Ossie's corner

Står hovmod endelig for fall?

Liverpool er jo nærmest i ”fritt fall”, selv om de har de mest fantastiske fans, den flotteste stadion, de flotteste pubene, de flotteste………; – ja, de har rett og slett de beste menneskene som spillere, som manager, som styre og som fans (særlig de norske).

Vi, – vi blå, vi var de slemme fra vestkanten av London; – de ekle, de dumme, de rare; – det var det vi var. Vi var ikke egentlige fotballfans i det hele tatt. Var det ikke det han sa direkte på norsk TV formannen i den norske supporterklubben til Liverpool under vår første sesong med Mourinho. – Du husker Mourinho, vel? – Ja, han som vant to ligamesterskap på rad for oss; – du husker det; – ”back to back” som det kalles der borte i England. Og hvor lenge er det siden Liverpool greide det, 30 år? 40 år? eller 100 år? – Ja, ikke at det er 100 år siden Liverpool vant ligaen, det vet jeg – men det bare føles slik. Kanskje vi skal minne formannen for den norske Liverpoolfansen om hva hovmod egentlig er.

Hovmod er ifølge ordboka: overdreven stolthet, ringeakt for andre.

Du norske supporterformann; – nå står det som dere har der (hovmod); – for fall. Med så dårlige resultater, et lag som spiller så dårlig, og med den syvende far i huset (han som henger i det lille hornet på veggen) som manager (Dalglish er jo så liten at han fint får plass i et slikt horn), så er det ikke bare hovmodet dere mister. En lur mann sa til meg en gang: – du skal hilse på alle din veg ”oppover” på en måte som gjør at de hilser på deg når du kommer ”nedover” igjen.

Jeg er ikke på noen måte ondskapsfull altså, ikke i det hele tatt; – jeg synes nærmest litt synd på Liverpool, når de nå har skjært skikkelig til beinet i sin voldsomme nostalgi, og hentet en gammel helt fra 20 år tilbake (det føles igjen som det er 100 år) frem igjen som en reddende engel. Egentlig er vel det å få Liverpool på ”rett kjøl” igjen kun noe Mourinho kunne ha greid.

Mourinho, hold deg for faen der du er.

Jeg ønsker faktisk å by deg på en øl fra Liverpool i dag; – en best bitter som heter FA fra bryggeriet Cains i Liverpool. – Hva FA betyr? – Ikke om jeg vet. Bryggeriet har latt dette stå åpent, men mange mener at det er en forkortelse for: ”Fuck All” (ikke så langt unna vår sang ”Fuck them all”, hva) – du kan bruke den samme tonen, både når du drikker og synger FA. Det gjør det jo veldig praktisk. Vi kan jo drikke dette Merseyside-ølet i dag rett før Merseyside-”slaget” (Liverpool-Everton) skal stå på søndag. La oss i alle fall støtte bryggeriet i Liverpool; – særlig når vi dermed helt legalt kan synge ”Fuck them all”.

Om ikke vi skal spille kamp?

Om andres ulykke er så mye verdt, at jeg helt har glemt vår kamp? – Nei da – jeg har ikke glemt den; – vi er ikke i toppform vi heller. Du husker sikkert det. Imidlertid var det stort å slå Ipswich 7-0 i FA-cupen forrige søndag; – særlig når Arsenal tapte for dem i Ligacupen onsdagen etterpå. Vi er forhåpentligvis kommet på sporet, på sporet av noe, på sporet etter et eller annet (skjønner ikke hvorfor jeg blander Jernbaneverket inn her?). Blackburn burde være greie å slå på hjemmebane, men en vet jo aldri.

Er det slutt på ”The bad moment” for oss, eller er det ikke?

Den 21/9-1998 reiste vi til Blackburn og slo dem 4-3. Det var dramatikk det. Midtstopper Frank Leboeuf var med for oss den gangen, og han scoret faktisk et mål for oss i denne kampen. Vi slapp inn tre mål, og Frank var som vanlig ikke sikkerheten selv, defensivt. Manager for Blackburn i den kampen var Roy Hodgson, men ikke lenge etterpå fikk han sparken der, etter at Blackburn hadde hatt den samme utviklingen da som Liverpool har nå. De andre målene våre mot Blackburn 21/9-1998 scoret Zola (1) og Tore Andre Flo (2).

Heldigvis har vi spillere i dag som er sikrere i sitt forsvarsspill enn det Frank Leboeuf var, men samtidig var han en kreativ kraft Frank, som vi mangler nå; – og han hadde ”commitment” så det holdt; – der gikk den blå skjorta uten på alt, og det ble gitt nærmere 200 % i hver kamp. Ingen kunne slå en pasning over 40 m slik som Frank Lebouef, og det savner vi. Når lagene legger seg godt bakpå mot oss, trenger vi denne svært lange, hurtige, presise pasningen forover, som kan sette et forsvar totalt ute av spill; – rett og slett fordi – de da ikke rekker å etablere seg i forsvar selv så forsiktige som de er.

Nyt fredagskvelden med en Cains FA (ikke si til noen hva FA er forkortelse for), og så stiller vi mer enn vanlig spent til kamp i morgen mot Blackburn. Vi lar bare ganske enkelt Liverpool være Liverpool i helga, og vi lar Kenny Dalglish være Kenny Dalglish (hvem andre kan han egentlig være? Kevin Keegan? Ian Rush?), og så konsentrer vi oss heller om vår blå kamp. Hovmod står alltid for fall. Det finnes selvfølgelig ikke noen fotballfans som er bedre enn andre fotballfans, fordi vi alle er ekte mennesker med en vanvittig entusiasme, et vanvittig ”commitment” til vårt lag, og vi har alle vår feil og mangler. Respekt for hverandre skal vi ha, uansett om vi er fan av Bury eller Arsenal.

Himmel, så korrekt jeg er blitt da. Ok; – det er ikke helt det samme å være fan av Bury eller Arsenal som av Chelsea altså (bra Eirik, jeg begynte en stund å bli redd for at du hadde fått jobb som prest i den norske kirke. Da kunne vi vel fort fått en ny Geliussak).

Litt artig var det at Blackpoolfansen sang til Kenny Dalglish: ”you are sacked in the morning, you are sacked in the morning””. Historie er nå en gang bare historie, og livet kan kun leves i nuet. Livet er blått; – livet er Chelsea; – åh, som vi gleder oss til kamp igjen i morgen.

Skål da du; – er det ikke en nydelig best bitter; – litt mye humle kanskje, eller er det noe scousersk over den som vi ikke liker? Hvisk navnet på ølet du også: ”FA”; – hvisk: ”Fuck All”; – hvisk: ”Fuck them all”.

Forresten ikke hvisk; – skrik det ut; – rop det så høyt du kan; – det er jo fredag!!!

God helg!

Eirik

PS! Jeg er ”på farta” og skal holde et kåseri kalt ”Fancy a pint?” (om engelsk pubkultur med vekt på relasjonene til fotballkulturen) for Skjeberg Øllag. Litt musikk må du imidlertid ha, så jeg setter på Rihanna til deg nå før jeg går.

PS! Rihanna spiller her sin melodi ”Only Girl (In the world)”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Hvis vi spiller med den samme kraften som Rihanna synger med her i morgen, slår vi Blackburn 4-0.

PS! Kalou scorer ikke noen av våre mål!

PS! Ferreira har dratt hjem til Portugal. Han kom litt for sent frem, dessverre!”

PS! Vi må bare innrømme det. Merseyside-bryggeriet lager faen så godt øl. FA er jammen en flott best bitter, hva?

PS! Nå har jeg visst reist, eller…………………………………………

PS! Morsan sier at disse PS’ne mine er blitt rene tvangsnevroser. Kan du skjønne det? – Jeg liker jo ikke en gang roser.

PS! Hold deg til fatøl når du drikker Cains FA. Slik kan det nemlig gå hvis du drikker for mye flaskeøl:

Ferreira? – Kalou? – Nei, ta det med ro. Jeg sa bare godt nyttår, det var det jeg sa; – jeg begynner da virkelig ikke det nye året med å banne. Om Ferreira og Kalou er banneord. – Nei, da – det er ikke det; – men må du snakke om de to akkurat i dag?

Det er fredag, og det er faen meg tungt nok fra før, om du ikke skal begynne å snakke om de derre to; – den ene alt for sen, og den andre scorer ikke selv om han skyter fra 2 millimeter. Tror du ikke jeg ser det, jeg også. Det er bare hele benken vår, hele administrasjonen i Chelsea, og hele styret i Chelsea som ikke ser det.

Men vi ser det, – vi to; – flott å ha deg tilbake, du – selv om det nå går dårlig for oss, så er det alltid koselig å møtes; – snakke litt fotball; – høre litt på musikk; – og ta en øl. Fredagen må liksom innledes med litt musikk, og denne gangen spiller jeg en låt med Paul Oakenfold. Jeg syntes vi måtte ha litt flott suggererende trancemusic etter den begredelige blå julen resultatmessig. Vi trenger rett og slett ”å sprite” oss opp litt nå; – også fordi vi vel alle har innsett, at vi må jobbe igjen etter juleferien, og at det er en ny vanskelig kamp for oss mot ”selveste” Ipswich på søndag. Paul Oakenfold er en DJ og en av verdens beste på slik electronic dancemusic. Transemusic skal ha et tempo på mellom 120 – 145 bpm gjennom hele låten. En annen grunn til at jeg spiller ham her i dag, er at han er en skikkelig ”die hard” Chelseafan. Han har faktisk kalt opp et av sine studioer i LA etter Stamford Bridge. Paul spiller derfor en slags blå musikk som kan være god å høre på nettopp nå for oss.

Men du – nå må vi rette fokuset mot å slå Ipswich i FA-Cupen på søndag. Jeg var til stede for 2 år siden på Stamford Bridge, da vi hadde tilsvarende oppgjør i FA-Cupen (24/1-2009). Også da hadde vi hatt en litt vanskelig juleperiode; – den gangen med Scolari som vår manager. Vi hadde nettopp tapt 3-0 for United, og vi hadde begynt å sakke akterut i kampen om PL-gullet. 3-1 vant vi allikevel mot Ipswich den gangen. Selv om det ikke var noen god kamp av oss, fikk vi en slags super, artig, frisparkkonkurranse mellom Ballack og Lampard. Ballack scoret vårt andre mål (han scoret også vårt første forøvrig) på et vidunderlig frispark; – bare for å bli etterfulgt av at Lampard scoret vårt tredje mål på et enda vakrere frispark.

Savner du Ballack? – Litt, kanskje? – Han var jo ikke lenger noe spurtfantom, men han hadde vinnervilje, Ballack – det hadde han til gangs. Hvordan ville Ballack ha reagert på å ligge under 1-0 for Wolves? – Jeg tror han hadde blitt vanvittig (for å si det mildt); – han var som en general, Ballack – når slikt skjedde. Alle våre andre spillere på laget lot seg inspirere av den voldsomme arbeidsinnsatsen han la ned spesielt i slike kamper; – ja, han fant seg nærmest ikke i å tape en slik kamp. Han hadde for mye blå ære, Ballack – til å la slikt skje.

Jeg har funnet fram en bitter i dag også, selvfølgelig. Jeg har tenkt å by deg på en sterk bitter i dag; – en bitter som nesten tar pusten fra oss; – en Burton Bridge Empire Pale Ale. Burton Bridge Brewery ligger i det sentrale ølområdet i England med tilgang på særlig godt vann – i Burton On Trent. Bryggeriet er et lite mikrobryggeri basert ut i fra et par små puber, som lager noe av de beste bitterne i hele verden; – deriblant Empire Pale Ale (som er en Indian Pale Ale). Den er laget i den gamle tradisjonsrike engelske stilen; – og den har en kraft som en hest. Dette er skikkelig bittert; – det skal du få smake.

Skål, – er den ikke god?

Jeg ser sjokket i øynene dine; – men bare vent, til den har glidd helt ned. Kjenner du ikke bitterheten som en velsignelse? – Ta en slurk til; – nyt det; – og la deg nå rive med i den taktfaste, jevne, hurtige rytmen til Paul Oakenfold. Husk; – Paul trenger en slik Empire Pale Ale han også; – så blå som han er, og derfor deler dette ”bad moment” med oss.

Kampen mot Wolves var ikke enkel. Det var ikke lett å komme under borte mot Wolves etter 4 minutter, hvor etter Wolves tok en ”norsk en”: – lot alle 11 spillerne sine ligge innenfor egen 16m; – med en stor, svær, rask, ”luring” fremst, som løp som en ”villing” mot vårt mål, de få gangene de hadde ballen. Det er ikke lett dette i fotball. Fotball synes å være den eneste idretten du kan komme langt i uten å kunne noe; – ute å kunne noe som helst; – det er bare å ødelegge for de andre.

Vi får håpe at vi i kampen mot Ipswich søndag lykkes med noen nye ideer om spillemåter (kanskje særlig i det offensive spillet), nye formasjoner, og at noen av våre unge spillere virkelig får det til. Ancelotti har noen store lederutfordringer i så måte for tiden. I følge forfatteren Roger van Oech er det for en leder som plutselig får dårlige resultater ”ikke vanskelig å få nye ideer. Det vanskelige er å la det som har virket i to år bli fjernet”.

Du, – vi lar hjerterytmen slå 120 til 145 bpm som i den nydelige ”Southern Sun” av Paul Oakenfold, og vi tar oss en ny pint Empire Pale Ale. Vi lar det som har vært, ha vært; – og vi gleder oss til en ny blå helg. Det blå vil være der for alltid i oss; – Up the Chels. Vi kan faktisk svært realistisk se for oss: – at Drogba blir god igjen, at Malouda blir god igjen, og at Anelka blir god igjen.

Hvorfor i faen skulle de ikke bli det?

Åhh; – jeg kjenner den siste rest av all opparbeidet rasjonalitet i fra den første arbeidsuken etter julen, brytes taktfast ned med bitterheten i ølet og trancemusikken; – og lar meg dansende, svevende, gli inn i fredagskvelden. De blåe marerittene mot Villa og Wolves er i ferd med å forsvinne, og troen på en god blå fremtid kommer også, sammen med den nyttårsstemningen vi enda alle er i. Jeg har for øvrig kun et nyttårsforsett for 2011, og det er å gjøre som før (overkommelig skulle en tro, men av erfaring vet jeg, at det ikke er særlig realistisk).

Ha ei riktig god helg!

Eirik

PS! Men vi kan faen ikke se for oss at Ferreira blir god igjen, og vi kan faen ikke se for oss at Kalou scorer igjen!

PS! Men det kan faktisk skje det også.

PS! Tro meg, jeg har tatt feil før (mandag 2/6-1996 kl. 14:06:54).

PS! Her kan du se de to frisparkmålene til Ballack og Lampard fra vår 3-1 seier i FA-Cupen mot Ipswich 24/1-2009 (med musikk til “kunsten”):

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Empire Pale Ale fra Burton Bridge Brewery har vunnet gullmedaljer både i Great British Beer Festival (1997) og Nottingham Beer Festival (2007)

PS! Her kan du se og høre ”die hard” Chelseafan Paul Oakenfold spille sin ”Southern Sun”. Kos deg:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Den harde vinteren rundt om i verden, gjør at norsk kompetanse på vinterdrift er veldig etterspurt. Jeg tar nå på meg oppdrag som isbryter: