Ossie's corner

Fredag igjen, men ingen Chelseakamp i helga.

Hva skal vi snakke om da?

Jeg drømmer sånn om at vi vinner Champions League i år. Det ville ha vært noe det; – og vinne Champions League på selveste Wembley. Jeg drømmer at vi vinner 5-1 over Tottenham i finalen, og at Drogba scorer alle 5 målene våre. Tottenham leder 1-0 tidlig i kampen, men vi vinner 5-1. Jeg drømmer at TV2 PL studio har sagt at Drogba er ikke noe tess lenger, og så scorer Drogba 5 mål; – i finalen i Champions League; – på Wembley.

Topp, hva?

Jeg drømmer at vi synger ”are you Tottenham in disguise” til Tottenhamfansen på stillingen 5-1, og at vi etter kampen går nedover den brede alleen mot undergrunnstasjonen på Wembley; – vi blå på venstre side, og Tottenhamfansen på høyre side. Mens vi går og peker rett over på Tottenhamfansen på den andre siden av alleen, synger vi: “one nil and you fucked it up, one nil and you fucked it up”.

Herlig, hva?

j…………….

!

O

111

Ttt

aSLKDJASØ

Faen, også – så trangt det er her inne i bloggen min. En kan snart ikke tenke her inne uten å komme bort i det blå på sidene her. – Nei, jeg har ikke drukket noe enda. – Beklager!

Jeg prøver på nytt, – og du morsan hold deg unna med den derre jævlige støvkluten. Fargen på sidene her inne skal faktisk være blå. Jeg er jo blå; – helt blå (morsan sier at det er totalt unødvendig å fortelle det. Hadde hun visst det hun vet nå om min blåfarge, sier hun – er det ikke sikkert det hadde blitt noen fødsel. Hun drømte den gangen om en sønn som skulle være Liverpoolfan, kjøre Volvo, kritisere amerikansk utenrikspolitikk, og sitte i TV2 PL studio. Det ble hun faen meg blå for).

Unnskyld, jeg kom ut av det igjen. Satte meg litt fast i en parentes, liksom. Har du gjort det noen gang; – satt deg fast inne i en parentes? – Du, jeg sa ikke at jeg var en parentes; – jeg sa at jeg satte meg fast i en parentes. – Hør nå etter, når jeg snakker!

Mot Blackpool på mandag (endelig på rett spor igjen) var vi ikke spesielt gode, men vi vant. Det er viktig å vinne slike kamper; – mandagskamper på en fryktelig dårlig gressbane, i begynnelsen av mars, oppe i Blackpool. På slike dager kommer dessverre det litt manglende committment fra Bosingwa og Zhirkov frem, og fremspillene til våre angrepsspillere blir hele tiden for dårlig. Imidlertid var det morsomt å se at Lampard og Essien er på veg tilbake til god gammel form nå i avslutningen av sesongen. Terry har også lagt inn et ”ekstra gear” ser det ut som, og han er virkelig kapteinen over kapteinen for vårt lag nå.

Om jeg så kampen på TV2? – Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg har valgt å si opp TV2 PL, og har gått tilbake til Canal+ igjen. Liker godt Kenneth Fredheim & Co, og da får jeg også sett litt på spansk og italiensk fotball hjemme. Når Chelsea spiller derimot bærer det av sted til puber som viser Sky Sport. Topp opplegg i Sky Sport, spør du meg. Sky Sport er liksom nesten som å være i England på kamp det, og så oppleves de å være forholdsvis nøytral i forhold til alle lag (noe mer sjåvinistisk i forhold til kvinnelige linjedommere kanskje, men det ordner kanalen fort opp i internt. Noe verre er det å fjerne kommentarene fra de tusener eller millioner av seere hjemme i stuene sine).

I fjor var jeg på FA-Cupfinalen mellom Chelsea og Portsmouth. Det ble seier og en fest jeg sent vil glemme (eller huske?). Ved siden av meg satt det en eldre Chelseafan, og ved siden av ham igjen var det et tomt sete. Wembley var jo totalt utsolgt på FA-Cupfinalen, og jeg spurte ham derfor hvorfor det var et tomt sete ved siden av ham. Han fortalte da at han og kona hadde vært på samtlige FA-Cupfinaler med Chelsea helt siden 1970-finalen. Nå var kona død så da stod sete hennes tomt i dag. Jeg spurte ham da: ”men har du ikke en sønn eller ei datter eller noen slektninger som kan bruke hennes billett”. Han svarte: ”og de – de er jo alle i begravelsen, de”.

Så blå kan vi altså bli!

Jeg er ikke glad for at vi ikke har kamp i helga. Å sitte og se på cupkamper hvor vi ikke lenger er deltagere i er ikke så morsomt. Å se Manchester United og Arsenal spille mot hverandre, kan jo være ganske ok (hvis begge taper), men vi blir stadig påminnet av det, at vi ble utslått av Everton (som igjen ble utslått av Reading; – er det mulig?).

Jeg finner fram en Marston’s Oyster Stout til oss i dag. Det er ikke noe østers i selve ølet, slapp av. Denne mer engelske tradisjonelle måten å lage stout på er langt å foretrekke etter min smak; – i forhold til de irske mer kremaktige stoutene. Marston’s Oyster stout er en nydelig lett drikkende stout; – svært frisk på smak, og med en god enkel ettersmak. På Dickens tid i England var det å spise østers og drikke stout et festmåltid for de fattige, og ølet er kalt opp etter denne gamle tradisjonen.

Jeg skal ikke oppholde deg med unødig snakk slik en fredag før ei helg vi ikke har kamp. Jeg vil imidlertid bare minne deg på at Chelsea ble 106 år i går. Klubben ble stiftet 10/3-1905 i andre etasje på puben The Rising Sun (i dag heter puben The Butcher’s Hook) rett utenfor Stamford Bridge.

Chelsea FC ble stiftet av Gus Mears (The Earl of Cadogan). Den første direktøren ble imidlertid Fredric Parker. Den 9/3-1905 hadde Gus Mears bestemt seg for å selge Stamford Bridge til Jernbaneverket. Han syntes han måtte fortelle det til sin gode venn og ivrige kompanjong Fredric Parker, og ba ham komme til Stamford Bridge straks. Gus Mears hadde med seg sin lille skotske terrier, og han møtte Fredric Parker rett utenfor banen. De ruslet sammen inn på banen. Fredric Parker var full av ideer om hvordan de skulle få toppfotball her på banen, og la ut i det brede og det vide for Gus Mears om dette.

Gus Mears fortalte da Fredric Parker at han hadde bestemt seg for å selge banen til Jernbaneverket. De hadde bruk for den til å lagre kull. Plutselig sprang Gus Mears sin lille terrier rett på Fredric Parker og bet ham i leggen. Fredric Parker var så ivrig med å overtale Gus Mears om at han ikke måtte selge banen, at han hinket rundt på en fot mens terrieren hang fast i hans andre fot. Gus Mears måtte hoderystende smile til hele det merkelige opptrinnet som foregikk rett foran ham, og sa til Fredric Parker: ”Kom på puben The Rising Sun rett her borte i morgen, så skal vi stifte en fotballklubb som skal bruke banen Stamford Bridge”. Vi kan derfor trygt si at det var ”på håret” (eller ”på foten”) at vi har vår nydelige blå fotballklubb i dag.

Fredric Parker hadde selvfølgelig fribillett til Chelseas hjemmekamper. Denne fribilletten er det tatt vare på, og den befinner seg nå i Chelseas museum på Stamford Bridge.

Må du ha ei riktig god helg. Ta godt vare på deg selv; – husk det er hjemmekamp mot København i Champions League på onsdag. Pass deg endelig for skotske terriere, og ta deg gjerne en Oyster Stout fra Marston.

Kos deg; – vi ses!

Eirik

PS! TV2 PL og Liverpool fanklubb samarbeider stadig mer. TV2 PL vurderer nå etter oppfordring fra Liverpoolfansen å gå tilbake til svart/hvit sendinger igjen.

PS! TV2 PL har etter oppfordring fra Liverpoolfansen bedt Dressmann om å ta bort låten ”Beast of Burdon” fra sin reklame når den gamle storspilleren på Liverpool Phil Thompson er i studio.

PS! News of the World har kjøpt et nytt luftgevær til Ashley Cole. Det gikk ikke bra da deres egen journalist ble skutt i ræva rett etter overleveringen av luftgeværet.

PS! Skytingen på journalisten i News of the World vil ikke bli nevnt i avisen.

PS! I dag spiller vi legendariske ”The House of The Rising Sun” med The Animals til minne om stiftelsen av Chelsea 10/3-1905 på puben The Rising Sun (nå The Butchers Hook). Kos deg med denne klassikeren; – drikk gjerne en Oyster Stout fra Marston mens du lytter (dropp østersen, – du kan bli forgiftet):

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Jeg sa en Oyster stout; – ikke to.

PS! Låten ”The House of The Rising Sun” skal være kalt opp etter et bordell i New Orleans. Jeg tror ikke det var noe bordell på puben The Rising Sun, men at de solgte god tradisjonell engelsk stout der, det er nokså sikkert. Sannsynligvis var det stout fra Füller eller Young i London og ikke fra Marston oppe i Midland’s de solgte på puben.

PS Morsan sier at hun vil ikke se verken The Animals, Marston’s Oyster Stout eller Phil Thompson her i huset.