Ossie's corner

Hei igjen du; – du og du, som tiden flyr. Synes ikke det er lenge siden forrige fredagsprat. Etter at vi har spilt mange midtukekamper i de siste ukene, har vi ikke spilt noen midtukekamp denne uka. Det føles derfor som en evighet siden sist vi spilte kamp.

For tiden er det mye vinter-OL på meg, og det er med forundring jeg ser på eks. utfor. Det er ikke det at det ikke er moro å se på, men jeg undres litt på disse som deltar. Gjør ikke du? Først står de og mediterer oppe i startområdet, og så: – når de setter utfor den jævlige bratte bakken eller rett og slett råbratte fjellsiden, så staker de i tillegg for å få mer fart. — Mer fart, tenker jeg – hvis jeg skulle ha satt utfor en så bratt bakke, så hadde jeg ploget litt i starten; – ja, bare for å ha sett det litt an på en måte, – sett litt nærmere på muligheten for å kunne kjøre ned – og også berge livet. Neida, det gjør ikke deltagerne i utfor i OL; – de bare setter i veg uten tanke for valg av approach. Kanskje derfor de mediterer før start. De er kort og godt i transe, eller er de dopet?

Ellers synes det som det er dommertildelingen i CL-kampene som avgjør hvem som skal vinne CL til slutt i år også. Ved hver trekning fremover nå, holder alle lagdirektørene pusten; – ikke for hvilken motstander de trekker i neste runde, men om de får skandinavisk dommer eller ikke i kampen. Skandinaviske dommere har som du godt vet (men dessverre ikke FIFA), vinterpause i sin fotballdømming nå. Både svenske Hansson og norske Øvrebø har igjen vært i ilden i gårsdagens CL-kamper. Med skinn lua godt tredd ned over hodet på mer våryre breddegrader i Europa, har de begge igjen bortdømt et par lag fra videre avansement i CL. Utrolig – en Øvrebø dømmer på Alianz Arena i München med over 60.000 tilskuere onsdag; – rett etter å ha dømt treningskamp mellom Grue og Flisa forrige søndag, på en isete Grue stadion, foran 23 tilskuere inklusive også materialforvalterne på begge lag (forøvrig 5 på hvert lag).

For oss blå som enda ligger på toppen i PL (riktignok med bare et poengs ledelse), skal vi nå i morgen spille mot litt mindre eksotiske Wolves. Spennende blir det jo om Wolves spiller med førstelaget sitt. Wolves har nettopp fått en liten bot for at de ikke spilte med førstelaget mot United. Deres strategi for å overleve i PL, er at de mot de topplagene tar i bruk gartnere, fysioterapeuter, billettselgere og revisorer som spillere. Skulle vi vinne med 5-0 på lørdag, vil det automatisk også komme med i revisors rapport som er vedlagt årsregnskapet for Wolves. Wolverhampton Wanderers er en gammel storklubb som mange av oss særlig forbinder med ”grå” oppgjør (før farge-TV) en kald regnværsdag i slutten av november, og med spillere som Derek Dougan og Kenny Hibbit.

Går vi riktig langt nok tilbake i tid, finner vi en kamp på Stamford Bridge mot Wolves med hele 7 mål. Vi vant 5-2 over Wolves 2/9-1933 anført av kanskje tidenes største goalgetter i fotball Hughie Gallacher. Hughie scoret to mål for oss i den kampen, og han paraderte nydelig i Kings Road rett etter at kampen var slutt; – som vanlig i sort glinsende dress, og med en flott halvrøkt sigar i munnviken. Den tettbygde skotske spissen vår var rett og slett en målmaskin. Treffer du på noen av de eldste av oss Chelseafans, vil de på spørsmål om hvem som er verdens beste fotballspiller, uten å tenke seg om svare: Hughie Gallacher. Noe mindre enn Drogba var han, men akkurat like sterk fysisk. Folk reiste fra hele England inn til London den gangen for å se vår Hughie Gallacher både når han spilte og scoret mål på Stamford Bridge, og når han etter kampen ulastelig godt antrukket og litt ”påseilet”, paraderte i Kings Road. Mange av hans mest benyttede ”vannhull” i Kings Road var like nede ved Sloan Square Station.

Jeg må liksom gi meg her; – på en deilig fredag. Imidlertid har jeg som du skjønner skrevet meg varm, og jeg kan ikke få fortalt deg nok der du sitter. Skjønner? — Nå var det også like før jeg skulle til å banne igjen, men neida jeg lærer. Hadde du fått den jævlige kjeften jeg fikk etter forrige fredagsprat fra min mor om både bannskap og PS¨’r, så hadde du forstått at jeg må gi meg her. Imidlertid, du – jeg må bare si deg, at jeg er i fredagsmodus igjen; – og at en nydelig flott flaske Read Seal Ale fra det lille amerikanske mikrobryggeriet North Coast Brewing Co. venter på meg i kjøleskapet hjemme i kveld. Jeg gleder meg virkelig til å nyte den flotte stadig mer prisvinnende pale alen.

Ahh…. Jeg gleder meg til ny kamp i morgen. Måtte du få en fin blå lørdag ettermiddag med en ny seier. Husk dette er en kamp det er lett og ”snuble” i for oss. Støtt derfor vårt blåe lag på lørdag godt kledd i drakt og skjerf. Ta gjerne turen til din lokale pub hvor du finner andre blå gode venner å dele kampen med. Selv skal jeg på Sidesporet her i Oslo.

Riktig god helg!

Eirik

Hei!

Jeg er ikke helt blå bra i dag. Det var som faen, med det tapet onsdag kveld.

Hvordan er det med deg?

Kona mi var litt fortvilet i går. Hun sa: ”du må forvente deg noen ”stramme blikk” fra naboene i dag etter all denne kjeftinga di under kampen i går”. En kollega av meg på jobben sa da han hørte det: ” du må da ha et hus med normal isolering?” ”Jo da”, sa jeg – ”jeg har det, men selv i forskningsøyemed er det gitt opp å finne en isolering god nok for mine utbrudd under en kamp, dessverre”.

Jeg hadde jo så mye jeg skulle ha sagt; – særlig til Anelka, og Malouda. At det er mulig. — Også vår egen John Terry da; – to store tabber av ham, og dermed to mål til Everton. Og så setter Ancelotti inn Kalou på slutten. Akkurat som vi ikke plages nok med å få til et lagspill akkurat da, så setter han inn selve fotballens ansikt på Finanskrisen; – Kalou. Jeg gremmes etter hvert over å synge: ”That’s why we love Salomon Kalou”. Jeg tar ikke den sangen i min munn lenger, hvis ikke du – ”min gode venn Kalou” – slutter å kløne det til, hver gang du slipper inn på banen. Jeg blir faen meg så forbanna hver gang jeg ser deg på banen at…………….

Grinebiter? Jeg? Leder vi PL enda, sier du. Jo da – jeg ser det. OK; – jeg skal gi meg (jeg har nå bena i kors). Jeg er sur enda, men Ok det er fredag, og i morgen er det ny kamp i FA-cupen mot Cardiff City. Vi er med i alle hovedturneringer enda. Det er det ikke mange lag som er. Det kan vi smile stolt av nå på en fredag godt ute i februar

Cardiff City kommer altså på besøk på Stamford Bridge i morgen. Allerede kl. 13:00 starter kampen, så det blir å stå opp tidlig. Ikke siden i 1986 har vi spilt mot Cardiff, slik at det blir et sjeldent besøk å få. Tidlig på 60-tallet var vi imidlertid stadig i kamp mot dem. Lørdag 1. april 1961 slo vi dem hele 6-1 på Stamford Bridge. Det var ikke aprilsnarr. Anført av en glitrende Peter Bonetti i mål, en drivende Terry Venables på midtbanen, og superduoen Jimmy Greaves og Bobby Tambling i angrep, kjørte vi rett og slett over dem. På Cardiff den gangen spilte for øvrig unge Alan Durban som senere ble en storspiller i Derby under Brian Clough.

Vi kommer nok til å spille med mange som har lite førstelagskamper på lørdag. Det er for viktige kamper fremover både i PL og CL til å satse for mye på FA-cupen. Men ”vi lukter sagmugg”, og vi gjør oss klar i vår blåe drakt, til å slå de der re Waliserne. Deres mest kjente spiller er vel angriperen Michael Chopra som skulle bli den nye stjernen i Sunderland for noe år siden. Nå er han målscorer i Cardiff City.

Jeg føler meg allerede bedre her jeg sitter. Håper mange tar turen til Sidesporet selv om det er tidlig i morgen kampen går. Det er fredag, og jeg kjenner kreftene etter det smertelige tapet onsdag, begynne å komme tilbake igjen.

Det eneste som ergrer meg nå, er at jeg har levert mine tips på norske medaljer i OL i tippekonkurransen på jobben allerede. Hvem kunne vite at så mange som 30 deltagere hadde vært dopet, og hadde fått startforbud i OL. I konkurranser der jeg hadde tippet på en bronse var det nå ikke sikkert at det ble delt ut annet enn gullmedalje og en sølvmedalje, siden det kanskje var bare to deltagere totalt i hele øvelsen.

Jeg deltar forøvrig sjelden i tippekonkurranser hvis ikke Chelsea er med. Jeg gjorde derfor her et fortvilet forsøk på å leve meg inn i at Chelsea deltok i halfpipe i OL; – noe som ble i overkant spesielt siden konkurransen jeg skulle tippe medaljer i, var halfpipe for damer.

Hva er det så i kjøleskapet denne helga? Jo, denne gangen er det Haandbryggeriet sitt India Pale Ale som står der. Jeg kjenner at lengselen mot den flotte flaska er der nå; – en deilig litt rolig fredagsstund. Haandbryggeriet er et fantastisk lite mikrobryggeri som ligger i et gammelt tekstillokale i Drammen. India pale ale er et lyst øl med litt mer humle enn en pale ale, og så har den ligget i tønner som har rullet på en båt til/fra India (tro det den som vil). Hele 6,5% alkohol er det i den, så pass på. Denne ølen har punch. Himmel, som jeg gleder meg.

Ha ei forbaska god helg. Jeg er i form og er spent igjen. Cardiff City; – dere skal rundspilles. – ”Keep the blue flag flying high”.

“We all love Salomon K…”. Nei, faen også.

Eirik

PS! Unnskyld for bannskapen og sangen!

PS! At det er mulig; – å prestere og synge Kalousangen, allerede noen avsnitt nedenfor at jeg har sagt, at jeg aldri skal synge den igjen. Jeg blir så …

PS! ”Jeg bare lurer på, John Terry – etter den siste kampen med to digre tabber; – du tror ikke at det er på tide med et lite sidesprang igjen? Det funka jo som bare det mot Arsenal”.

”Unnskyld; – det var bare en tanke”.

PS! Jeg glemte PS i den forrige setningen.

Gi deg da, Eirik!!!!

Jammen det er jo fredag!

PS!(gjelder nest siste setning)

PS! (gjelder siste setning)

Siste og nest siste setning??? — Jeg drar like godt hjem til min IPA med en gang.