Og så på dagen 5 år etter Peter Osgood’s død ………

Tenk det!

1/3-2011 slår vi Manchester United 2-1 på Stamford Bridge. Peter Osgood døde 1/3-2006.

Tenk; – på dagen 5 år etter Osgood’s brå død, så slår vi United 2-1 (har jeg sagt dette før?). Jeg visste det; – Chelsea vinner alltid hjemme på Stamford Bridge på to bestemte datoer i løpet av en sesong: – 20/2 Ossie’s fødselsdag, og 1/3 Ossie dør.

Etter en heller dårlig 1. omgang på tirsdag, snudde kampen i 2. omgang i ren “Ossie-ånd”, og vi vant 2-1. Dette var en slik toppkamp som Peter Osgood ville ha elsket. Han var en spiller for de store anledninger, og tirsdagens kamp mot United var en slik anledning. Jeg tror Peter Osgood sin ånd kom opp fra straffesparkmerket på The Shed End, smøg seg opp i kroppen til David Luiz; – en Luiz som løp fremover på banen, helt frem mot United sitt mål ved The Matthew Harding Stand; – og der scoret han til 1-1. Det var akkurat slik et spektakulært mål som Osgood brukte å score; – de helt spesielle målene som han scoret ved spesielle anledninger, som slike toppoppgjør var.

Etter som Luiz kom tilbake til egen 16 m, trakk Osgood sin ånd seg tilbake til krukka under straffesparkmerket på The Shed End. Sannsynligvis greide ikke Osgood sin ånd å holde seg der nede under straffesparkmerket hele resten av kampen. Det var for spennende, og ånden kom opp igjen. Da må den ha forvirret Van der Sar slik at han kastet seg til feil side, da Lampard tok straffen som førte til vår 2-1 seier. En tilskuer på Matthew Harding Lower som ikke hadde fast plass der normalt, skal visstnok ha ropt skrekkslagen til sin sidemann:”det var jammen bare så vidt han kom seg unna”.

På mandag møter vi Blackpool borte på Bloomfield Road. 9/9-1905 spilte Chelsea sin ligakamp nr. 2 etter at klubben hadde blitt stiftet, mot nettopp Blackpool på Bloomfield Road. Her scoret Chelsea sitt første mål i en ligakamp. Spillende manager John Tate Robertsen scoret sitt første mål for Chelsea, og scoret dermed også fotballklubben Chelsea sitt første ligamål.

Vi vant denne kampen 1-0, og det var også vår første seier i en ligakamp.

Norge hadde i juni dette året revet seg løs fra unionen med Sverige, og det kan vi være glade for. Ellers hadde jo medaljeoversikten under Ski VM vært helt annerledes (og helt uspiselig). Petter Northug hadde heller ikke kunnet terge svenskene slik som han gjør uten å ha blitt arrestert, dersom vi ikke i 1905 hadde ”slitt oss løs” fra svenskekungen. Vi hadde vel da viftet med blågule flagg i Holmenkollen i helga (skjønt hva betyr fargene på flagget i den tåka som er der), kjørt Volvo og spilt Lill Lindfors. Takk og pris for at vi rev oss løs fra denne unionen, slik at vi kan glede oss til nok en flott VM-stafett i dag (bare vi slår svenskene).

Den 9/9-1905 var vi altså frie her i Norge, vårt Chelsea fikk sin første seier, og vi scoret vårt første mål. 4.000 tilskuere hadde møtt opp til dette 2. divisjonsoppgjøret i Blackpool. De var blant annet også kommet for å se vår store keeper (og landslagsspiller for England) Willie ”Fatty” Foulke. Han var 1,95 m høy og hele 140 kg tung. Når Chelsea-spillerne løp ut på banen i denne kampen, sørget de som vanlig for at svære Willie løp ut sammen med vår minste spiller; – lille vevre Martin Moran som bare var 1,55 m høy. Mange av tilskuerne hadde møtt frem denne sensommerkvelden i 1905 bare for å kunne se det synet som det var, at disse to løp sammen ut på banen.

Kampen i Blackpool ble svært jevn. En av de store stjernene på Blackpool var Robert Birkett som spilte på høyre back. Han hadde spilt på Blackpool siden 1896. Først hadde han spilt i angrepet som spiss, og han hadde scoret mange mål. Han var den første spilleren på Blackpool som scoret et hat-trick, og senere i en kamp mot Stockport scoret han fem mål i den samme kampen. På begynnelsen av 1900-tallet ble han flyttet tilbake på banen, og spilte mye høyre back. Han scoret selvfølgelig sjeldnere da. Noen mål ble det da også, men de kom helst på straffespark.

Spillende manager på Chelsea John Tate Robertsen var skotsk landslagsspiller, og han spilte også i forsvaret. På Bloomfield Road denne dagen i 1905 var det kampen mellom de to profilene John Tate Robertsen og Robert Birkett som var selve kampen i kampen. John Tate Robertsen scoret det eneste målet i kampen, og vi vant 1-0. Willie ”Fatty” Foulke som stort sett fysisk dekket hele vårt mål, var faktisk en svært ”lett på tå” spiller, og han måtte et par ganger virkelig strekke seg godt for å redde et par langskudd fra Robert Birkett. På vingen hos oss herjet lille Martin Moran, og det var etter et innlegg fra ham (45 grader bakover) fra dødlinja at Robertsen scoret.

Du og jeg var ikke født enda da, Norge var nettopp blitt ”født på ny”, og John Tate Robertsen scoret for oss på Bloomfield Road, – vår første scoring i en ligakamp i vår historie. Siden har vi scoret i bøtter og spann (heldigvis), Norge er blitt et selvgodt land som tar mange medaljer i Ski VM (mens løperne fra de andre landene roter i tåka), vi er blitt født (og godt er det), og det befinner seg mange, mange blå fans over hele kloden. På Bloomfield Road vil det ikke bare være 4.000 tilskuere på mandag; – det vil være ”fullt hus” (16.750 tilskuere), og med mange millioner TV-seere fra hele verden. Det skal bli kjempemorsomt på mandag.

Ah………( jeg er ikke syk).

Ah……… fredag igjen; – og takk og pris!

Du begynner å bli tørst, ser jeg?

Ok, jeg foreslår en Porter i dag. Siden vi snakker om Unionsoppløsningen med Sverige, og Chelsea sin første seier og første scoring i en ligakamp i 1905, passer det godt med en deilig Porter. Jeg har derfor funnet frem en Füller’s London Porter til oss. Den er ranket som nummer 1 på Ratbeer.com sin rankingliste over Porterøltyper, og det er ellers et svært prisbelønt øl. Füller’s Brewery er over 350 år gammelt, og de brygget helt sikkert Porter i 1905. Sannsynligvis gikk John Tate Robertsen, Martin Moran og Willie ”Fatty” Foulke på en pub etter kampen i 1905, og da drakk de nok mest sannsynligvis Porter (Robert Birkett gikk neppe på den samme puben som de den kvelden; – ref at Blackpool hadde tapt, og at Willie ”Fatty” Foulke var hele 1,95 og 140 kg). Porterølet forsvant nesten fra markedet når bitteren og pilsen tok over helt i 1960-årene, men nå har Porter’n kommet tilbake igjen for fullt. Füller’s London Porter er et topp øl. Dette mørke svært gode ølet passer godt nå; – også fordi det ikke er noen helgekamp for oss blå denne helga (disse forbanna mandagskampene (også helt der oppe i Blackpool); – de krever rett og slett en skikkelig Porter på en fredag).

Vi kunne selvfølgelig tatt oss en Gran VM-pils, men da hadde vi antageligvis kommet i stemning, og det vil ikke Helsedirektoratet og bryggeriet Ringnes vite noe av. Stemning skal vi bare ikke ha under Ski VM (men tåke og godt utvannet pils fra hovedsponsor Ringnes det skal vi ha). Du må gjerne drikke så mye Ringnes at du blir full, bare du for guds skyld ikke føler deg glad eller oppstemt på noen måte. Det er nok den gode stemningen Helsedirektoratet ikke liker; – hva faen kan disse folkene som flirer plutselig finne på? Hva skal vi med alle de glade menneskene der i tåka? De ser jo hverandre ikke allikevel.

På mandag skal jeg gå på puben for å se vår kamp mot Blackpool. Kan vår Torres endelig score et mål, kan vi stå imot den vanvittige entusiasmen som Blackpool skaper på sin hjemmebane, og vil endelig Drogba og Torres spille sammen i en hel kamp? Mange er våre spørsmål, men vi må innrømme at alt ser lovende ut nå for vår avslutning av sesongen.

Måtte Petter Northug ta gull på 5-mila i helga, måtte du få en strålende fin helg; – med både Liverpool tap og United tap. Er det ikke mulig, sier du – de to lagene skal møtes på søndag?

Synd!

Jeg ser Füller’s London Porter passer deg utmerket i dag. Du ser kanskje vel glad ut nå; – husk Helsedirektoratet; – for guds skyld, ikke kom i stemning! – Jo da, jeg ser at du har det bra, og du; – tusen takk for besøket igjen. Det er alltid like koselig å se deg.

Kan du ikke sende noen vennlige tanker til John Tate Robertsen i helga som scoret vårt første mål mot nettopp Blackpool, og som dermed har lagt til rette for at det første målet til Torres kommer på mandag? – Ja, og så send noen tanker til Peter Osgood også da, som fikset seieren mot United på tirsdag på en sånn flott måte.

God helg!

Eirik

PS! Ashley Cole har ikke med seg luftgeværet når han reiser til Blackpool.

PS! Media er selvfølgelig svært skuffet over det.

PS! Garderobepersonalet på Bloomfield Road er imidlertid svært glad for det.

PS! I dag spiller jeg ”Unforgivable Sinner” med Lene Marlin. Jeg spiller den særlig for bryggeriet Ringnes, for Helsedirektoratet, for tåka i Holmenkollen, for Sir Alex Ferguson, for Adecco, og for media:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Morsan sier at jeg først og fremst skal spille den for meg selv.

PS! Litt dikterisk frihet er brukt under skildringen av kampen Blackpool-Chelsea 0-1 i 1905 (45 grader tilbake osv). Ellers er alt korrekt.

PS! Æresord.

PS! Ok, jeg skal spille “Unforgivable Sinner” en gang til.