Ossie's corner

Landskamphelg!

Uff, nå som det begynte å bli skikkelig morsomt igjen både i Premier League og i Champions League, så er det altså en pause for ”The Internationals”; – med andre ord tid for en ny landskamphelg.

Uff!

Hva skal vi gjøre da? – Ikke at vi ikke kan finne på noe, og vi ser vel alltids litt på Norge-Danmark i morgen kveld. Det vil neppe bli den helt store opplevelsen. Ikke for det; – norsk fotball kan også være spennende, selv om den mangler kvaliteter. I Premier League header spillerne selv i svært pressede situasjoner ballen alltid til en medspiller, mens i norsk fotball header en presset spiller enten rett frem, rett opp i lufta, eller bare ”meier” den bort. Selvsagt blir det da spennende hvor ballen vil lande; – om den lander foran en medspiller, foran en motspiller, rett på dommeren, ut over linja, eller rett på en tilskuer (som muligens ikke har betalt billett heller, men som er i ferd med å kjøpe seg ei pølse med brød (PS! De er tom for sennep)).

Litt rart er det å tenke på at når Danmark sitt landslag kommer på besøk i morgen, så var det en Chelsealegende som scoret Danmarks aller første landslagsmål. Nils Middelboe var den første ikke-britiske spilleren som spilte på Chelsea. Han spilte hos oss i perioden 1913 – 1922. Det første målet til Danmark scoret han dog under OL i 1908, og da spilte han enda for Kjøbenhavns Boldklub (nå FC København). Nils Middelboe kom altså til Chelsea i 1913. Hans innsats både i OL i 1908 og i 1912 (begge turneringene ga sølv til Danmark) hadde blitt lagt merke til. Når han kom til London ønsket han ikke å bli profesjonell fotballspiller. Han fikk seg jobb i en bank i London, og spilte for Chelsea i disse årene med en amatørkontrakt. Han debuterte for Chelsea mot Derby i en kamp som vi vant 2-1. Det litt spesielle med hans debut var imidlertid at han ble valgt til kaptein før den kampen, og det altså uten å ha spilt et minutt for Chelsea tidligere

Tøft, hva?

Kult, hva?

I mange år var denne meget høye danske forsvarsspilleren en klippe i vårt forsvar, når han spilte. Han ble meget populær hos oss. Etter sin aktive karriere flyttet Nils Middelboe hjem til Danmark og ble trener for Kjøbenhavn. Han trenet klubben til et seriemesterskap i 1940. Da Kjøbenhavn Boldklub fylte 70 år i 1946, spilte klubben i forbindelse med festlighetene en vennskapskamp mot nettopp Chelsea. Formannen i Kjøbenhavn sa den gangen, at på grunn av det lange og flotte forholdet Nils Middelboe hadde hatt til Chelsea, var det ikke noen annen klubb enn Chelsea, de ønsket å invitere til denne vennskapskampen.

Siden har vi hatt flere dansker på Chelsea, og nordmenn har vi hatt også. Men når du ser Danmark sine spillere løpe ut på Ullevål i morgen kveld, så kan du huske på; – at det aller første målet for det danske landslaget, ble scoret av en Chelsealegende sommeren 1908.

Litt surt er det allikevel at Chelsea ikke spiller i helga.

Morsan går her også og er litt sur. Hun er litt forbannet fordi jeg aldri kommer på TV eller i avisene. ”Eirik” sier hun; – ”det er bare det å komme i avisene eller på TV som betyr noe i dag, og dit kommer ikke du. – Det er ikke mulig å komme i media hvis du ikke heier på Liverpool, og du kan ikke ha Ashley Cole som favorittspiller”, og hun fortsetter; – ”dessuten så er du jo litt Fremskrittpartiet om morgenen, litt Arbeiderpartiet til lunch, litt Høyre ut på ettermiddagen, litt SV om kvelden, og litt Kristelig Folkeparti før du legger deg”.

Hun er gretten og tydelig misfornøyd (mens jeg er storfornøyd med at hverken Senterpartiet eller Venstre nevnes), og hun sier videre: ”- da kommer du ikke på TV, Eirik – du må mene det ”riktige”, – og det må du mene hele tiden”, halvveis roper hun til meg i en oppgitt tristhet over sin sønn (det er meg), og at han (det er fortsatt meg) ikke traff så godt karrieremessig.

Kan vi ikke ta det litt dansk i dag, da – du og jeg; – slik rett før landskampen i morgen (vi bryr jo oss ikke så veldig om utfallet av den kampen uansett (Jostein Flo er jo ikke med lenger)). Dessuten ser vi jo ikke noen ”grenser under vann” (les øl) – (slik som ubåtkaptein Harald Heide-Steen jr. heller ikke så de (PS! Jeg har ikke lett for å se grenser oppe i lufta heller lenger, bortsett fra grensa mellom Klæbu og Selbu; – nåde den Selbyggen som kommer inn på Klæbu siden (ja, jeg har ikke glemt tapet høsten 1971))).

Jeg føyer på noen ekstra parenteser til slutt: ))))).

?

?

Har du kommet deg ut av disse parentesene nå?

Vi trenger kanskje en øl etter dette?

Jeg har en nydelig dansk ufiltrert lager til oss i dag; – en Svaneke Mørk Guld. På Bornholm helt øst på den østligste øyen i Danmark ligger byen Svaneke, og her ligger et av Danmarks aller beste microbryggerier; – Svaneke Bryghus. De lager en masse godt øl; – både overgjæret og undergjæret. Alt deres øl er ufiltrert; – mest mulig smak skal bevares i ølbryggeprosessen. For at vi skal få det helt hyggelig dansk i dag, setter jeg på Anne Linnet sin vakre vise ”Forårsdag”. Vårdag heter det på norsk, og det er jo et så deilig nydelig vårvær for tiden, at denne supre låten passer utmerket i dag.

Er det ikke et godt øl? – Passe kaldt, skal det være. Det har stått i kjøleskapet i et døgn, slik en lager helst skal gjøre før du drikker den. Det er så friskt og deilig på smak, at dette er en av de beste lager’ne jeg har smakt. Svaneke Mørk Guld er også et meget prisbelønt øl i Danmark. La oss synge litt (husk det er fredag, og Svaneke Mørk Guld er på hele 5,7 %) sammen med Anne Linnet, mens vi tenker på vårt kjære Chelsea som har spillefri denne helga:

”Du ved det sikkert aller inderst inde, Selv om jeg sjældent bruker store ord, Du ved at du er den der gennem livet, Og stadig i mitt hjerte bor”.

Fint, hva – Anne Linnet er en svært anerkjent dansk artist som har prøvd seg på det meste av det musikalske. Ærlighet om det meste i livet (også om det seksuelle; – først hetero, så lesbisk, så hetero, så halvveis sadist, gudene aner hva hun er akkurat nå) har vært hennes varemerke både i tekster, i bøker, og i intervjuer. Hun synes å ha fått en stor visdom som følge av virkelig å ”ha levd livet”. Hennes tekster rører oss alle; – hører du hun synger i bakgrunnen her fra ”Forårsdag”:

”Jeg ved at tiden tæller hjertets slag, at det vi har grædt igennem livet, Det svinder på en Forårsdag.

Nyter du det ikke; – fredagen, roen, Anne Linnet sin nydelige harmoniske sang, den flotte teksten hennes, den nydelige melodien i vakker viseform; – og ikke minst det deilige, kalde, og gode øl’et – Svaneke Mørk Guld.

Nå gjelder det bare at alle våre blåe landslagsspillere kommer uskadet hjem etter denne landslagshelga. Vi trenger ikke noen skadete spillere nå, før vi tar fatt på den spennende sesongavslutningen. Terry, Lampard og Cole må ikke bli skadet i Wales-England og Ramires og Luiz må ikke bli skadet i Skottland-Brasil; – de er alle sentrale nøkkelspillere for oss (PS! Ingen blå må bli skadet i helga).

Noen spillere kan jo bli skadet i landskampen mellom Norge og Danmark. Det er sånt som skjer.

God helg!

Eirik

PS! Morsan er helt sjokkert over at jeg ikke heier spesielt på Norge i morgen, og at jeg har et så dårlig forhold til Selbu (hun har en kusine som bor der også).

PS! Morsan har innhentet opplysninger fra TV2 PL studio som bekrefter at ingen kommer dit som ikke heier på Liverpool. De er også svært skeptisk til alle som heier på Ashley Cole, og som i et gitt øyeblikk (eks. vis under betaling av restskatt) kan mene det samme som de i Fremskrittspartiet.

PS! Fremskrittspartiet gjør oppmerksom på at de heier ikke på unge gutter.

PS! Svaneke Bryghus har dette rådet dersom du får følgende problem med å drikke Svaneke Mørk Guld:

Problemet: Du er kald og våt på føttene – Årsak: Du holder glasset feil vei – Tiltak: Snu glasset så den åpne enden peker mot taket.

PS! Så er øyeblikket kommet:

Pass på at ditt glass med Svaneke Mørk Guld er helt fylt opp, sett deg godt tilbake i stolen, trekk fram minnene fra den deilige blå seieren over City sist søndag, tenk spesielt på Ramires sitt mål mot City når det synges: ”Du ved det sikkert aller inderst inde, Selv om jeg sjældent bruker store ord, Du ved at du er den der gennem livet, Og stadig i mitt hjerte bor”, og bare nyt i ro og mak når Anne Linnet her spiller sin ”Forårsdag”:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

Jeg har lett forgjeves!

Helt forgjeves!

Utrolig, men sant, skal jeg si deg. Jeg gikk på butikken for å kjøpe noen øl til helga, og jeg gjorde jo som alle andre som handler på butikken for tida; – jeg lette etter øl som hadde dette grønne nøkkelhullmerke på seg. Tror du jeg fant det? – Neida, ikke et jævlig grønt nøkkelhullmerke på noen varer; – hverken der øl og brus er, potegull og snacks er, eller der hvor sjokolade og andre godterier er.

Finnes det ikke noe merke for glede, tenker jeg mens jeg leter; – finnes det ikke noe merke for varer som gir deg stemning, finnes det ikke merke på varer som gir deg noe godt i ”nået”. Akkurat nå lever jeg, akkurat nå eksisterer jeg; – men alle disse varene merket med et grønt nøkkelhull er jo bare for fremtiden.

Hvem vet noe om fremtiden?

I morgen kan det bli som i Japan her, i morgen kan Gaddafi komme hit, i morgen kan vi få en atombombe i hodet. Det er alt for lite verdsatt dette ”nået”, og ”nået” er jo egentlig det eneste vi eier. Vi eier ikke fortiden, vi eier ikke fremtiden; – det eneste vi eier her i livet er det å eksistere akkurat: nååå……………..

Godt, hva?

Jeg kjøpte øl allikevel til oss da jeg var på butikken. Hver så god; – her er en nydelig norsk øl – Nøgne Ø Bitter. Selv om den heter bitter er den heller nærmere en best bitter. Den er skikkelig forfriskende, lett skummende, passe søt, sterkt og godt humlet; – ja, dette er et skikkelig godt øl, helt på høyde med de beste engelske best bitterne.

Syns ikke du også det?

Dette lille mikrobryggeriet Nøgne Ø i som holder til på gamle Rygene Kraftstasjon på Rygene i Grimstad har slått til i hele Europa, og denne bitteren blir det lagt merke til også i bitterens hjemland England.

Artig!

Du, jeg setter på ”Levva Livet” med Åge Aleksandersen også, mens vi koser oss med denne deilige bitteren (som ikke er nøkkelhullmerket). Vi nyter ”nået”, vi nyter at nå er på en fredag, vi nyter at dette ølet er som en blå nøkkel til selve livet, til selve velværet, til selve hvilen, til selve det urasjonelle i tilværelsen, hvor ja, akkurat gleden befinner seg. Gleden befinner seg ikke i det systematiske, det logiske, og det rasjonelle som gjør at du overlever. Gleden befinner seg ikke i de varene som har det grønne nøkkelhullmerket på seg, gleden befinner seg i det du føler; – akkurat nå; – på en fredag; – mens du hviler; – mens du kjenner galskapen komme frem i deg. Du kjenner at du er et menneske, du kjenner hvor viktig følelsene er; – de følelsene som er så opptatt med å finne løsninger ellers i arbeidsuka, de følelsene har nå fri, de er glade, de gir jammen meg helt faen, slik helt plutselig.

Jeg har ikke tørna!

Enda!

Også kamp da igjen på søndag for oss blå. Ikke hvilken som helst kamp, men en kamp mot en av våre største konkurrenter for tiden Manchester City. Det gjør ikke ”nået” slik en fredag noe verre det, at vi har hele helga foran oss, og at det er kamp igjen på søndag; – mot Manchester City på Stamford Bridge.

Akkurat for 22 år siden – 18/3-1989 – spilte vi en også svært viktig kamp mot Manchester City, men den gangen var det på City sin gamle bane Main Road. Da var det en 2. divisjonskamp vi spilte mot hverandre. De to tidligere storlagene slet i 1989. To hvilende kjemper møttes, og det var kommet litt liv igjen i dem begge. Begge lagene lå an til opprykk til 1. divisjon akkurat da, og slåss om hvem som skulle vinne 2. divisjon. Svært mye stod på spill for begge lag på Maine Road våren 1989. Chelsea startet kampen i et forrykende tempo og ledet 2-0 ved pause. 2. omgang ble mye mer spennende, men vi vant heldigvis 3-2 til slutt. Begge lagene rykket også opp den sesongen til 1. divisjon; – vi vant, mens City ble nr. 2.

Kanskje var det da vi egentlig våknet opp etter den lange dvalen siden 1971 da vi vant Europacupen mot Real Madrid. Kanskje var dette dagen da begge lagene våknet opp etter sin dvale. Vi har siden vært i den øverste divisjonen (nå PL), og på søndag møtes vi igjen begge lagene. Nå ligger lagene helt på toppen igjen, slik de gjorde det i 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene.

To spillere gjorde seg fordelaktig bemerket i kampen mellom oss i 1989. For oss spilte stopperen Graham Roberts en flott kamp, og tok seg godt av den farlige Cityspissen Trevor Morley gjennom hele kampen. Trevor Morley greide ikke å score den dagen i det hele tatt, særlig takket være det flotte stopperspillet til Graham Roberts. Graham Roberts hjalp oss med opprykket den sesongen. Han forsvant sesongen etterpå til West Bromvich hvor han avsluttet sin karriere. Trevor Morley gikk sesongen etterpå til West Ham hvor han hadde stor suksess i mange år.

På søndag blir det kjempespennende om vi greier å slå Manchester City. I fjor tapte vi begge kampene mot dem. Også i høst i vår bortkamp mot dem, tapte vi. Nå er vi avhengig av å slå dem på søndag skal vi være med helt i toppen av PL resten av sesongen. Kampen mot København på onsdag ble mer en lidelse enn en flott fotballkamp, dessverre. Slik går det når vi egentlig har vunnet kampen på forhånd.

Uansett viste kampen på onsdag at vi har et enormt potensial, og slår dette nå ut fremover skal det bli moro å være blå. På onsdag synes jeg at Ashley Cole var den store spilleren. Godt var det at han hadde lagt igjen luftgeværet hjemme, og at han kun konsentrerte seg om fotballen. Det var moro å se deg, Ashley Cole; – det er ikke mange backer i din klasse i verden; – så rask som du er, så rask i oppfattelsen som du er, så god til å lese spillet som du er, og så god med ballen som du er. Det er en ren fryd å se deg spille, slik som du gjorde det på onsdag mot København.

På søndag håper jeg, Ashley – at du scorer to mål i en 4-0 seier mot Manchester City.

Foreslår at vi tar en skål for Ashley Cole i dag. Åååååå-.- er det ikke godt med Nøgne Ø Bitter, er det ikke flott å høre Åge Aleksandersen synge ”Levva livet”; – du lever akkurat nå, du har fri, du er gal, og på søndag skal vi spille storkamp hjemme mot Manchester City. Du, – la oss synge med Åge nå om søndagens kamp: ” Og når galskapen får rå, Skal vi hold omkring hverainner, Og vi veit det her skal gå”.

God helg!

Eirik

PS! Graham Roberts ble etter sin aktive karriere manager for en rekke klubber uten å oppnå den helt store suksessen. Han er nå landslagstrener for Nepal.

PS! For Trevor Morley gikk det bare en vei etter karrieren, og det var nedover. Han spilte noen sesonger her i Norge. Først spilte han for Brann, deretter en sesong for Sogndal (Brann ville ikke ha ham), før han ble ekspertkommentator i TV2 PL studio.

PS! Vet ikke hva som er verst av å være landslagstrener for Nepal eller TV2 PL studio ekspert. For min egen del vil jeg vel ha foretrukket å være landslagstrener for Nepal.

PS! Nå spiller vi ”Levva Livet” med Åge Aleksandersen, bare nyter livet, bare nyter vår deilige best bitter, og bare nyter at vi eksisterer akkurat ……. nå……….. – Herlig hva? – Kan vi ikke bare reise oss å danse med den flotte flaska Nøgne Ø Bitter. Da har vi jo en flott partner hver:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Morsan sier at hvis vi ikke slutter med å spille den derre musikken og drikke det derre ølet, skal hun kaste oss ut gjennom nøkkelhullet.

PS! Morsan, det er et slags nøkkelhullmerke på flaska, men det er gult. Gul regnes jo for å være en varm farge, som bringer lykke og rikdom.

PS! Jeg skjønner det nå; – vi vinner mot Manchester City bare fordi vi drikker Nøgne Ø Bitter med et gult nøkkelhull på etiketten.