Ossie's corner

Fredag igjen, men ingen Chelseakamp i helga.

Hva skal vi snakke om da?

Jeg drømmer sånn om at vi vinner Champions League i år. Det ville ha vært noe det; – og vinne Champions League på selveste Wembley. Jeg drømmer at vi vinner 5-1 over Tottenham i finalen, og at Drogba scorer alle 5 målene våre. Tottenham leder 1-0 tidlig i kampen, men vi vinner 5-1. Jeg drømmer at TV2 PL studio har sagt at Drogba er ikke noe tess lenger, og så scorer Drogba 5 mål; – i finalen i Champions League; – på Wembley.

Topp, hva?

Jeg drømmer at vi synger ”are you Tottenham in disguise” til Tottenhamfansen på stillingen 5-1, og at vi etter kampen går nedover den brede alleen mot undergrunnstasjonen på Wembley; – vi blå på venstre side, og Tottenhamfansen på høyre side. Mens vi går og peker rett over på Tottenhamfansen på den andre siden av alleen, synger vi: “one nil and you fucked it up, one nil and you fucked it up”.

Herlig, hva?

j…………….

!

O

111

Ttt

aSLKDJASØ

Faen, også – så trangt det er her inne i bloggen min. En kan snart ikke tenke her inne uten å komme bort i det blå på sidene her. – Nei, jeg har ikke drukket noe enda. – Beklager!

Jeg prøver på nytt, – og du morsan hold deg unna med den derre jævlige støvkluten. Fargen på sidene her inne skal faktisk være blå. Jeg er jo blå; – helt blå (morsan sier at det er totalt unødvendig å fortelle det. Hadde hun visst det hun vet nå om min blåfarge, sier hun – er det ikke sikkert det hadde blitt noen fødsel. Hun drømte den gangen om en sønn som skulle være Liverpoolfan, kjøre Volvo, kritisere amerikansk utenrikspolitikk, og sitte i TV2 PL studio. Det ble hun faen meg blå for).

Unnskyld, jeg kom ut av det igjen. Satte meg litt fast i en parentes, liksom. Har du gjort det noen gang; – satt deg fast inne i en parentes? – Du, jeg sa ikke at jeg var en parentes; – jeg sa at jeg satte meg fast i en parentes. – Hør nå etter, når jeg snakker!

Mot Blackpool på mandag (endelig på rett spor igjen) var vi ikke spesielt gode, men vi vant. Det er viktig å vinne slike kamper; – mandagskamper på en fryktelig dårlig gressbane, i begynnelsen av mars, oppe i Blackpool. På slike dager kommer dessverre det litt manglende committment fra Bosingwa og Zhirkov frem, og fremspillene til våre angrepsspillere blir hele tiden for dårlig. Imidlertid var det morsomt å se at Lampard og Essien er på veg tilbake til god gammel form nå i avslutningen av sesongen. Terry har også lagt inn et ”ekstra gear” ser det ut som, og han er virkelig kapteinen over kapteinen for vårt lag nå.

Om jeg så kampen på TV2? – Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg har valgt å si opp TV2 PL, og har gått tilbake til Canal+ igjen. Liker godt Kenneth Fredheim & Co, og da får jeg også sett litt på spansk og italiensk fotball hjemme. Når Chelsea spiller derimot bærer det av sted til puber som viser Sky Sport. Topp opplegg i Sky Sport, spør du meg. Sky Sport er liksom nesten som å være i England på kamp det, og så oppleves de å være forholdsvis nøytral i forhold til alle lag (noe mer sjåvinistisk i forhold til kvinnelige linjedommere kanskje, men det ordner kanalen fort opp i internt. Noe verre er det å fjerne kommentarene fra de tusener eller millioner av seere hjemme i stuene sine).

I fjor var jeg på FA-Cupfinalen mellom Chelsea og Portsmouth. Det ble seier og en fest jeg sent vil glemme (eller huske?). Ved siden av meg satt det en eldre Chelseafan, og ved siden av ham igjen var det et tomt sete. Wembley var jo totalt utsolgt på FA-Cupfinalen, og jeg spurte ham derfor hvorfor det var et tomt sete ved siden av ham. Han fortalte da at han og kona hadde vært på samtlige FA-Cupfinaler med Chelsea helt siden 1970-finalen. Nå var kona død så da stod sete hennes tomt i dag. Jeg spurte ham da: ”men har du ikke en sønn eller ei datter eller noen slektninger som kan bruke hennes billett”. Han svarte: ”og de – de er jo alle i begravelsen, de”.

Så blå kan vi altså bli!

Jeg er ikke glad for at vi ikke har kamp i helga. Å sitte og se på cupkamper hvor vi ikke lenger er deltagere i er ikke så morsomt. Å se Manchester United og Arsenal spille mot hverandre, kan jo være ganske ok (hvis begge taper), men vi blir stadig påminnet av det, at vi ble utslått av Everton (som igjen ble utslått av Reading; – er det mulig?).

Jeg finner fram en Marston’s Oyster Stout til oss i dag. Det er ikke noe østers i selve ølet, slapp av. Denne mer engelske tradisjonelle måten å lage stout på er langt å foretrekke etter min smak; – i forhold til de irske mer kremaktige stoutene. Marston’s Oyster stout er en nydelig lett drikkende stout; – svært frisk på smak, og med en god enkel ettersmak. På Dickens tid i England var det å spise østers og drikke stout et festmåltid for de fattige, og ølet er kalt opp etter denne gamle tradisjonen.

Jeg skal ikke oppholde deg med unødig snakk slik en fredag før ei helg vi ikke har kamp. Jeg vil imidlertid bare minne deg på at Chelsea ble 106 år i går. Klubben ble stiftet 10/3-1905 i andre etasje på puben The Rising Sun (i dag heter puben The Butcher’s Hook) rett utenfor Stamford Bridge.

Chelsea FC ble stiftet av Gus Mears (The Earl of Cadogan). Den første direktøren ble imidlertid Fredric Parker. Den 9/3-1905 hadde Gus Mears bestemt seg for å selge Stamford Bridge til Jernbaneverket. Han syntes han måtte fortelle det til sin gode venn og ivrige kompanjong Fredric Parker, og ba ham komme til Stamford Bridge straks. Gus Mears hadde med seg sin lille skotske terrier, og han møtte Fredric Parker rett utenfor banen. De ruslet sammen inn på banen. Fredric Parker var full av ideer om hvordan de skulle få toppfotball her på banen, og la ut i det brede og det vide for Gus Mears om dette.

Gus Mears fortalte da Fredric Parker at han hadde bestemt seg for å selge banen til Jernbaneverket. De hadde bruk for den til å lagre kull. Plutselig sprang Gus Mears sin lille terrier rett på Fredric Parker og bet ham i leggen. Fredric Parker var så ivrig med å overtale Gus Mears om at han ikke måtte selge banen, at han hinket rundt på en fot mens terrieren hang fast i hans andre fot. Gus Mears måtte hoderystende smile til hele det merkelige opptrinnet som foregikk rett foran ham, og sa til Fredric Parker: ”Kom på puben The Rising Sun rett her borte i morgen, så skal vi stifte en fotballklubb som skal bruke banen Stamford Bridge”. Vi kan derfor trygt si at det var ”på håret” (eller ”på foten”) at vi har vår nydelige blå fotballklubb i dag.

Fredric Parker hadde selvfølgelig fribillett til Chelseas hjemmekamper. Denne fribilletten er det tatt vare på, og den befinner seg nå i Chelseas museum på Stamford Bridge.

Må du ha ei riktig god helg. Ta godt vare på deg selv; – husk det er hjemmekamp mot København i Champions League på onsdag. Pass deg endelig for skotske terriere, og ta deg gjerne en Oyster Stout fra Marston.

Kos deg; – vi ses!

Eirik

PS! TV2 PL og Liverpool fanklubb samarbeider stadig mer. TV2 PL vurderer nå etter oppfordring fra Liverpoolfansen å gå tilbake til svart/hvit sendinger igjen.

PS! TV2 PL har etter oppfordring fra Liverpoolfansen bedt Dressmann om å ta bort låten ”Beast of Burdon” fra sin reklame når den gamle storspilleren på Liverpool Phil Thompson er i studio.

PS! News of the World har kjøpt et nytt luftgevær til Ashley Cole. Det gikk ikke bra da deres egen journalist ble skutt i ræva rett etter overleveringen av luftgeværet.

PS! Skytingen på journalisten i News of the World vil ikke bli nevnt i avisen.

PS! I dag spiller vi legendariske ”The House of The Rising Sun” med The Animals til minne om stiftelsen av Chelsea 10/3-1905 på puben The Rising Sun (nå The Butchers Hook). Kos deg med denne klassikeren; – drikk gjerne en Oyster Stout fra Marston mens du lytter (dropp østersen, – du kan bli forgiftet):

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Jeg sa en Oyster stout; – ikke to.

PS! Låten ”The House of The Rising Sun” skal være kalt opp etter et bordell i New Orleans. Jeg tror ikke det var noe bordell på puben The Rising Sun, men at de solgte god tradisjonell engelsk stout der, det er nokså sikkert. Sannsynligvis var det stout fra Füller eller Young i London og ikke fra Marston oppe i Midland’s de solgte på puben.

PS Morsan sier at hun vil ikke se verken The Animals, Marston’s Oyster Stout eller Phil Thompson her i huset.

Og så på dagen 5 år etter Peter Osgood’s død ………

Tenk det!

1/3-2011 slår vi Manchester United 2-1 på Stamford Bridge. Peter Osgood døde 1/3-2006.

Tenk; – på dagen 5 år etter Osgood’s brå død, så slår vi United 2-1 (har jeg sagt dette før?). Jeg visste det; – Chelsea vinner alltid hjemme på Stamford Bridge på to bestemte datoer i løpet av en sesong: – 20/2 Ossie’s fødselsdag, og 1/3 Ossie dør.

Etter en heller dårlig 1. omgang på tirsdag, snudde kampen i 2. omgang i ren “Ossie-ånd”, og vi vant 2-1. Dette var en slik toppkamp som Peter Osgood ville ha elsket. Han var en spiller for de store anledninger, og tirsdagens kamp mot United var en slik anledning. Jeg tror Peter Osgood sin ånd kom opp fra straffesparkmerket på The Shed End, smøg seg opp i kroppen til David Luiz; – en Luiz som løp fremover på banen, helt frem mot United sitt mål ved The Matthew Harding Stand; – og der scoret han til 1-1. Det var akkurat slik et spektakulært mål som Osgood brukte å score; – de helt spesielle målene som han scoret ved spesielle anledninger, som slike toppoppgjør var.

Etter som Luiz kom tilbake til egen 16 m, trakk Osgood sin ånd seg tilbake til krukka under straffesparkmerket på The Shed End. Sannsynligvis greide ikke Osgood sin ånd å holde seg der nede under straffesparkmerket hele resten av kampen. Det var for spennende, og ånden kom opp igjen. Da må den ha forvirret Van der Sar slik at han kastet seg til feil side, da Lampard tok straffen som førte til vår 2-1 seier. En tilskuer på Matthew Harding Lower som ikke hadde fast plass der normalt, skal visstnok ha ropt skrekkslagen til sin sidemann:”det var jammen bare så vidt han kom seg unna”.

På mandag møter vi Blackpool borte på Bloomfield Road. 9/9-1905 spilte Chelsea sin ligakamp nr. 2 etter at klubben hadde blitt stiftet, mot nettopp Blackpool på Bloomfield Road. Her scoret Chelsea sitt første mål i en ligakamp. Spillende manager John Tate Robertsen scoret sitt første mål for Chelsea, og scoret dermed også fotballklubben Chelsea sitt første ligamål.

Vi vant denne kampen 1-0, og det var også vår første seier i en ligakamp.

Norge hadde i juni dette året revet seg løs fra unionen med Sverige, og det kan vi være glade for. Ellers hadde jo medaljeoversikten under Ski VM vært helt annerledes (og helt uspiselig). Petter Northug hadde heller ikke kunnet terge svenskene slik som han gjør uten å ha blitt arrestert, dersom vi ikke i 1905 hadde ”slitt oss løs” fra svenskekungen. Vi hadde vel da viftet med blågule flagg i Holmenkollen i helga (skjønt hva betyr fargene på flagget i den tåka som er der), kjørt Volvo og spilt Lill Lindfors. Takk og pris for at vi rev oss løs fra denne unionen, slik at vi kan glede oss til nok en flott VM-stafett i dag (bare vi slår svenskene).

Den 9/9-1905 var vi altså frie her i Norge, vårt Chelsea fikk sin første seier, og vi scoret vårt første mål. 4.000 tilskuere hadde møtt opp til dette 2. divisjonsoppgjøret i Blackpool. De var blant annet også kommet for å se vår store keeper (og landslagsspiller for England) Willie ”Fatty” Foulke. Han var 1,95 m høy og hele 140 kg tung. Når Chelsea-spillerne løp ut på banen i denne kampen, sørget de som vanlig for at svære Willie løp ut sammen med vår minste spiller; – lille vevre Martin Moran som bare var 1,55 m høy. Mange av tilskuerne hadde møtt frem denne sensommerkvelden i 1905 bare for å kunne se det synet som det var, at disse to løp sammen ut på banen.

Kampen i Blackpool ble svært jevn. En av de store stjernene på Blackpool var Robert Birkett som spilte på høyre back. Han hadde spilt på Blackpool siden 1896. Først hadde han spilt i angrepet som spiss, og han hadde scoret mange mål. Han var den første spilleren på Blackpool som scoret et hat-trick, og senere i en kamp mot Stockport scoret han fem mål i den samme kampen. På begynnelsen av 1900-tallet ble han flyttet tilbake på banen, og spilte mye høyre back. Han scoret selvfølgelig sjeldnere da. Noen mål ble det da også, men de kom helst på straffespark.

Spillende manager på Chelsea John Tate Robertsen var skotsk landslagsspiller, og han spilte også i forsvaret. På Bloomfield Road denne dagen i 1905 var det kampen mellom de to profilene John Tate Robertsen og Robert Birkett som var selve kampen i kampen. John Tate Robertsen scoret det eneste målet i kampen, og vi vant 1-0. Willie ”Fatty” Foulke som stort sett fysisk dekket hele vårt mål, var faktisk en svært ”lett på tå” spiller, og han måtte et par ganger virkelig strekke seg godt for å redde et par langskudd fra Robert Birkett. På vingen hos oss herjet lille Martin Moran, og det var etter et innlegg fra ham (45 grader bakover) fra dødlinja at Robertsen scoret.

Du og jeg var ikke født enda da, Norge var nettopp blitt ”født på ny”, og John Tate Robertsen scoret for oss på Bloomfield Road, – vår første scoring i en ligakamp i vår historie. Siden har vi scoret i bøtter og spann (heldigvis), Norge er blitt et selvgodt land som tar mange medaljer i Ski VM (mens løperne fra de andre landene roter i tåka), vi er blitt født (og godt er det), og det befinner seg mange, mange blå fans over hele kloden. På Bloomfield Road vil det ikke bare være 4.000 tilskuere på mandag; – det vil være ”fullt hus” (16.750 tilskuere), og med mange millioner TV-seere fra hele verden. Det skal bli kjempemorsomt på mandag.

Ah………( jeg er ikke syk).

Ah……… fredag igjen; – og takk og pris!

Du begynner å bli tørst, ser jeg?

Ok, jeg foreslår en Porter i dag. Siden vi snakker om Unionsoppløsningen med Sverige, og Chelsea sin første seier og første scoring i en ligakamp i 1905, passer det godt med en deilig Porter. Jeg har derfor funnet frem en Füller’s London Porter til oss. Den er ranket som nummer 1 på Ratbeer.com sin rankingliste over Porterøltyper, og det er ellers et svært prisbelønt øl. Füller’s Brewery er over 350 år gammelt, og de brygget helt sikkert Porter i 1905. Sannsynligvis gikk John Tate Robertsen, Martin Moran og Willie ”Fatty” Foulke på en pub etter kampen i 1905, og da drakk de nok mest sannsynligvis Porter (Robert Birkett gikk neppe på den samme puben som de den kvelden; – ref at Blackpool hadde tapt, og at Willie ”Fatty” Foulke var hele 1,95 og 140 kg). Porterølet forsvant nesten fra markedet når bitteren og pilsen tok over helt i 1960-årene, men nå har Porter’n kommet tilbake igjen for fullt. Füller’s London Porter er et topp øl. Dette mørke svært gode ølet passer godt nå; – også fordi det ikke er noen helgekamp for oss blå denne helga (disse forbanna mandagskampene (også helt der oppe i Blackpool); – de krever rett og slett en skikkelig Porter på en fredag).

Vi kunne selvfølgelig tatt oss en Gran VM-pils, men da hadde vi antageligvis kommet i stemning, og det vil ikke Helsedirektoratet og bryggeriet Ringnes vite noe av. Stemning skal vi bare ikke ha under Ski VM (men tåke og godt utvannet pils fra hovedsponsor Ringnes det skal vi ha). Du må gjerne drikke så mye Ringnes at du blir full, bare du for guds skyld ikke føler deg glad eller oppstemt på noen måte. Det er nok den gode stemningen Helsedirektoratet ikke liker; – hva faen kan disse folkene som flirer plutselig finne på? Hva skal vi med alle de glade menneskene der i tåka? De ser jo hverandre ikke allikevel.

På mandag skal jeg gå på puben for å se vår kamp mot Blackpool. Kan vår Torres endelig score et mål, kan vi stå imot den vanvittige entusiasmen som Blackpool skaper på sin hjemmebane, og vil endelig Drogba og Torres spille sammen i en hel kamp? Mange er våre spørsmål, men vi må innrømme at alt ser lovende ut nå for vår avslutning av sesongen.

Måtte Petter Northug ta gull på 5-mila i helga, måtte du få en strålende fin helg; – med både Liverpool tap og United tap. Er det ikke mulig, sier du – de to lagene skal møtes på søndag?

Synd!

Jeg ser Füller’s London Porter passer deg utmerket i dag. Du ser kanskje vel glad ut nå; – husk Helsedirektoratet; – for guds skyld, ikke kom i stemning! – Jo da, jeg ser at du har det bra, og du; – tusen takk for besøket igjen. Det er alltid like koselig å se deg.

Kan du ikke sende noen vennlige tanker til John Tate Robertsen i helga som scoret vårt første mål mot nettopp Blackpool, og som dermed har lagt til rette for at det første målet til Torres kommer på mandag? – Ja, og så send noen tanker til Peter Osgood også da, som fikset seieren mot United på tirsdag på en sånn flott måte.

God helg!

Eirik

PS! Ashley Cole har ikke med seg luftgeværet når han reiser til Blackpool.

PS! Media er selvfølgelig svært skuffet over det.

PS! Garderobepersonalet på Bloomfield Road er imidlertid svært glad for det.

PS! I dag spiller jeg ”Unforgivable Sinner” med Lene Marlin. Jeg spiller den særlig for bryggeriet Ringnes, for Helsedirektoratet, for tåka i Holmenkollen, for Sir Alex Ferguson, for Adecco, og for media:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Morsan sier at jeg først og fremst skal spille den for meg selv.

PS! Litt dikterisk frihet er brukt under skildringen av kampen Blackpool-Chelsea 0-1 i 1905 (45 grader tilbake osv). Ellers er alt korrekt.

PS! Æresord.

PS! Ok, jeg skal spille “Unforgivable Sinner” en gang til.