satte i gang å storgråte fortvilet over sin sønn (jada, jada – det er fremdeles meg jeg snakker om da, som den hun gråt over).

Hun sitter enda her og gråter.

Faen også; – for en fredag dette skal bli!

Bare for å vri det over på noe annet. – Hvordan er det med deg? – Du likte ikke tapet på onsdag mot United du heller, nei – tenkte meg nok det. Vi må vel bare si at Bosingwa tydeligvis ikke hadde dagen da han bare gjorde alt riktig, og vi må vel igjen som vanlig stille i tvil hans commitment. Zhirkov; – det er samme sak; – er du ikke enig, – begge ”drar det” liksom ikke til i taklingene når vi i kampene virkelig trenger akkurat det.

Men, du; – tenk at Lampard spilte sin kamp nr. 500 for Chelsea på onsdag.

Nå er det bare trekløveret Ron Harris, Peter Bonetti og John Hollins som har flere kamper enn ham for oss. Noen strålende år har vi hatt – og har – med Frank Lampard, vår visekaptein, på banen. Hele 166 mål; – jeg gjentar hele 166 mål, har han scoret for oss; – fra sin plass på midtbanen, – jeg gjentar fra sin plass på midtbanen, har han scoret 166 mål.

Slå den, dere Unitedfans – slå den, dere Liverpoolfans (som enda lever i 80-årene). Har dere noen gang hatt en midtbanespiller som har scoret 166 mål. Neppe; – uansett er det svært lenge siden (håper jeg). Ingen god kamp hadde du vel på onsdag, Frank – men nå på lørdag møter vi Wigan, og da må du stråle litt for oss igjen, slik vi vet du kan. Vi trenger en seier på lørdag for å være sikker på at vi kommer blant de fire beste i ligaen i år, og vi trenger en litt flott, gjerne litt mål rik seier på lørdag, slik at vi kan reise med godt mot til Manchester på tirsdag i neste uke for returoppgjøret i CL.

Jeg begynner å komme i form igjen, kjenner jeg.

Morsan har sluttet å gråte. – Hører du det også?; – – Det er ganske stille her nå. Det er jo fredag og jeg tenkte jeg skulle sette på Neil Young for deg i dag, med sin ”Love and War”. Synes den passer så godt nå med morsan litt ute av seg, og etter at Bosingwa hadde den missen mot United på onsdag. Synes denne låten til Neil Young er noe av det vakreste, mest poetiske, mest personlige Neil Young noen gang har laget. Denne kanskje verdens best rocker enda, har jo laget så mye vakkert, men dog er denne nye låten fra ham kanskje en av de vakreste.

Jeg tror Bosingwa vil like at vi to spiller denne her i dag, spesielt når Neil synger de vakre ordene (nesten som om det skulle være for Bosingwa til deg og meg): ”The saddest thing in the whole wide world, Is to break the heart of your lover, I made a mistake and I did it again, And we struggled to recover”.

Vakkert, hva?

Siden vi skal spille mot Wigan i morgen (minner om at vi vant 8-0 i fjor), har jeg funnet frem en flott ale laget av bryggeriet Allgates i Wigan kalt ”Kiwi Best Bitter” i dag. Denne alen er laget med humle fra New Zealand, og den har derfor en særpreget mørk bitterhet. Du og du – som humøret tar seg opp med deg på besøk, litt musikk fra Neil Young, godt øl, og at vi skal spille mot Wigan hjemme på Stamford Bridge i morgen (minner igjen om at vi vant 8-0 i tilsvarende oppgjør i fjor).

Jeg vil nå vise deg et bilde av en Kiwi Best Bitter (OBS! Kan ikke kjøpes på Kiwi), men ber deg om å se på det bilde litt raskt, og så straks se bort igjen. For ellers vil bare morsan bli rasende, og vi kommer til å få høre om 100 års kvinnefrigjøring, hva Marie Simonsen (uten så mye å ha rørt et ølglass; – rødvin derimot har hun vel inntatt i en mengde det neppe er så lett å kvantifisere uten å bli alkoholiker selv) i Dagbladet har betydd for kvinnekampen, og hvilket forskrudd kvinnesyn jeg har (forskrudd er også et litt riktig ord å bruke om dette bildet, siden fotografen har satt seg fore, bokstavelig talt å bildegjøre det engelskes drikkebegrepet ”Bottoms Up”.

Her kommer bildet, men vær rask:

Var det ikke et flott ølglass, – kaldt og skummende godt øl, riktig nok servert fra en litt klønete vinkel; – stående på noe som fort kan ta oppmerksomheten fra det gode ølet, for slike ølkjennere som du og meg.

Ok, det er fredag; – bare ta en titt på bildet igjen; – men du, ikke glem å se mest på ølglasset da, det er jo ølet jeg vil at du skal se på. Du skal nemlig nå få et slik godt glass Kiwi Best Bitter av meg.

Gleder du deg ikke?

Skal vi smake på det? – Åh var ikke det godt? – Faen; – jeg synes du enda ser på det bildet av den derre Bottoms Up’n. Nå kan det bli farlig varmt rundt øra på oss dersom morsan oppdager det. Stille! Stille; – og for guds skyld, ikke å se på det bildet mer.

Fredag kveld! – Åh; – fredag kveld! – Og det er hjemmekamp i morgen mot Wigan.

I morgen er det stor sannsynlighet for at vi får se vår kjære argentinske venn Franco Di Santo spille for Wigan mot oss. En gang var han en svært lovende spiss hos oss, men han greide ikke å ta ”hele steget” inn på førstelaget (det er ikke enkelt for våre lovende unge blå). I morgen får du ikke score Franco slik vi en gang håpet du skulle gjøre. I morgen scorer imidlertid Torres og medieeliten får seg dermed en på kjeften igjen. Takk og pris for det.

I morgen scorer Bosingwa også. For som Sokrates en gang sa ”alle kan være god en gang”, og det blir i morgen for deg, Bosingwa. Da kan du gjøre det godt igjen mot oss, for at du har ”broken the heart of your lover” (blue lovers).

Kos deg i helga, – håper du får ei perfekt blå helg, med en flott blå 4-0 sier over Wigan.

Du, – skal vi ikke bare ta en ”Bottoms Up” igjen?

Eirik

PS! Jeg tar nå en lengre påskeferie (morsan skal ikke være med), men jeg er tilbake fredag 29/4-11 (før kampen mot Tottenham)

PS! Ønsker deg en flott blå påskeferie med seier mot West Brom, Birmingham og West Ham.

PS! Pass deg slik at du heier på de riktige blå når vi spiller mot Birmingham, og til dere West Hamfans; – dere kan bare reise til helvete hele gjengen.

PS! Slutt morsan, gi deg med det snarsinnet. Helvete tror jeg er oppe i Manchester en plass.

PS! OK; – OK, da – morsan gi deg nå, ikke den jævlige gråtinga nå igjen. Til dere West Hamfans: – det blir ikke noe av den reisa.

PS! Er det ikke bra deilig at vi ikke deltar på TV i ”Nytt på nytt” eller ”Senkveld”?

PS! Jeg skal bare fylle litt opp i glasset ditt med Kiwi Best Bitter (hold nå den ræva di i ro), og så spiller vi den nydelige ”Love and War” med Neil Young (klikk på lenken). Mens vi hører den, kan vi ikke bare tenke på alle de åtte blå scoringene våre mot Wigan i fjor, og tenke på at den deilige blå våren endelig er kommet?