Ossie's corner

Offside og kvinnfolk??? — Om jeg har snakket om det? – Aldri i livet; – du får ikke et ord ut av meg, om offside og kvinnfolk. Jeg er ikke helt tapt bak ei ..?? Hva heter utrykket igjen: tapt bak ei vogn? tapt bak ei ku?—–

Hva gjør jeg bak ei vogn eller ei ku en fredag i januar, tenker du? – Jeg har vel egentlig ikke noe godt svar på det.

Tror jeg må begynne på nytt i dag.

Damer kan selvfølgelig like godt som menn se om det er offside eller ikke under en fotballkamp.

Ikke verst hva; – å kunne si det slik. Virker det ikke svært flott; – og vi må jo innrømme at det er slik; – men det er et stort men: – er det slik vi ser det ute på banen eller oppe på tribunen under spillets gang? – Jeg mener; – når det åpenbart feilaktig blir blåst offside mot oss (og vi sitter sjelden godt til, slik at vi lett kan se akkurat det), så sier vi vel ikke rolig og klarsynt hvis det er en kvinnelig linjedommer, at damer kan like godt som menn se om det er offside eller ikke?

Gjør du det? – Har du noen gang; – som spiller eller tilskuer – sagt det så objektivt, så riktig etisk, så retorisk riktig (at selv din mor smiler); – at det der var nok offside mot oss, at linjedommeren (selv om han eller hun er fra Kuala Lumpur) er en meget dyktig mann eller kvinne, og som utøver sitt embete på en prisverdig og klok måte? – Har du sagt noe slikt; – mens selve kampen spilles?

Tipper ikke det nei; – du forbanner denne linjedommeren veggene opp og veggene ned, dersom han eller hun tar feil mot oss; – og skulle linjedommeren tilfeldigvis være fra Kuala Lumpur, ville du ha bedt ham eller henne om å dra til en hvis plass, og det i et slikt tempo vi bare kan ane (på din blå ansiktsfarge) vil være svært, svært raskt. Du ville ha brukt det at han eller hun var fra Kuala Lumpur for det – det var verdt; – du ville ha sagt at en slik linjedommer måtte bare pelle seg til Jonsvannet eller Bratsberg (begge fryktelige nabosteder til mitt hjemsted Klæbu); – (Klæbu tapte forøvrig 10- 0 for Bratsberg i en cupkamp for mange år siden, uten at det har noe med saken å gjøre).

Der og da ville du ha gjort akkurat det; – bedt linjedommeren i full fart pelle seg til en viss plass (Bratsberg?).

Du hadde derimot ikke sagt det slik dagen etter kampen, i en paneldebatt om kvinnelige dommere fra Kuala Lumpur sin fortreffelighet i fotballen, og hvordan deres gjerninger som dommere har gjort samfunnet vårt enda bedre.

Hvordan skulle dette spillet bli, hvis du blir felt bakfra utpå banen (eller at du fra tribunen hadde sett at en av dine blir felt bakfra), om du da reiser deg og sier: – ja dette kan skje oss alle, jeg forstår at jeg har fordommer mot å bli sparket ned bakfra, men du skal vite at jeg bryr meg om deg, selv om du nå har begått en liten feil etter min mening.

Hva med de som sitter i studio? – Ønsker vi virkelig at de som sitter der, som skal formidle til oss fra selve kampen, som spilles langt borte fra oss; – at de som sitter der, skal være sterile; – at de ikke skal være som oss under kampen? – Hvordan kan de da formidle noe fra den intense atmosfæren under kampen til meg som tilskuer, når de ikke er særlig følelsesmessig engasjert i spillet ute på banen i det hele tatt selv?

Selv om jeg roper og skriker under kampene til dommeren om at du er jo faen meg fra Bratsberg (og det som verre er), er det absolutt ingen av oss som virkelig tror og mener innerst inne: – at en dame (eller en fra Bratsberg) ikke like lett som andre, kan se om det er offside eller ikke.

La oss snakke om noe mer hyggelig.

4-0 over Bolton borte; – ikke verst, hva? – Så du målet til Drogba? – Så du skruen på det skuddet? – Et blått fortreffelig, fantastiske skudd fra Drogba gjorde det endelig slutt på ”the bad moment” for oss. Nå skal vi tidlig i morgen (kl. 13:30) ut i 4. runde av FA-Cupen mot Everton borte.

I 2006 på samme tid som nå, møtte vi også Everton i 4. runde av FA-Cupen. Den gangen endte kampen 1-1, og vi måtte ha en omkamp på Stamford Bridge som vi vant hele 4-1. Mourinho var vår manager da. Det var tøft (og det er tøft) å spille på Goodison Park mot de ”andre” blå. Det spesielle med de to cupkampene i januar og i februar 2006, var at to tidligere sentrale spillere for Mourinho i fra hans tid i Porto, spilte i begge disse to kampene; – Nuno Ribeiro Maniche spilte på midtbanen for oss, og Nuno Valente spilte på backen for Everton mot oss. Begge ”Nuno’ene” hadde vært sentrale på laget til Porto med Mourinho som manager, da Porto vant CL i 2004.

Maniche var utlånt til oss sesongen 2005/2006 (da vi vant PL for andre gang – back to back – jeg nevner det igjen – OK å høre – det lyder like vakkert hver gang), men han fikk bare 8 kamper for oss. Everton hadde før denne sesongen (etter Mourinho’s anbefaling) kjøpt Nuno Valente. De to kampene i 4. runde av FA-Cupen i 2006, var derfor spesielle kamper for en Mourinho som lett knytter nære forhold til sine spillere.

I morgen er vi igjen et blått lag med selvtillit når vi kommer, mens Everton hele denne sesongen ser ut til å ha manglet nettopp det med selvtillit. Jeg tror ikke at vi skal la oss forlede til å tro at dette derfor blir en lett kamp for oss. Begge klubbene har mange seire, gode tradisjoner, og en god historie i FA-Cupen å forsvare.

Jeg har funnet frem en Borg Bokkøl til oss i dag. Dette tradisjonsrike ølet fra det tradisjonsrike bryggeriet nede i Østfold passer godt nå når de gamle og ærverdige klubbene Everton og Chelsea møtes i FA-Cupen. Dette er klubber som har møtt hverandre jevnt både i ligaen og i cupene siden i 1905 (vårt stiftelses år), og hvorfor ikke da friske oss opp før den kampen med et nydelig godt gammelt tradisjonsrikt øl som Borgs bokkøl er. Som du kjenner har dette ølet lite humle i seg, og det er veldig mørke rød i fargen. Det er mye maltsødme i Borgs Bokkøl, men med hele 6,6 % alkohol ”sparker det fra”, og er meget friskt på smak til tross for lite kullsyre.

Etter den flotte seieren mot Bolton, kan vi liksom ”slappe litt av” igjen nå; – med en flott FA-Cup kamp på Goodison Park fremfor oss. Tidligkamp i morgen gjør ikke noe egentlig; – det bare forlenger det som ser ut til å bli en trivelig helg for oss ekte blå. Måtte bare Drogba score igjen på samme måte som mot Bolton. Håper ingen kommer i vegen for skuddet hans da, tenker jeg litt fredelig. – Rart at jeg tenker det; – har jeg tatt skade av dette offside og kvinnfolkpratet; – har jeg mistet alle følelsene for spillet; – rett og slett blitt en yndling, – en slik perfekt strømlinjet dressmann, en komplett idiot, og med et abonnement hos et selskap som driver med sjakk. – Himmel, tenk deg om Eirik – finn fram engasjementet igjen, og kom deg tilbake ”på banen”.

Takk, nå er jeg meg selv igjen – kjenner det godt, for nå er det like før jeg begynner å bannes igjen, skal jeg si deg – skal vi ta en bokkøl til forresten?

Du; – morsan kommer – du må ha ei riktig god helg da, og si for faen ikke noe til morsan om det derre med offside og kvinnfolk. Hun blir rasende skal jeg si deg; – maken til frigjøringskamp som ho har drevet både mot meg og bloggen min; – skulle tro det var Frelsesarmeen sin hjemmeside jeg jobber for (har forresten støttet dem med kr. 50,- til vanskeligstilte barn for at vi skal kunne slå Everton i morgen).

Au, dæven – morsan slutt å slå, jeg er ikke alene her. Jeg har besøk (du, du; – skynd deg; – ta med deg bokkølet og stikk; – jeg kommer nemlig ikke billig unna denne gangen).

Au……..

Men , morsan da…. au; – slutt å slå meg med den boka av Ron Harris. – Er du blitt helt gal; – jeg er mye mer redd for den boka enn jeg er for hodet mitt.

Ei riktig god blå helg ønskes deg her fra et godt lukket, låst, mørkt, blått rom.

Eirik

PS! Det bruker å gå over utover fredagskvelden. Alt ligger til rette for at jeg får sett kampen i morgen, men ikke et ord til morsan om at kvinner (eller de fra Jonsvannet og Bratsberg) ikke like godt som oss mannfolk (gjerne fra Klæbu) kan se om det er offside eller ikke.

PS! Morsan har en fetter som bor i Bratsberg.

PS! Har skrevet en e-post til Frelsearmeen om at jeg ønsker å få tilbakebetalt mitt støttebeløp på kr. 50, – til vanskeligstilte barn. Jeg er vanskeligstilt nok selv.

PS! Jeg skrev for noen år siden et kåseri kalt ”Kompetanseutvikling og offside” som du kan lese her.

PS! Når Everton og Chelseas møtes i FA-Cupen i 4. runde denne helga, setter jeg på Santana sin nydelige klassiker av en instrumental ”Europa” til deg. Santana’s spill på denne låten blir ofte benevnt som ”Earth’s Cry – Heaven’s Smile”. Tenk på Drogba’s mål mot Bolton når du hører på Santana her, og nyt bokkølet fra Borg:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Under konkurransen om det å utføre farsrollen best i 2010, var dette vinneren (med sin sønn sammen med seg):

Skal vi virkelig ikke spille kamp i helga? – Skal vi ikke spille før på mandag kveld?

Faen også!

Dette var en strek i regninga; – at det er mulig å utsette en kamp til helga er helt over; – og helt til mandag kveld. Jeg er ikke noe glad for det. Vi er ikke gode mandag kveld på en litt vinterlig bane oppe i Bolton. Det er fart på kula som er vår styrke. Det er slett ikke kamp mot et svært fysisk Boltonlag, langt nord i England, en januarkveld, som er vår store “force”; – jeg frykter rett og slett for dette. Dette har alltid vært vårt store problem; – slike sene kamper som foregår på en mandag; – en mandag da alt humøret normalt er borte etter en deilig helg, da alt finmaskineri og grovmaskineri svikter; – og vi alle nikker forsiktig på hode til hverandre, og sier: ”om litt er kaffen klar”.

Faen også!

Jeg gidder ikke bannes flere ganger nå. De kan høre oss den ledende medie- og kultureliten. Det er kun mennesker med god retorikk, som teller “der i gården”; – et godt menneske er et menneske med god retorikk, mener de. De er heldigvis så opptatt med denne Ameliesaken akkurat nå, at de har ikke tid å surfe etter slike som meg på nettet. Bare noen ord fra Harald Stanghelle og Marie Simonsen, og så er de i gang. Anne Holt støtter straks opp om saken, med å lese høyt på Oslo City fra sin nye bok “Mordet på Reto Rikke”. Jørn Hoel og Herborg Kråkvik holder gratis støttekonsert i Lørenskog kirke, og synger duetten: ”Elsk meg like inn i reto rikken”. Hva tror du for et apparat disse personene hadde satt i gang dersom de hadde hørt meg bannes slik. De hadde fått meg innesperret rett og slett. Personer som meg, med halvdårlige kunnskaper og et begrenset ordforråd, er de som er farlige for samfunnet, mener de – du syns du hører dem du også, hva?

Nei, da er det heldigvis godt, at det er bare du og jeg som er her inne.

Vi gleder oss selvfølgelig til nok en nydelig fotballhelg (til tross for den gjengen i TV2-studioet), men vi ergrer oss litt over at vår kamp ikke går før på mandag. Vi blå er ”litt på sporet” igjen etter at vi vant mot Blackburn, og Bolton er ikke i sin beste form. Imidlertid trenger vi nå å bevise at vi kan vinne to kamper på rad; – og da måtte selvfølgelig denne ”andre seierskampen” bli en bortekamp mot Bolton; – på en mandag midt i januar.

Jeg kunne ha sagt ”faen også” enda en gang, men siden morsan følger så godt med her inne, tror jeg at jeg lar det være. Bolton er et lag vi har møtt mange ganger gjennom historien vår. 30/10-1937 spilte vi mot dem hjemme, og resultatet ble uavgjort, med hele 5-5. Vi hadde flere store stjerner på laget vårt i 1930-åra. De kom fra mange kanter av England til London for å prøve lykken i storbyen. ”The Glamour boys” ble de ofte kalt på den tiden, men dessverre manglet det på ”consistent play” fra dem, og vi vant liksom aldri noe. Kanskje var det Londons natteliv som fristet for mye for disse landsens guttene når de kom til storbyen, og at dette gikk ut over deres prestasjoner på fotballbanen.

I mål på laget vårt mot Bolton i 1937 hadde vi Englands målvakt Vic Woodley. Han var en kjempegod keeper for oss gjennom mange år (selv om han denne kvelden slapp inn hele 5 mål). I angrepet hadde vi en av våre største spisser gjennom tidene Georg Mills. Georg Mills scoret et mål for oss i dette målrike oppgjøret. I løpet av karrieren sin hos oss spilte han 239 kamper og han scoret til sammen 125 mål. Georg Mills var den første som scoret over 100 mål for oss. Han er også den siste av våre goalgettere som har scoret hat trick mot Liverpool (noe som i disse dager er vel verdt å gi litt oppmerksomhet).

En annen spiller hos oss på den tiden (som ikke spilte i hjemmekampen mot Bolton i 1937) var Dick Spence. Han vare en lynrask, teknisk god, ving (kunne brukes både på høyre og venstre side) som ikke ga seg med sin aktive karriere før han var 39 år og 57 dager gammel. Sin siste kamp spilte han mot nettopp Bolton 13/9-1947, og resultatet i den kampen ble uavgjort 1-1. Både Georg Mills og Dick Spence spilte kun for oss i sine aktive lange karrierer, og begge ble trenere i klubben vår etterpå. Hele livet deres ble Chelsea, og det er godt også å kunne minnes dem litt for den fantastiske lojale, fine blåheten deres.

Jeg begynner å glede meg til kamp igjen selv om det først er på mandag. I dag har jeg tenkt å by deg på en meget prisbelønt pale ale fra Timothy Taylor. Det er deres 4 ganger CAMRA – prisbelønte Landlord. Noen kaller den en pale ale, mens andre kaller den en best bitter. Skillet mellom de to aletypene er vanskelig å forstå, men det er i alle fall et svært friskt, godt balansert, og smaksrikt øl.

Kampen vår på mandag blir meget spennende; – kanskje enda mer spennende enn Blackburnkampen sist helg (og det sier ikke så lite; – jeg måtte nesten slå av TV’n på slutten da vi enda ledet bare 1-0)! Jeg har som sagt ikke noen god følelse for vår kamp mot Bolton, som spilles på en mandag i Bolton i januar; – men den skal spilles, og vi får prøve ”å stå han av”. Det ser ut til at vi har de fleste av våre spillere kampklare (heldigvis er ikke Steven Pienaar med i troppen for oss), og vi må jo ikke glemme vår 2-0 seier der oppe 30/4-2005, da vi vant vårt første ligamesterskap siden 1955.

Det var en stor dag, det – men den kampen ble riktig nok ikke spilt på en mandag, og det var ikke i midten av januar. Som du hører; – pessimisten i meg er stor i dag, men desto mer må vi satse, og desto mer må de blå guttene vår slåss de også. Når ”mandagsmørket” senker seg en januar dag, da er de fleste av oss litt mismodige; – men da er det ”commitment, commitment, committment” som teller: ”Come on you blues.”

En ny pint Landlord, kanskje? Yepp; – vi gir oss aldri; – vi kan da virkelig slåss vi også. Tross alt vet våre blå gutter om dette; – at alt er vanskelig på en mandag (heldigvis også for Bolton), at det er en halvdårlig vinterpreget bane der oppe, at Bolton er et fysisk godt lag, og at Bolton vil kjempe til siste ”blodsdråpe”. Vi bryr oss ikke om stilkarakterer nå; – kun tre blå poeng er det som teller.

Måtte det beste laget Chelsea vinne!

God blå helg; – min kjempegode blå venn; – og takk for besøket.

Eirik

PS! Siden vi ikke spiller kamp før på mandag, spiller jeg en lang flott melodi for deg i dag. Det er den utrolig vakre ”Blinded by the light” med Mannfred Mann’s Earth Band fra 1970-åra. Kos deg med låten, og nyt den vakre sangen til Chris Thompson. Låten er laget av Bruce Springsteen (fra hans første plate) som en countrylåt, men den ble rocket opp (og gjort skikkelig kjent) av Mannfred Mann’s Earth Band.

PS! Bestemødre må være litt forsiktig under øldrikking, og her ser dere hvorfor:

PS! Morsan sier at jeg hermed er gjort arveløs igjen, men som tidligere sagt: ”jeg bryr meg ikke mye om gods og gull”. Det eneste som teller i samfunnet nå er jo et rikt ordforråd og en god presentasjonsteknikk.

PS! Morsan sier at jeg heller ikke vil arve et godt ordforråd og en god presentasjonsteknikk.

PS! Morsan sier at det eneste jeg arver er ei krimbok av Anne Holt. Den handler om en lesbisk sosialantropolog som skyter sin vakre kjæreste som er en asosial filantropologistudent (på det åttende året) (???) (Vet ikke om hun er asosial på det åttende året, om hun er lesbisk på det åttende året, om hun er filantropolog på det åttende året, eller om hun er student på det åttende året; – det er visst det som er plottet i boka).

PS! Ja, jeg forstår det; – jeg er virkelig blitt arveløs.

PS! Jeg vet jeg sa god helg, men ha ei trivelig fin helg!