Blog Image

Ossie's corner

Om bloggen

Små blå lidenskapelige skråblikk på fotball, Chelsea, media-aktualiteter, øl, musikk - ofte i kåseriform; - i en "corner" laget til ære for Chelsealegenden - The King of Stamford Bridge - Peter "Ossie" Osgood.

Med ræva på Island

Fredagspraten 09/10 Posted on Thu, April 15, 2010 22:52:39

Med ræva på Island? – Hva slags overskrift er det? – Hva kan jeg ha tenkt på nå da; – med ræva mot veggen?—eller hvorfor pokker: Island??? — Jeg trodde vi skulle snakke om kampen mot Tottenham i morgen. Ikke vet jeg hvordan man forandrer på overskrifter her inne, så vi bare starter vi, du; – og velkommen skal du være.

Dette bilde må vi nesten se på sammen denne fredagen i Ossie’s corner:

Flott hva!!!! — Didier Drogba – vår tids Osgood – har scora. Nå er han også med i årets konkurranse PFA Player of the year.

Hvordan er det med deg? – Jeg er så forbanna enda etter Boltonkampen på tirsdag, at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for å få roet meg ned. Jeg er jaggu redd for at Sameierlaget her ute hos meg, kaster meg ut huset mitt, på grunn av den kjeftinga jeg bare var helt nødt å foreta meg, mot Kalou under Boltonkampen. Styreformannen i Sameierlaget var her rett etter kampen, og spurte litt for tilfeldig om jeg var katolsk prest. – Om vi ikke vant kampen mot Bolton? — Jo da, vi gjorde det, men det var ikke på noen imponerende måte. Våre spillere kan ikke ødelegge nervene helt på oss heller. Ja, jeg ble så forbanna på Kalou på tirsdag, som jeg ikke har vært siden jeg ble ordentlig forbanna på Gareth Hall (the midfield genius) og Robert Fleck (we all live in a Robert Fleckworld) på begynnelsen av 90-tallet. Kalou mislykkes så til de grader noen ganger, at han blir selve symbolet på motgang for oss.

Unnskyld, jeg skal absolutt ikke syte denne fredagen. Vi er middels talt i førersete for å vinne PL, vi er i cupfinalen, og vi skal få spille i våre blå drakter i cupfinalen. Blått er vår farge, liksom – det er vi som er de blå. Synes du det blir for mye blått noen ganger her hos meg? – Det kan, du – si det. Du er jo inne her bare på besøk nå og da. Tenk på meg som er her inne med alt det blå på begge sider hele tiden. Husk jeg får ikke slått av lyset her inne om natta heller.

I media her i Norge er de ikke noe opptatt av den utrolige viktige toppkampen Tottenham-Chelsea som spilles i morgen. De er bare opptatt av katolske prester og deres overgripelser. Dersom Pater Pollestad er uskyldig, må han vel for tiden virkelig oppleve Kafka-tilstander. Ikke at jeg tror at journalister gjør mer bra for verden enn katolske prester, men ordet gir makt; – og da er det vel slik. Skjønt jeg har mine tvil. Er du på Facebook er det nå klart at journalister kan hente nyheter direkte fra din profil på Facebook. Håper at du ikke har sagt der på Facebook, at du er glad – i din bror, eller i din søster, eller i en kamerat. Da må du påregne pågripelse når som helst.

For tiden er vi preget av tre store kriser som det lille landet ut i havet – Island – har påført oss. Jeg nevner de tre krisene her ut i fra størrelsen på krisene, – altså den største først: – Eidur Gudjohnson har tatt overgang til Tottenham, – finanskrisa, – og askeskyer fra en vulkan. Faen også; – at vi må regne med at vår Eidur spiller for Tottenham mot oss i morgen. Tenk han som kom inn for oss som unggutt, mot nettopp Tottenham i det 78. minutt i stedet for Zola, i vår kamp på akkurat samme dato for nøyaktig 9 år siden (17/4-2001,) og scoret et av våre tre mål i vår 3-0 seier der på White Hart Lane. Vi sang og vi sang den gangen: – are you Tottenham in disguise, – vi sang i flere dager etter den seieren. Nå spiller (en langt eldre) Eidur for Tottenham. At det er mulig!

Kan vi greie en slik kamp som mot Bolton en gang til? Kan vi greie all den spenningen som ligger foran oss? Greier vi å vinne PL i år? – Ja, sier du – enig; – det ser lyst ut nå, men kampene skal spilles først, og fotballen kan være så forbaska rund.

Måtte Alex bare takle Eidur i morgen slik vår Ron ”Chopper” Harris på bildet nedenunder taklet Stan Bowles i enn kamp mot QPR i 1974:

Slik skal det gjøres, Alex – vi trenger en Chopper i morgen. Ingen av de der re spursene har styrke som deg. Bruk den i morgen. Da skal vi synge igjen: – are you Tottenham in disguise.

Har du lest Ja Erik sin ”På en torsdag” på CSN hjemmeside denne uka? – Ikke, da vil jeg anbefale denne friske fortellingen han har laget fra Wembley forrige lørdag. Imidlertid, Jan Erik – skriver du mer om øl nå, så blir de så forbanna på deg der på hjemmesida vår, at du må søke asyl her i Ossie’s corner. Velkommen skal du være i tilfelle!

Fredag, – åh fredag, – Thank god it’s Friday.

Hva er vel mer passe øl å smake på denne fredagen, med morgendagens topp Londonoppgjør foran oss, enn en Füllers 1845. Hjemme i kjøleskapet står den nemlig, med akkurat passe temperatur og venter på meg. 1845 er så smakfull og frisk som alle øltypene er, som kommer fra dette flotte staselige bryggeriet – Füllers – i Chiswick i London. Ølet 1845 ble laget i 1995 i forbindelse med bryggeriets 150-årsjubileum. Hele 6,3 % alkohol er det i flaskeølet av 1845; – så igjen pass på: – ikke for mange i kveld. Husk på den viktige kampen i morgen.

Ha en super fredag kveld i kveld, en super blå lørdags aften i morgen; – og skulle du være katolikk, så husk på under gudstjenesten i helga: – sørg for veggplass i kirka, med ræva godt opp mot veggen.

Eirik

PS! Morsan, ta deg sammen: – det heter ikke rumpa. Det heter ræva. Jeg kan ikke si rumpa; – det blir for barnslig.

PS! Er media mye bedre enn det jeg sier her, morsan?: – og at Willoch har gitt oss mangfold i mediabilde?

PS! Morsan, Willoch kan stikke det derre mangfoldet langt opp i ræva.

PS! Nei, jeg nekter å si rumpa!

PS Ok da; – han kan stikke det derre mangfoldet langt opp i rumpa.

PS! Unnskyld for denne diskusjonen, sånn er det å ha morsan på besøk her i bloggen.

PS! Jeg forstår jo at Willoch ikke vil stikke noe opp i ræva (unnskyld rumpa). Han er jo ikke katolsk prest.

PS! Uansett; – takk for praten, og ha ei riktig god helg!



40-årssmilet

Fredagspraten 09/10 Posted on Thu, April 08, 2010 22:41:01

Jeg smiler og jeg smiler.

Hva med deg; – smiler du også? – Jeg kan ikke la være å smile. Faktisk har jeg smilt helt siden vi slo Aston Villa 7-1. Slik er det å være fotballfan; – vi må bare smile når vi kan. Vi vet jo bare så alt for godt hvordan det er å tape; – ja, og vi vet jo så altfor godt hva skuffelse er.

Vi er imidlertid Chelseafans, du – så smil! — Vi taper faen meg ikke ofte for tiden!

Vinner vi Premier League i år? – Det er helt umulig å si. — Det vet alle vi som har en slik lidenskap, som det vi har. Det er fem svært vanskelige kamper igjen, hvor alle utfall av kampene er umulig å forutsi. Vi er favoritter; – det kan vi si, men hvor ofte vinner favoritten?

Ja, du ser det på meg, ikke sant; – jeg smiler og jeg smiler. Under og etter kampen mot Aston Villa smilte jeg, og så fortsatte jeg å smile både under og etter kampen mot United. Siden har jeg smilt. Du skjønner; – jeg må fortelle deg noe, men det må du ikke si til noen. Æresord? – Jeg smiler også fordi Arsenal tapte mot Barcelona, at United ble slått ut av Bayern München, og at Liverpool bare greide uavgjort mot Birmingham. Gud; – dette må du holde for deg selv. Jeg har ikke sagt dette til noen. Alle tror at jeg smiler bare på grunn av våre gode resultater, og ingen vet at jeg faktisk er litt (ja, en god del, — ok, for så vidt mye, — helt ærlig, jævlig mye) skadefro også.

Har du også merket denne skadefroheten selv, sier du. — OK, jeg skal ikke fortelle det til noen.

Visste du forresten at Darren Fletcher på Manchester United er tysker? — Ikke det? — Jo, du skjønner, at Sir Alex uttalte etter kampen mot Bayern, at det var alle spillerne på Bayern som overtalte dommeren til å utvise Rafael. ”Typisk tysk”, sa Sir Alex om dette. Og du husker jo vår kamp mot United på Stamford Bridge denne sesongen, hvor Darren Fletcher faktisk prøvde å få utvist absolutt alle våre 11 spillere i løpet av kampen. Darren Fletcher må jo da være tysker – muligens ”in disguise”.

I morgen er det Aston Villa i semifinalen i FA-cupen på Wembley som gjelder for oss. I år er det 40 år siden vi vant FA-cupen for første gang, etter de to legendariske finalekampene mot Leeds United. På søndag 11/4-10 er det akkurat 40 år siden den første finalen (som gikk på gamle Wembley) ble spilt. Kampen endte 2-2. Det ble omkamp som følge av dette den gangen. Omkampen gikk da på Old Trafford 29/4-1970; – en kamp vi vant 2-1.

Det første målet i 2-2 kampen på Wembley 11/4-1970, ble scoret av vår flotte venstreving Peter Houseman. Peter Houseman var en slags ”unsung hero” som engelskmennene kaller det, på dette storlaget som vi hadde den gangen. Peter skal ha mye av æren for vår Cup-triumf i 1970. Mange viktige mål scoret han i de innledende runder for oss. Særlig minneverdig i den forbindelse var en kamp vi hadde mot Burnley. Burnley ledet kampen som ble spilt på Turf Moore, 1-0 helt til på overtid. Da fikk Peter Houseman ballen på vår banehalvdel, han løp alene med ballen helt inn på banehalvdelen til Burnley, her driblet han av et par Burnleyspillere i kjempestor fart, før han på 16-meteren skjøt glimrende helt oppe i vinkelen, og dermed utlignet til 1-1. I ekstraomgangene var han også sentral i at vi til slutt vant denne kampen. Peter la et perfekt innlegg til Tommy Baldwin som scoret vårt vinnermål.

Peter Houseman døde så altfor tidlig i en tragisk bilulykke (1977). Sammen med ham i denne bilulykken døde også hans kone. I 1967 stiftet Peter Houseman en fotballklubb på sitt bosted – Oakley FC – som enda finnes. Oakley FC spiller sine hjemmekamper på en bane med navnet Peter Houseman Ground. En egen ungdomsliga i England bærer også navnet etter ham – Peter Houseman Youth League. Peter Houseman og kona var nemlig svært aktiv innen barne- og ungdomsfotballen i Oakley da de døde.

Hva ville ikke vært mer morsomt i morgen kveld, enn at dagens venstreving Malouda scorer det første målet mot Aston Villa på Wembley; – nok så nøyaktig 40 år etter at vår venstreving den gangen Peter Houseman gjorde det samme mot Leeds.

Akk; – jeg smiler enda, og jeg gleder meg til morgendagens kamp. Jeg ser også for meg fredagens ”godbit” av en øl der hjemme i mitt gamle kjøleskap. Denne gangen er det en Abbot Ale som står der og frister meg. Abbot Ale er en ”perfect ale” som det heter fra bryggeriet, med en fruktig karakter, rik på malt, og med en balansert humlesmak. Fin bitterhet har den også etter min mening, og det kan merkes på denne bittersmaken til ølet, at den er i samme bryggerifamilie som Old Speckeld Hen.

Ha en utmerket fin fredagskveld, og en kjempe lørdagskveld med seier over Aston Villa; – hvor Malouda får ballen på egen banehalvdel, løper alene inn på banehalvdelen til Aston Villa, dribler av et par Villaspillere, og skyter utagbart for keeper i vinkelen.

God helg!

Eirik

PS! Husk på: – ikke et ord om at jeg frydet meg over at Arsenal og United ble slått ut av CL, og ikke et ord om at jeg gleder meg stort over at Liverpool kanskje ikke kvalifiserer seg for CL-spill neste år.

PS! Du forstår: – det, vil jeg ikke absolutt ikke ha på meg!

PS! Neida, ikke et ord fra meg om at du føler det samme. Min munn er lukket med sju seil.

PS! Om jeg vet hvor stor i kjeften man må være for å bli sydd med sju seil? — Nei, men du – æresord; – jeg sier det ikke til noen.

PS! Kos deg blå i helga!



« PreviousNext »