Blog Image

Ossie's corner

Om bloggen

Små blå lidenskapelige skråblikk på fotball, Chelsea, media-aktualiteter, øl, musikk - ofte i kåseriform; - i en "corner" laget til ære for Chelsealegenden - The King of Stamford Bridge - Peter "Ossie" Osgood.

And get him back on

Fredagspraten 11/12 Posted on Thu, January 19, 2012 23:02:31

Du har vel kommet deg etter sjokket fra kampen mot
Sunderland forrige lørdag? Jammen var det spennende. Akkurat når vi på
slutten (som vanlig under en 1-0 ledelse denne sesongen) forventet en utligning fra Sunderland
i det 86. minutt, og at Sunderland scoret og vant i det 93. minutt, så greide
Sunderland nettopp ikke det.

I stedet vant vi 1-0; – deilig ahhh…………………

Det må være første gang jeg nesten slukøret har tuslet hjem
fra kamp etter en seier. Jeg trodde nesten ikke det var mulig for oss og «ri»
på en 1-0 seier. Det var akkurat som vi fikk hjelp av Gud for en gangs skyld på
slutten av en kamp. Kanskje kom vår herre
på at vår tidligere manager Glen Hoddle er en trofast i hans rekker. Glen hevdet
så stolt for noen år siden å ha “funnet Gud». Komikeren
Jasper Garret kommenterte dette slik: «I hear Glen Hoddle has found God,
that must have been one hell of a pass».

Men står dette spillet som vi vant kampen med mot Sunderland
til troendes? Vil vi kunne vinne PL og
CL med denne typen spill i lengden? Glad er vi selvfølgelig over at vi vinner
igjen, men spørsmålene vi stiller etter forrige helgs kamp er mange.

Er du ikke enig?

Det ser jammen ut som Meireles, Ramires og Lampard (for en
vanvittig fryktinngydende midtbanetrio) nærmest samtidig «forsvinner» i
enkelte kamper. Særlig Meireles har enda noe å bevise for oss, for at vi skal
si at det står til troendes; – det at han nå skal spille fast hos oss på et av
verdens beste lag. Ramires har alt, Lampard har alt, men gutter; – dere må «være
tilstede» under hele kampen, ellers går det ikke bra (unntatt mot Sunderland).

På lørdag venter en utrolig vanskelig bortekamp mot Norwich
på Carrow Road. Norwich er riktig nok nyopprykket, men de har en fin historie
også som et lag i den øverste divisjonen. Vi gleder oss som vanlig til en slik
utfordring, og håper spillet vårt sitter bedre, og at vi kan avgjøre dette med
et par-tre mål i god tid før slutt (ellers må vi bare ha noe beroligende med
oss på kamp; – du mener vi har det uansett?). Torres er jo i kjempeform for
tiden. Tenk at det fantastiske skuddet hans mot Sunderland i tverrliggeren ikke
gikk inn. Det er jo helt utrolig at han ikke får mål på en slik prestasjon. Når
kapteinen på det italienske cruiseskipet som gikk på grunn i Middelhavet under
forliset snublet ned i en livbåt (hevder han selv), når Tore Reginiussen scorer
for det norske landslaget nærmest ved et uhell, så må det jo være noen mektige der i media verdenen som «holder igjen» Torres med vilje, når han ikke
scorer på en slik prestasjon.

Torres; – we love you; – bare du spiller slik som du gjør
nå, og legger slike utrolige flotte gjennombruddspasninger til andre hos oss (som
scorer), så er det helt topp. Juan Mata – vår lille tøffe driblekonge –
kan også enda være litt borte i store deler av kampene. Driblekunstner kan han være til alles fryd i noen stunder. Han trenger allikevel å vise seg mer
frem i kampene, og å ha en «consistency» som engelskmennene sier, – la oss håpe
han begynner med dette mot Norwich i morgen. Det blir imidlertid ikke lett for ham på
lille Carrow Road, å skulle drible av Norwichspillere som om de var inne i en
telefonkiosk (hva er det?), slik som franske Jean Tigana gjorde det med irske
spillere i en landskamp mot Irland i sin tid. Den irske radiokommentatoren Jimmy
Magee fikk ikke fullrost Tigana sine driblekunster nok under kampen. I sin
opphisselse over Tigana’s dribleserier i 1. omgang, oppsummerte han det slik i
pausen: «Jean Tigana has spent the entire first half innside Liam Brady’s
shorts».

Herlig, hva? – Du; – det er fredag i dag. – Skal vi ta oss
en øl?

Du kjenner vel at helgestemningen begynner å sige inn over
deg du, også? – Vet du, – i dag har jeg en deilig Porter til oss. Det lille
skotske bryggeriet BrewDog har laget en svart smaksrik porter som de har kalt
Høst Porter. Skjønt det er ikke bryggeriet som har kalt den det. De har kalt
den Alice Porter. Av en eller annen grunn fant den norske importøren ut at den
kunne ikke hete Alice Porter her i Norge (kan det forveksles med Alice Cooper?),
og de valgte derfor heller å kalle den for Høst Porter. Dette er imidlertid en porter som absolutt
kan drikkes hele året.

Skal vi ta en smak?

Deilig, hva?

Den er liksom så svart som den mørkeste januarnatta denne
porteren, og den smaker både litt av sjøvann og fjære; – og også litt av kaffe; – og – du
og du – for en fin bitterhet i avslutningen. Ahh…., det er fredag, dette er deilig;
– jeg har flere flasker, bare drikk opp.

Kjenner du spenningen foran morgendagen kamp?

Er det ikke bare helt himmelsk å være blå på en fredag midt
i januar? Er det ikke flott å være en «true blue»; – særlig nå rett før helga
(og for ikke å snakke om rett etter kampen hvis det blir seier). Lidenskapen er
like viktig for sjela (særlig en blå sjel som vår), som blodet er for kroppen,
hevdet den store danske tenkeren Søren Kierkegaard (kan en danske være en stor
tenker?).

Det gås til i taklingene rundt omkring på de engelske baner
i morgen, og bannskapen sitter lett i de utrolig fysiske duellene som spillet
skaper. Det hjelper ikke hva de flotte herrer i dress i FA sier, det hjelper
ikke hva de etiske korrekte ekspertkommentatorene (tidligere fotballspillere
som har vært på etikk-kurs hos en kjendis (Øyvind Alsaker?)); – fotball er et lidenskapelig
og sterkt følelsesmessig spill (bland faen meg ikke fornuft opp i dette); –
hvor uttrykkene «hagler» både på og utenfor banen (jeg vil tro at noen av spillerne
på Bratsberg (nabobygda) enda i dag 30 år etter, vil kunne anmelde meg for en
del uttrykk jeg brukte på dem i noen saftige dueller vi hadde under kampene).

Gi oss bare 10 minutter etter kampen (både for spillere og
oss fans), og vi er tilbake til i hverdagen (frisk og rask; – ok, kanskje det
ble for mange øl for noen av oss fans) med utrolig diplomatiske og
velartikulerte formuleringer (vi snakker da gjerne om åpenhet, raushet, godhet,
gavmildhet osv; – flott, hva?).

Tilsynelatende var den legendariske skotske manageren John
Lambie
i Partick Thistle meget rolig under en svært jevn og spennende kamp mot
Celtic for mange år siden. Da spissen på Partick Thistle gikk opp i en
hodeduell med en Celitic forsvarer, ble spissen til Partick Thistle skadet. Legen
og en hjelpemann fikk fraktet spilleren av banen, og legen behandlet den synlig
forvirrede spilleren rett utenfor sidelinja. Etter å ha sjekket spilleren løp legen
bort til John Lambie, og fortalte at spilleren var helt
forvirra, og at han ikke visste hvem han var. John Lambie sa da: «That’s great, tell
him he’s Pele, and get him back on».

I morgen skal vi slå Norwich; – vi skal under kampen bannes
så det fyker, vi skal ta oss en god øl, vi skal rive oss i håret (her har jeg
et problem); – kort sagt vi skal kose oss.

Carefree!!!

Eirik!

PS! Vi skal spille borte mot QPR i FA-cupen neste helg; – det
er bare å begynne å finne frem boksehanskene!

PS! Manager John Lambie i Partick Thistle var i tillegg til
å være frittalende, også kjent for å røke sigarer og å være vært interessert i
kappflygning med duer.

PS! Det er midten av januar; – her er «Samen i nød» fra
Rorbua:

<!–
WriteFlash('’);
//–>



Put it back on the horse

Fredagspraten 11/12 Posted on Thu, January 12, 2012 21:29:35

Kalou til Liverpool, sier et rykte?

Og jeg som stadig har sagt at jeg ikke ønsker min verste
fiende å få Kalou på laget.

Dersom ryktet viser seg å være sant imidlertid, er jeg villig
til å revidere det stand-punktet. Hadde det ikke vært moro å se Kalou spille for
Liverpool mot oss, han får ballen innenfor 16m’n vår, og han setter den til siden
for vårt åpne mål?

Du synes det, du også.

Det er fredag igjen, vet du – og vi skal møte Sunderland i
morgen. Kalou er ikke den eneste av våre spillere som ikke har hatt lykken med
seg under sin karriere for oss. En lørdag i mars i 1997 møtte vi Sunderland på
Stamford Bridge, og vi slo dem hele 6-2. På midtbanen vår spilte en oppofrende,
løpsvillig, duellsterk, men uryddig Craig Burley hovedrollen for oss i den kampen.
Han var mildest talt ingen fotballens gentleman der han med sitt tannløse smil
nærmest løp Sunderland i senk for egen maskin. Craig Burley hadde vel for så
vidt en ok karriere hos oss, men vi vil absolutt ikke minnes ham som en av de
store blå.

På Sunderland i samme kampen spilte Gareth Hall høyre back,
og han fikk det (som vanlig) ikke til, og ble derfor byttet ut i pausen. Gareth
Hall hadde bare et år tidligere blitt solgt fra oss til Sunderland (i 1996), og
han hadde hatt en svært lite lykkelig karriere som spiller hos oss. Gareth var
langt ifra noen dårlig spiller, men han befant seg tilfeldigvis på laget vårt akkurat
under nedgangstiden (fra 1986 til 1988); – med den tidligere Chelsea-legenden
John Hollins som manager. Uansett hva den fine blå ungdommen Gareth Hall fikk
til på banen, tapte vi svært ofte kampene. Derfor gikk det ikke lenge før sangen fra
The Shed lød taktfast og meget ironisk: «Gareth Hall is a midfield genius». I den siste tiden hos oss fikk han lite spilletid.

Forrige søndag var jeg så heldig å få med meg kampen vår mot
Portsmouth på Stamford Bridge. Vi vant hele 4-0, men det var ingen imponerende
forestilling. De samme problemene i angrep og i forsvar som tidligere, dukket
stadig opp. På slutten hadde vi litt «mot normalen» lykken på vår side (både i
forsvar og i angrep). Terry reddet da på streken, Ramires viste sin vanvittige
løpsstyrke og hurtighet, Torres la flotte gjennombruddspasninger på rekke og
rad, og Lampard rett og slett storspilte. Jeg er derfor nøktern optimist foran kampen
mot Sunderland i morgen. Vanskelig blir det; – særlig fordi Martin O’Neill ser
ut til å ha fått skikkelig fart i et Sunderlandlag med mange fargerike
spillere.

Jeg velger meg en amerikansk øl i dag.

Goose Island sin IPA er bare utrolig smaksrik, bitter og
fruktig på samme tid. Den kan anbefales på det varmeste (kaldeste?). Drikking av mye
IPA (en IPA er sterk) kan jo etter kort tid føre til misforståelser; – særlig dersom en spiller drikker det rett før kamp:

Imidlertid som en engelsk kamerat av meg sa det da vi deltok
på en øl smakings-tilstelning på puben Blackbird på Earl’s Court: «A fine beer
may be judged with only one sip, but it’s better to be thoroughly sure.”

I morgen må våre blå spillere lykkes litt igjen (helst
samtidig) i kampen mot gode Sunderland. Vi ønsker ikke at noen av våre spillere må oppleve
å måtte spille den uheldige rollen som Kalou, Craig Burley eller Gareth Hall dessverre
«fikk utdelt» hos oss. Hvis de skulle gjøre det, kan det hende vi må si som
en engelskmann som fikk servert amerikansk øl for første gang sa: «Put it back
on the horse».

Ha en flott blå helg, og ha en nydelig seier med sterkt
tiltrengte tre poeng mot Sunderland i morgen.

Carefree!

Eirik

PS! Craig Burley strever for tiden også med sin nåværende karriere
som ekspert-kommentator for BBC. Forrige søndag mente mange TV-seere at han var
full på direkten, mens han kommenterte Chelsea-Portsmouth fra Stamford Bridge.

PS! Våre seks mål mot Sunderland i mars 1997, ble scoret av
Frank Sinclair (ja, han scoret faktisk for oss han også), Dan Petrescu (han
hadde vi gjerne sett på laget vårt i morgen, hva), Roberto Di Matteo (han er i
alle fall til stede i morgen), Mark Hughes 2 (for tiden opptatt med å være
manager for QPR) og Gianfranco Zola (jeg ser du blir drømmende i blikket).

PS! Frank
Sinatra sa en gang: «I feel sorry for people who don’t drink. When they wake up
in the morning, that’s as good as they’re going to feel all day».

PS! Frank Sinatra sitt utsagn over, har trolig kommet i en
kveldsstund.



« PreviousNext »