Ossie's corner

”Blue is the colour” går jeg og nynner på i dag. Hva er det med det blåe hos oss som provoserer media og Liverpoolfansen så fryktelig? – Alltid har det vært slik. I 1950-åra da Liverpool for det meste lå i 2. divisjon (og tapte sjokkerende 9-1 for Birmingham i 1954), var det galt at vi vant ligaen i 1955 (de derre forbanna Londonerne som tror de er noe bestandig). På slutten av 60-tallet og i begynnelsen av 70-tallet var de forbanna på at våre spillere hadde langt hår. ”De forbannede London-kvinnfolka der skal vi ikke ha hit” ropte de da i Liverpool når vi kom, og fortsatte ”vi vil ikke ha de derre rare Rolling Stones’ene hit til byen”.

Ja, tøffe ord har alltid flytt lett blant scousere og deres øvrige tilhengere. Så måtte da Torres bare bære syndefloden for medie- og kultureliten i Liverpool (og i Norge), og det ble selvsagt for mye for 26-åringen i søndagens kamp; – slik rett etter hans overgang. Media som i 1970-åra stort sett forbannet våre langhårede og skjeggete storstjerner Peter Osgood, Alan Hudson og Charlie Cooke, hadde dog noen innslag i sine oppslag om at det kanskje var litt fint med langt hår. Slik er ikke media i dag, lenger – media opptrer som en, og det var umulig for en spansk 26-åring og ikke tro selv, når han leste, hørte og så media i aksjon, at han var selveste djevelen selv. Aftenposten’s journalist skrev i søndagsutgaven (kampdagen) om hvor mange liter melk Torres sin ukelønn utgjorde; – og det er jo rimelig å skrive slik for en journalist som har spilt to kun to kamper på seniornivå i Høland Fotball, å blande melk inn i dette; – dog uten å blande melkesubsidiene inn, for da hadde jo selv Torres lønn blitt litt lite.

Du, nå har vi heldigvis spilt de to kampene vi skal mot Liverpool, og på mandag skal vi da i alle fall møte en ordentlig fotballklubb Fulham.

Kanskje har våre spillere for en gangs skyld hatt godt av en liten landslagspause. Nye mennesker og nye steder kan hjelpe litt på, når det ”røyner på” i deg daglige trenings- og kamplivet. De får samlet nye krefter til den spennende avslutningen på sesongen. Det blir kjempespennende mot Fulham på mandag. Liverpoolkampen spilte vi jo mot media først og fremst, men nå skal vi endelig få spille en ordentlig fotballkamp igjen. Liverpool spilte med 18 midtstoppere (11 spillere, 4 ”dressmann-eksperter” i TV2-studio, og tre rengjøringsassistenter i TV2 Production), mens Fulham heldigvis er et normalt fotballag.

Fulham er jo vår nabo, og disse oppgjørene mot dem er alltid morsomme. Siden vi ligger så nært hverandre er det alltid mye bortefans på disse kampene; – noe som ofte gjør det til festlige og underholdende kamper. 13/1-1962 spilte vi på Craven Cottage, og vi vant 4-3 i et høydramatisk oppgjør. Et av våre mål ble scoret av vår mestscorende spiller gjennom alle tider Bobby Tambling (til venstre – 202 mål på 360 kamper). Sammen med seg i angrepet hadde han en annen goalgetter hos oss på den tiden Barry Bridges (Tambling og Bridges var et fryktet radarpar i angrep gjennom mange år hos oss), og på vingen hadde vi den lynraske Frank Bluntstone. På Fulham spilte den kvelden deres legende Johnny Haynes som det i dag er en statue av utenfor Craven Cottage. Johnny Haynes var en utrolig flott indreløper med en fantastisk pasningsfot og en sjelden evne til å lese spillet godt. Styret i Fulham bestemte i 1961 at Johnny skulle få betalt £100 i uka, – noe som var svært mye penger den gangen. Da FA fikk høre det, grep de inn, og bestemte at ingen spillere kunne tjene mer enn £20 i uka. Så hvis du tror at spillerlønninger og overgangssummer ikke var kontroversielle før, så tar du feil (etter at max ukelønn-bestemmelsen ble opphevet fikk faktisk Johnny Haynes £100 i ukelønn).

Johnny Haynes spilte 658 kamper for Fulham og han scoret 158 mål. Pele omtalte ham som ”the best passer in the world”, og han fikk kallenavnet ”The Maestro” på Craven Cottage. Haynes var også kaptein på det engelske landslaget, og fikk etter hvert mange kamper der. Hans siste kamp på landslaget kom våren rett etter oppgjøret der vi slo dem 4-3. Bobby Tambling debuterte på det engelske landslaget høsten 1962, slik at de to toppspillerne i 4-3 oppgjøret på Craven Cottage i januar 1962, opplevde aldri å spille sammen på landslaget.

Fredag!!!; – kjenner du det du også? – Kjenner du det? – at du begynner å glede deg til helga nå, og at du begynner å glede deg til kampen på mandag? Jeg har en litt artig øl til oss i dag, tror jeg; – jeg har en ekstra sterk bitter Arkell’s Kingsdown Ale til oss. Dette er en bitter som tar bort smaken av den sure kampen på søndag, dette er bitter som kurerer deg mot media, som gjør at selv TV2-studio kan holdes ut å se på igjen (jeg overdriver nok her, TV2- studio vill alltid være dødt). Bryggeriet Arkell ligger i Swindon (vest for London – men er nesten nærmere Bristol), og bitteren Kingsdown Ale ble laget i forbindelse med at Swindon vant ligacupen i 1969. Dette er altså en skikkelig fotballale som de i Swindon er svært stolte av.

Torres (uten media og uten nostalgiske Liverpoolsupportere – jeg tror forøvrig det blir lenge til et nytt supertalent i verden tar overgang til Liverpool) skal spille for oss mot Fulham på mandag. David Luiz var et flott lyspunkt på søndag, og vil nok mandag sørge for at vårt angrepsspill (som starter der bak) blir langt hurtigere enn sist søndag (ref 18 midtstoppere; – de to kameraassistentene var også Liverpoolsupportere, og dermed var det nærmere 20 midtstoppere (en av kameraassistentene liker ikke melk, og skal ikke ha likt at Torres ukelønn ble sammenlignet med melkekartonger), jeg kan nesten ikke si mer i denne parentesen nå – eh.. har jeg avsluttet alle parenteser? også de parentesene inne i parenteser? hvor mange parenteser har jeg her egentlig?)?)?

Har du enda litt øl i glasset; – ok; -skål!

Ble dette riktig?

Samtidig som helgefreden (fred? – helgeurasjonaliteten, helgegalskapen) siger inn over oss, tar vi en ny skål (glem bare parentesene nå, drikk!)

Skål, var ikke det en sterk god bitter? – Du må gjerne si noen parenteser du også? – Det blir mye lettere å si parenteser etter hvert som en drikker bitter skal jeg si deg.

?

?

Du, hva snakket vi egentlig om nå nettopp???

Jeg ser det på deg at du begynner å få fargen tilbake i ansiktet igjen, jeg ser det på deg at du fatter mot på nytt, jeg ser det på deg at du endelig sier opp abonnementet på TV2 PL, og at du tar turen på puben på mandag for å se Sky Sport sammen med andre flotte blå. Selv om det er en mandagskamp; – så ta deg en øl, gled deg over vårt blåe lag, gled deg over at du er blå (du Rolling Stones); – ååå så spennende det blir å se om Torres er kvitt media og medias evinnelige gnål om antall leverposteier det er mulig å kjøpe for hans ukelønn (journalisten i Aftenposten sitter nå og regner på hvor mange bokser sild i tomat en får for verdien av Facebook på 473 milliarder; – han skal nesten ha druknet i tomatolje under forsøket sitt, men det sies at han fortsetter straks etter et kort opphold på sykehuset.)

Du, jeg synes jeg ser en flott blå ansiktsfarge igjen hos deg; – kos deg riktig i kveld, ha ei flott helg; – og nyt spillet til vårt suverene blå lag, mens de slår Fulham 3- 0; – og hvor Torres scorer et vidunderlig flott mål på halv volley fra rett utenfor 16m’n.

God helg!

Eirik

PS! Denne helga kommer Liverpool’s gamle storspiller Ian Callaghan i TV2-studio. Neste helg kommer Liverpool’s gamle storspiller Emlyn Hughes i TV2-studio.

PS! Emlyn Hughes er død.

PS! Ser du Emlyn Hughes i TV2-studio nå? Rører han på seg? – Du får faen ikke en Kingsdown Ale til. Ingen rører på seg i TV2-studio. Ehh.. kanskje de døde rører på seg der?

PS! Gerry Francis (den gamle QPR- og Englandskapteinen) spilte på QPR da de ble nr 2 i ligaen i 1976. Liverpool vant det året. Gerry Francis uttaler i siste nummer av Backpass ”Liverpool var jo en kjøpeklubb”.

PS! Aftenposten sin journalist som stabler så mange bokser med sild i tomat til han får verdien av Facebook, har fått silda helt på tomathjernen. Kona hans løper rundt og sier at hun i grunnen ikke er så glad i sild i tomat. Han sier at de skal spise opp alt, fordi da er han like vellykket som Torres, selv om han bare fikk to kamper på Høland Fotball.

PS! Aftenposten sin journalist ble etter ryktene utvist i den andre kampen han spilte for Høland Fotball fordi han skjelte ut dommeren. Han var hårreisende forbannet (selv om han allerede den gangen var skallet) fordi dommeren i forbindelse med kampen fikk refundert kr. 10,50 for bensin til sin moped som egentlig bare var en knallert (sykkel med motor).

PS! Nei, nei, nei – en knallert inngår ikke – og har ingen relevans i forhold til – Dagbladet’s spennende nyhet torsdag om Gourmet sex.

PS! Ønsker du å høre meg bli intervjuet om Torres overgangen i programmet ”Baghera” i radiokanalen ”Radio Journalen”, kan du høre dette i denne podcasten (jeg ble intervjuet i ca. 7 minutter, og intervjuet med meg kommer etter ca. 25 minutter i podcasten).

PS! Jeg har helt glemt musikk i dag. Jeg setter på en helt spesiell låt med Janis Joplin ”Cry Baby”. Ta deg en Kingsdown Ale til, og syng med for full hals; – det er fredag!:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Jeg har ikke nevnt noe om det å bli full!

Nydelig……………………

Hei igjen, du – jeg har whisky her i dag. Jeg har et glass Laphroaig Triple Wood.

Ikke det, at vi to, ikke skal finne oss en øl etter hvert, nå når du har kommet på besøk; – men jeg innleder i dag med et glass whisky her hos meg. – Vil du også ha et glass? — Flott!

Whisky er det eneste jeg forstår kostholdsekspertene kan samle seg fullt og helt om i disse tider. Det er rett og slett entydig fra alle kostholdsekspertene; – det er ikke sunt med whisky.

Whisky er ikke sunt.

Alt det andre vi spiser og drikker er: enten sunt, sier en ekspert; – eller usunt, sier en annen ekspert. Da drikker jeg whisky, for det er det eneste som konsekvent kan sies å være usunt. Det er noe samlende med whisky, om du forstår. Det er faen meg ikke bra å drikke whisky, rett og slett – du kan bli glad av det, du kan risikere ikke ha dårlig samvittighet for noe på en lang stund, du kan rett og slett føle deg lykkelig av å drikke whisky, og det skal de ikke ha noe av, selv om det er fredag.

Du har gjettet det; – morsan er bortreist.

Men jeg drikker også whisky fordi vi har kjøpt Torres fra Liverpool. Tenk at Torres ville til oss i stedet for å være der i Liverpool. Han ville ikke være igjen i byen Everton (som min gode venn Hans Otto kaller den).

Jeg drikker også whisky i dag fordi Torres har fått drakt nr. 9. Peter Osgood hadde blitt glad for det; – hadde han visst at Torres fikk hans drakt nr. 9. Endelig skal vi få en god gammeldags engelsk spiss (som Osgood var) i Chelsea igjen, en typisk spiss som Osgood var, en ren spiss som Osgood var, og en spiss som truer bakrommet (begrepet bakrommet er lånt meg for anledningen av Tjærnås, på den betingelse av at jeg ikke drikker mer whisky). De er like Fernando Torres og Peter Osgood; – både av utseende, i spillestil og i væremåte. Torres liker heller ikke som Osgood å løpe ut på vingene en kald onsdag i januar oppe i Wolverhampton (kan det egentlig bli tristere enn å spille mot Wolverhampton i Wolverhampton en sen onsdag kveld).

Se på dette bildet av Osgood; – ser du likheten mellom Osgood og Torres?

Tenk at vi måtte få en spanjol til oss for å fylle spissrollen til Osgood på en god måte. Det sier litt om Osgood at mange under kampene trodde han egentlig var brasilianer. Både hans temperament, hans teknikk, og hans evne til det spesielle (uansett hva han gjorde både på og av banen), er arvet av Torres.

Bare Peter Osgood og Fernando Torres turte å vende ryggen til den mer eller mindre mobben som noen fra Liverpoolfansen kan bli. Osgood var ikke redd for å vise fingeren til hjemmefansen når vi spilte på bortebane. Osgood var ikke redd for noe han (bortsett fra løping på trening over 100 m i et strekk). Det er ikke Torres heller. Som en tyrefekter manøvrerte han seg gjennom mobben, mens de brente sine egne drakter med Torresnavnet på, og forbannet han på det sterkeste.

Det er bare Liverpoolfans som kan gjøre noe slikt som å brenne drakten til sitt eget lag. Jeg tør nesten å påstå det. Vi andre er for glade i laget vårt til å gjøre noe slikt. Ingen enkeltspillere står over laget, og vi brenner ikke den blå drakten uansett navn på ryggen; – dermed basta. Så får de bare rope og skrike om alle pengene, om russere som tydeligvis er verre enn amerikanere, og om russere som tydeligvis er verre enn norske kulturkjendiser som enda gjemmer på plakatene fra 1968 om ”USA ut av Vietnam” (de får nesten orgasme av å snakke om hvor mye bedre alt var før).

Forresten, så du at en tyrker bosatt i Tyskland, hadde rømt hjemmefra, fordi kona voldtok ham? Er det ikke forferdelig? Vanligvis er disse krimreportasjene i media svært detaljrike, men tror du de denne gangen hadde fått med seg adressen til paret.

Du, jeg gir meg med whisky nå. Vi skal jo spille kamp mot Liverpool på søndag.

Du og du – som jeg gleder meg, gjør ikke du? – Tenk på den flotte forestillingen vi hadde mot Sunderland på tirsdag (noe i overkant spennende, spør du meg – jeg måtte vurdere å gå på kjøkkenet, og se kampen halvveis bak kjøkkendøra på slutten). Vi hadde ikke en gang Torres og David Luiz på laget vårt på tirsdag, men vi storspilte på en så underholdende måte, at selv TV-kommentatorene i TV2 hevet stemmen (ja, ikke slik at “slipsknuten” på noen måte ble løs, eller at de ropte over seg om at Mikel taklet som et kvinnfolk på slutten). Kalou presterte jo som vanlig det kunststykket og ikke få mål på et skudd fra kort hold. Et stangskudd i begge stengene samtidig fra det holdet, er jo en utrolig prestasjon, men —-. Vi snakker om noe annet enn Kalou, du – i dag, når det er fredag. Kjenner du helgelukten sige inn over oss? – At det lukter whisky? – Ja, er ikke det en god helgelukt da?

16/12-2001 slo vi Liverpool 4-0. Kan vi gjenta det på søndag, hadde det vært moro. I 4-0 kampen i 2001 var det en annen svært kjent og elsket nr. 9 hos oss Jimmy Floyd Hasselbaink som scoret et av måla våre. Ranieri var vår manager da, og vi hadde det italienske stortalentet Samuele Dalla Bona på midtbanen. Han hadde en strålende kamp den kvelden, og også han scoret et mål for oss da. Dalla Bona ble dessverre aldri noen suksess hos oss, og han spiller i dag på et lavt nivå i Italia. 16/12-2001 med 4- 0 over Liverpool vil for alltid stå som en stor blå dag for Dalla Bona. Vi rundspilte Liverpool fra start til slutt i den kampen.

Selv etter en whisky sitter jeg med litt nerver foran søndagens kamp. Kan vi igjen som i 2001 slå dem 4-0? Anelka som Liverpool gjerne ville ha, spilte i en ny litt tilbaketrukket rolle mot Sunderland på tirsdag. Det fungerte flott. Det blir spennende å se om han får samme rollen på søndag. Anelka, vi gir deg aldri fra oss; – du er virkelig blitt en flott blå gutt. Terry var skikkelig herre igjen på tirsdag; – 100 % commitment var igjen blitt til 120 % committment, slik ingen andre gjør det etter ham (han nærmest ”tvang” ballen inn da han scoret). Lampard var flott involvert i spillet igjen på tirsdag; – det er så deilig å se at det fungerer for ham igjen.

Du, jeg finner fram en øl til oss nå.

Om jeg har drukket mye whisky? – Neida, bare det ene glasset; – det var kjempegodt. Hvis du ikke synes det er dumt, gir vi fullstendig blanke i gulrøtter, neper og blomkål i dag; – siden det er så omdiskutert om det er sunt eller ikke, mener jeg. Nå skal du få et glass skikkelig god pale ale. Det er en Cumberland ale fra bryggeriet Jennings rett sør for Carlisle nordvest i England. Cumberland ale er liksom bryggeriet Jennings sin stolthet, og selges også internasjonalt. Noen norske Liverpoolsupportere vil vel innvende at Carlisle ikke har verken ølkultur, fotballkultur, eller historie siden de ikke har trofeer. Dette er nok en påstand som kan synes litt rar for de som bor i Carlisle, drikker Cumberland ale, og følger Carlisle United.

Nå må du ha ei riktig god helg. Pass deg for pyromaner fra Liverpool som brenner drakter, og skygg unna mediapraten om penger (de i media har få på vakt i helgen, og da sier de og skriver de slik som de andre sier og skriver det; – ingen aner hvem av dem som har begynt; – men så sier eller skriver en av dem, at Roman bruker penger som ”hakka møkk”, da sier og skriver den neste det samme, og sånn fortsetter det; – vi kan ikke regne med at de undersøker saken). (Vet ikke om dette ble den lengste parentesen jeg noen gang har sagt). (Har du noe pust igjen?)

Skål, Roman Abramovich – du har faen meg skapt en god helgestemning for oss blå denne helga. Vi elsker deg for dine kjøp av spillere til laget vårt på mandag; – vi trengte dette. Du skal så gjerne få være eier av klubben, men husk at klubben er (og alltid har vært) vår.

Lykke til da på søndag; – break a leg; – kos deg!

Eirik!

PS! Faen; – morsan kom akkurat. Nå blir det et helvetes liv om den whiskyen. Jeg sier at den er spansk, at den heter Torres, og at jeg har betalt 460 millioner for den.

PS! Morsan sier at hun ikke bryr seg om navn, nasjonalitet eller store tall; – i vasken skal den.

PS! For et alkoholmisbruk.

PS! Siden det blir et tøft oppgjør på søndag, og jeg har litt mer Cumberland ale til oss, setter jeg på Pink med hennes ”Raise Your Glass” i dag. Syng høyt og godt med, når hun synger: ” It’s so on right now, so fucking on right now”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>