Ossie's corner

Kan vi slå Manchester United borte i morgen? Kan vi bli ligamester i år? Spørsmålene er mange her hos meg på en lang, lang fredag. Ja, det er Langfredag, og det er påskeferie. Jeg driver dank, og jeg driver dank – i denne gule påsketiden.

Deilig!

For å variere noe driver jeg en gang i blant litt dank, og andre ganger driver jeg litt dank igjen. Skulle dette bli litt ensformig på noen måte, driver jeg bare litt dank, da – ja, bare slik at jeg får drevet dank nok.

Du skjønner?

Vi kan slå Manchester United borte i morgen!

Vi har greid det før, og hvorfor skulle vi ikke greie det i morgen. Vi slår dem neppe 7-1, men vi har noen store seire på Old Trafford også fra tidligere tider. 24/8-1968 slo vi Manchester United 4-0 der. Vår gamle storspiller Tommy Baldwin scoret 2 mål i den kampen. Et United-lag ledet av Matt Busby og med de legendariske spillerne Nobby Stiles, Bobby Charlton, Brian Kidd og Georg Best på laget, ble ydmyket av oss på “deres eget gress” denne lørdagen sent i august i 1968.

Tommy Baldwin kom til Chelsea i en byttehandel fra Arsenal i 1966. Arsenal kjøpte Georg Graham fra oss, mens vi fikk Tommy Baldwin i bytte fra Arsenal. Tommy var en sliter av en spiller som passet svært godt sammen med Peter Osgood i angrepsrekka vår. Tommy var derfor med på å vinne FA-cupen og Europacupen for Cupvinnere for oss i hhv. 1970 og 1971. Han spilte totalt 187 kamper for oss og scoret 74 mål.

Tommy Baldwin fikk hos oss ”the nickname”: Sponge. Mange trodde at han fikk dette navnet på grunn av sin alltid helhjertede innsats på banen, men det var nok på grunn av at han kunne drikke så mye alkohol. Tommy Baldwin gikk ikke av veien for en fest, og hans liv ble senere mye likt hans motspiller 24/8-1968 Georg Best sitt liv. Imidlertid; – Tommy kom over sitt alkoholproblem, og er i levende live den dag i dag.

The Shed elsket Tommy Baldwin for hans voldsomme arbeidsinnsats og hans store intensitet i vårt angrepsspill. Han var dermed ofte med på å skape det rom som Peter Osgood trengte for å score så mange mål som Ossie gjorde. Her er litt fra sangen om Tommy fra The Shed:

‘Oh his name is Tommy Baldwin He’s the leader of the team, what team
The finest football team that the world has ever seen
We’re the Fulham Road supporters and we’re louder than the Kop
If anyone wants to argue We’ll do the f***ing lot
La la la la,. la la la la la La la la la la, la la, la la
Oi! Oi!’

I morgen går vi for nok en seier mot Manchester United borte på Old Trafford.

Kanskje blir det Anelka som scorer to mål i morgen. På samme måte som Anelka gjennom iherdig arbeidsinnsats, drar bort oppmerksomhet fra Drogba i morgen, gjorde Tommy Baldwin dette fra Peter Osgood i 1968-kampen. Tommy ikke bare dro bort oppmerksomhet fra Osgood denne augustdagen; – han scoret like godt to mål selv.

Vi går til morgendagens kamp med ufattelig spenning og nerver; – akkurat som om det skulle være påskeaften (jammen det er jo det?). Vinner vi i morgen, vil vi være favoritt til å vinne ligaen. Spiller vi uavgjort, er vi fremdeles en av favorittene. Skulle vi tape er vi plutselig ikke favoritt lenger. Uansett utfall i morgen er det enda 5 kamper igjen å spille. Det blir uansett kamputfall i morgen spennende helt til siste slutt i mai.

Er du forberedt på kampen i morgen? En skikkelig ”gysare”, hva? Jeg bare sier det: – alle rutiner du bruker å følge i ditt seiersritual, må følges i morgen. Ja, – jeg må poengtere det; – helt fra du våkner i morgen.

Jeg sitter faktisk ikke og venter på å ta meg en øl i dag. Jeg har allerede vært i kjøleskapet og hentet meg en Hobgoblin fra Wychwood bryggeri. Bryggeriet ligger like i nærheten av byen Oxford litt nordvest for London. Er det lang fredag i dag, så er det lang fredag. Hobgoblin er et nydelig lett drikkbart øl; – en best bitter med hele 5,2 % alkohol. Altså; – vær forsiktig, selv om den er lett drikkbar, så er det kraft i den. Hobgoblin er faktisk den 5.te mest solgte alen på flaske i hele England.

Sier du at du er redd for å bli pisket når du drikker øl? Slik som modellen Kartika Sari Dewi Shukarno i Malaysia så vidt unngikk å bli, etter at hun hadde tatt seg en øl? — Etter å ha drukket en pint Hobgloblin kan det synes verdt å bli pisket. Ja, bare hvis du får en ny en, rett etter piskingen, selvfølgelig. Ja, kald må den være da, helt enig!

Lykke til i morgen mot United!!!

Skål; – Come on you Chelsea!!!

Ha en fortsatt god påske!!!

Eirik

Psst…… – har du noen minutter? — Du skjønner jeg forstår ikke helt hva som skjer med meg for tiden.

Vi ligger bare et poeng bak United, men kampene mot City og Inter samt vårt resterende tøffe kampprogram, gjør at jeg har ikke helt tro på at vi skal vinne PL i år. Den kjente danske filosofen Søren Kierkegaard sa en gang: ”Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs”. Jeg prøver hele tiden på det motsatte. Jeg forstår at vi ikke vinner kampene mot United, Liverpool og Tottenham nå i vår, og jeg prøver derfor å leve slik som under hjemmetapene mot City og Inter.

Faen også.

Får du dette til slik som den kloke gamle mannen i Danmark sa det en gang på 1800-tallet? — Det er jo åpenbart. Prøver jeg å forstå livet baklengs, ser jeg jo at vi har tatt 68 poeng så langt, vi har scoret flere mål enn noen gang, og vi ligger bare et poeng bak United med sju kamper igjen å spille. Da må jeg jo leve som om at dette greier vi; – ja, dette blir spennende.

Du!! – rett deg opp i din blåe rygg. Vi skal greie dette.

Jeg måtte bare ta med dette bildet her i Ossie’s corner i denne uka. Bildet av flotte Peter Osgood (for øvrig ”Shot of the day” på Chelseas hjemmeside onsdag) hjelper oss nettopp med det; – å leve livet forlengs. La Peter Osgood sitt flotte stolte åsyn her, som er en konge verdig, være et symbol denne fredagen, på det at du og jeg sier: – vi skal vinne PL i år; – vi skal begynne med å slå Aston Villa hjemme på Stamford Bridge i morgen.

Vi lever forlengs! Kjenner du hvordan ditt blå hjerte pumper og slår. Kjenner du kanskje hvordan det slo i går eller hvordan det slår i morgen? Neppe! Fortiden har vi lagt bak oss, og ved forstå den, lever og ånder vi bare for kampen i morgen, hvor vi er favoritter (nettopp pga av fortiden). Kampen i morgen blir på grunn av at det er så jevnt i toppen, en slags super cupfinale. Besøkende Aston Villa er et riktig gammelt storlag. De ønsker å kapre den populære 4. plassen i år som gir dem plass i CL neste år.

Vi har spilt mange storkamper mot Aston Villa gjennom årene. I 1985 på denne tiden av året (16/4-1985) slo vi dem 3-1 hjemme. Vår lille sliter den gangen på midtbanen – Mickey Thomas – scoret et av målene for oss. Mickey var bare kort tid hos oss, men hans voldsomme arbeidsinnsats og intensitet ble som en slags sentral ”motor” i laget vårt i kampene den gangen. Som den fotballens vandringsmann Mickey Thomas alltid var, spilte han aktivt i hele 13 klubber i sin karriere. Han la ikke opp før han var 41 år gammel. Imidlertid var han en luring utenfor banen, og i 1993 ble han satt i fengsel i 18 måneder pga av ”hvitvasking” av svarte penger. I dag lever han av å være fotballekspert for media (slik som øvrige mer elle mindre halvkriminelle tidligere fotballspillere), og tar oppdrag som ”After Dinner Speaker”.

På det tapende laget til Aston Villa denne aprildagen i 1985, befant det seg en fantastisk back – Tony Dorigo. I 1988 kjøpte vi ham for hele £425.000 fra Aston Villa, og han ble en flott spiller for oss gjennom flere år. Særlig hans hurtighet brukt i det offensive spillet, var avgjørende for mange av våre seire i kampene på slutten av 80-tallet og i begynnelsen av 90-tallet. På mange måter lignet Dorigo mye på Zhirkov både i utseende og i spillestil. Tony Dorigo var svært populær i sin tid på Stamford Bridge, og han ble årets spiller hos oss det året han kom til klubben (1988).

Onsdag besøkte mange Chelseafans på sin veg mot Portsmouth en kirkegård hvor en av de ivrigste stifterne av Chelsea ligger begravet. Frederic Parker var den som i 1905 overtalte eieren av Stamford Bridge Gus Mears til å stifte fotballklubben Chelsea. Parker var også den som fant på at vår fotballklubb skulle hete Chelsea. Han ble den første direktøren i klubben vår, og han er kanskje aller mest kjent for at han greide å få den nystiftede klubben vår inn i Football League rett etter stiftelsen, uten at vi hadde en eneste spiller på laget enda. Frederic Parker sa til Gus Mears før stiftelsen av klubben: ”jeg har en drøm om en toppklubb i verden”, og han startet det møysommelige arbeidet med å greie dette. Nå over 100 år etterpå viste det seg at han fikk rett. Parker døde i 1951, og han fikk derfor aldri oppleve dette selv. Som vår selvutnevnte ”godfather”, er han – en av kun to – som har inskripsjon om Chelsea på sin gravstøtte.

Hadde Frederic Parker levd i dag, og uttalt ”jeg har en drøm om en toppklubb i verden”, ville selvfølgelig Dagbladet umiddelbart ha skrevet om denne fargeløse raringen tidligere tatt for skattesnyteri rundt utleie av en båt, og lurt på hvorfor han skulle ha noen spesiell grunn til å ha en drøm i det hele tatt. VG ville vel ha skrevet om at denne Frederic Parker som stadig utbasunerer sine drømmer både om det ene og det andre, i sin ungdom hadde tatt to Stratos (de blå litt store sjokoladeplatene, du vet – hvor papiret stadig blir litt krøllet) fra en Rema1000-butikk i sitt nabolag. Et lengre intervju med den sjokkerte eieren av Rema1000-butikken hadde vært vedlagt.

Ja, og slik hadde nå dagene gått da. Hvil i fred Frederic Parker, og takk for at du fikk finansiert din drøm, og at du fikk oss med i Football League i 1905. Vi er i dag svært mange som får oppleve din blå drøm.

Den andre som har inskripsjon om Chelsea på sin gravstøtte er vår første eier Gus Mears. Hans grav ligger i den stille og stolte kirkegården Brompton Cemetery rett ved siden av Stamford Bridge. Du har sikkert gått gjennom denne koselige kirkegården på din veg fra Earl’s Court til kamp på Stamford Bridge. Ønsker du å se graven til Gus Mears, får du et kart over kirkegården med gravstedet hans avmerket, ved henvendelse i Megastore.

Aston Villa – det er på tide denne fredagen, å rette oppmerksomheten mot morgendagens kamp. Jeg gleder meg helt vilt. Blir dette vanskelig, sier du? — Ja, enig. De vil nok spille som Inter: kompakt og godt defensivt organisert, med stor vekt på kontringer i sitt angrepsspill. Ikke akkurat det vi ønsker nå, hvor vi plages med kreativiteten i vårt angrepsspill. Vi greier imidlertid å slå dem fordi vi er godt forberedt på dette spillet nå. Guttene kjenner Aston Villa godt. Laget er ikke mye forandret i de siste sesongene.

Hjemme i kveld venter en duggfrisk Caledonian 80 på meg i det gamle slitte grågule kjøleskapet ute i boden. Kjøleskapet funker bare halvveis (litt slik som meg akkurat nå), og gir en ypperlig og ideell temperatur til en slik ale. Caledonien 80 er en skotsk best bitter; – nærmere bestemt er den fra Edinburgh. Den gamle ølkongen og ølkjenneren Michael Jackson sa følgende om Caledonien 80: ”Rødbrun i fargen slik som høstløvet. Robust maltfruktig aroma, forfriskende i smak, lett gulaktig skummende ved skjenking, og veldig lett å drikke”. Ahhhh……., ble du også tørst? Ikke lett å få tak i Caledonien 80 her i Norge, men du kan få kjøpt den på puben Beer Palace på Aker Brygge i Oslo og på den lille intime engelskpregede puben Republic på Lillestrøm.

Vi ønsker deg ei flott helg og ei riktig god påske!

Eirik

PS! Grunnen til at jeg brukte vi i min siste hilsen i denne Fredagspraten, er at det liksom gir inntrykk av profesjonalitet (et kjempeteam av skribenter). Det er jo imidlertid bare meg som er her inne på bloggen.

PS! At det går an å si noe så dumt i en PS. Nå vet jo alle at det er bare meg her inne.

PS! Faen også!

PS! Alt jeg ønsker meg er å kunne holde kjeft med tilbakevirkende kraft.

PS! Tusen takk for at du kom på besøk her forresten. Det er alltid veldig hyggelig når du kommer.

PS! Ha ei strålende blå påske (blå himmel, blå seier og blå swix).