Boxing Day ble ikke slik vi hadde håpet på. Vi fortsatte den dårlige trenden også mot Birmingham, desverre. Selv om uavgjort borte mot Birmingham nå ikke akkurat er dårlig, føyer dog både spill og resultat seg inn i en dårlig trend.

“It is not a lucky moment”, sier Ancelotti. Her hos oss har vi et ordtak som sier: lykken står den kjekke bi. Jeg tror ikke det å håpe på at lykken snur, er det vi kan gjøre nå. Tvert imot må det handling til for å snu dette. At Kalou kommer igjennom alene med keeper og bommer, er liksom ikke noe nytt. Heldigvis reiser han snart til Afrikamesterskapet. Kalou blir desverre selve symbolet på den dårlige trenden vi er inne i.

Kalou er ikke helt alene om å være et slikt symbol. Mikel sliter også. Siden han i sin rolle som bakerste mann i diamanten, skal starte alt defensivt og offensivt spill, merkes det når han ikke får det til. Særlig merkes det når han som igangsetter av det offensive spillet vårt, slår mange feilpasninger med hele vårt lag i bevegelse forover. Det merkes også når han stadig gir dødballer mot oss (noe vi plutselig er blitt svake på å forsvare oss på). Det merkes også når laget vårt kjører seg fast offensivt, og må slå en pasning tilbake til Mikel; – hans fantasiløshet når han skal forsøke å sette et angrep i gang på nytt da, er utrolig påtagelig.

For et år siden var Malouda og Kalou like gode; – dvs like dårlige. Vi hadde også gitt opp Malouda. Imidlertid fikk Malouda en ny vår under Hiddinks, og han etablerte seg som en flott spiller. Nå er Malouda plutselig tilbake like dårlig som Kalou igjen.

Sentrale spillere sitt dårlige spill, blir symboler i en dårlig trend. At Kalou ikke får det til, er tilgitt enhver manager. Når det gjelder de andre som beviselig er gode nok for et topplag som vårt, setter det spørsmål ved bruken av formasjoner og roller til spillerne. Diamanten har vist seg å fungere godt, men akkurat nå er det en god del spillere som ikke får det til i sine roller. Da kan det være på plass å vurdere alternative formasjoner og alternative treningsmetoder.

For lykken står den kjekke bi! Hemmeligheten bak suksess er hardt arbeid; – det er det som er hemmeligheten.

Svært lite kan forandres fra kampen mot Birmingham igår til morgendagens kamp hjemme mot Fulham. Fulhamkampen blir derfor et spørsmål for våre spillere om å forstå alvoret i situasjonen i forhold til å vinne PL; – og dermed bli våkne i trøtte hoder og ben, som kan gi en skikkelig kraft- og innsatskamp med seier. Dette vil gi oss arbeidsro til å bli “kjekk igjen” litt ut i januar.

Fulham blir nok like vanskelig å slå som Birmingham, og det lukter uavgjort lang vei av kampen. Vi er nødt til å være smarte for å vinne en slik kamp nå. La oss håpe at Ancelotti er smart til morgendagens kamp.

Støtt laget nå; – syng i vei i morgen. Nei, ikke julesanger, men kun blå flotte viser. Come on you, Chelsea!

Eirik