Faen, hva var det?
Det der; – på onsdag kveld?
Var det et tap, sier du – mot Newcastle? – Det var det, ja – det er jammen lenge siden vi har tapt en kamp. – Jammen, det var jo i Ligacupen vi tapte. – Hvem bryr seg om den?
Du, sier du – jo, jeg er litt enig med deg; – jeg likte det ikke jeg heller. Den følelsen er det lenge siden vi har kjent på nå: – et tap! La det bli lenge til neste gang også.
Du, – det er noe jeg må fortelle deg. Jeg var til stede på Stamford Bridge mot Blackpool sist søndag. Det var skikkelig moro. Jeg satt på The Shed End Upper, og alle våre fire mål ble scoret i 1 omgang, mens våre blå spilte mot der jeg satt. Det var flotte mål, skal jeg si deg; – håret reiste seg på mitt hode.
Jeg er så glad, så glad; – enda i dag nesten en uke etterpå.
Det ene angrepet vårt etter det andre rullet mot Blackpool sitt mål – helt fra avspark. Vi scoret nesten med en gang kampen hadde startet. Du skulle ha sett Drogba ved en anledning dra seg ned mot dødlinja like til høyre for målet til Blackpool. Med venstre fot skjermet han ballen med en Blackpoolspiller i ryggen. Så slår han en pasning med høyre fot; – en høyre fot brukt fra bak og rundt sin venstre fot, og han slår pasningen 180 grader bakover presist rett foran Malouda.
Kunst, hva?
Ikke det? – Som en TV-kommentator sa om fotball som kunst: ”Hvis gud hadde ment at fotball skulle være kunst, hadde han ikke skapt Carlton Palmer”. Unødvendig å si her vel at Carlton Palmer kunne være nokså klønete med ballen. Denne TV-kommentatoren hadde enda ikke sett Drogba utføre magi innenfor 16m’n til Blackpool søndag 19/9-2010.
Malouda, Kalou, Drogba og Cole var i front i angrep for vårt lag – i bølge etter bølge – mot Blackpoolmålet helt i fra avspark. Artisten Katie Melua synger i sin vakre låt “The Flood” slik Blackpoolspillerne sikkert følte det under kampen mot oss søndag: ” Blame, no one is to blame, As natural as the rain that falls, Here comes the flood again”.
I morgen får vi virkelig prøvd oss. I tidligkamp (13:45) skal vi spille borte mot Manchester City på The City of Manchester Stadium. Det blir nok adskillig tøffere motstand i morgen enn vi har hatt til nå i PL. Vil vi greie slike kamper også? – Spenningen er svært stor foran morgendagens kamp.
Men det er fredag og jeg er full av forhåpninger. – Er du det også, ja – så fint. Vi gleder oss du og jeg – til å se våre blå spillere, som skaper bevegelse i system i hver kamp, et system for bevegelse som de sammen tilpasser ute på banen under kampen, uansett hvilken taktikk de møter fra motstander.
Stort, spør du meg. At det er mulig, sier jeg – alle spillerne gleder seg slik til hver kamp på grunn av dette, at de vil spille hver kamp; – alle sammen vil de det.
Sesongen 1954/1955 for 56 år siden vant vi ligagullet for første gang. I den samme måneden den gangen som vi er inne i nå denne sesongen, spilte vi mot nettopp Manchester City (11/9-1954). Det var skikkelig storkamp det året på Maine Road som var hjemmebanen til City den gangen, da vi kom på besøk. I den litt gråe septemberlørdagen i Manchester i 1954 hadde vi en slik fantastisk ving på vårt lag som Malouda er for oss i dag; – nemlig Eric ”Rabbit” Parsons. For øvrig på vårt lag i denne kampen hadde vi en flott midtstopper i Ron Greenwood som siden ble manager for West Ham og England. På Manchester City sitt lag hadde de en flott dypt liggende spiss Don Revie som siden ble manager for Leeds og England.
Kampen i 1954 endte 1-1.
Eric ”Rabbit” Parsons spilte en flott kamp for oss som vanlig. Kallenavnet ”Rabbit” hadde han fått på grunn av at han var så hurtig. Det gikk et gisp gjennom fansen vår når Eric fikk ballen. Han satte opp en fart mot dødlinja med en gang, og han driblet av den ene motspilleren etter den andre. Vel nede ved dødlinja la han inn uttallige innlegg foran mål som vår kaptein den gangen, Roy Bentley, ofte scoret på.
Eric Parsons hadde en vanskelig start hos oss da han kom til klubben i 1950. Vår manager Billy Birrell hadde ingen tillit til ham. Han var mye plaget av skader også, og fansen pep på ham de gangene han slapp til på 1.laget. Det var først når Ted Drake overtok som manager for oss i 1952 at han fikk tillit. I sesongen 1954/1955 da vi vant ligagullet, spilte Eric ”Rabbit” Parsons hver eneste kamp og hvert eneste sekund i løpet av sesongen. I den avgjørende kampen for ligagullet 23/4-1955 slo vi Sheffield Wednesday 3-0. Eric scoret to av de måla. Da vi kunne løfte pokalen etter at kampen var ferdig, lød det taktfast fra fansen: ”We want Rabbit, We want Rabbit, We want Rabbit.
Eric Parsons hadde etter mange tøffe år uten tillit, gjort som Katie Melua synger i “The Flood”: ”Don’t trust your eyes, Its easy to believe them, Know in your heart, That you can leave your prison”.
Jeg synger, jeg også, – her jeg sitter. Jeg lengter etter helg, jeg lengter etter å synge, jeg lengter etter å danse, jeg lengter etter kampen vår mot City, og jeg lengter etter en øl.
Hjemme har jeg denne gangen en flaske ”Old Thumper” fra Ringwood Brewery i byen Ringwood i Hampshire (helt sør i England mellom Bournemouth og Southampton). Selv om jeg sitter her, som du ser; – både synger jeg og danser jeg “i ånden” med den skjønne Katie Melua: ”See the rock that you hold onto, Is it gonna save you, When the earth begins to crumble? Why do you feel you have to hold on? Imagine if you let go”.
”I imagine that I let go”, og smaker litt på mitt skummende flott ale – Old Thumper – med lukkede øyne, og “in my mind”. Jeg smaker en fruktig frisk ale med en kraftig bitterhet. Den lange lette ettersmaken forlenger nytelsen. Old Thumper er en lett pale ale. Ahhhhh……………………!
Hvor var jeg?
Jo, måtte du bare springe som Florent Malouda og Eric Parsons til puben i morgen, hvor du får en flott blå seier å feire sammen med dine blå venner. Vi tapte begge kampene mot City i fjor, så nå skal vi reise kjerringa i morgen.
Takk for besøket! – Det er alltid svært hyggelig når du kommer hit.
Skål; – Old Thumper – å ha ei riktig god helg!
Eirik
PS! Morsan, det var ikke deg jeg mente, når jeg sa at vi skulle reise kjerringa. – Ja, da – jeg vet at jeg ikke har noe hår på hode som kan reise seg.
PS! Har du lyst å se og høre Katie Melua fremføre sin utrolig vakre låt ”The Flood”, så kan du det her.
PS! Det siste fra Manchester: VG Nett skal ha fått kjøpt managerrollen til Manchester City for en kamp. I lørdagens kamp mot oss skal derfor ikke Mancini lede laget, men Arne Treholt.
PS! I følge VG Nett skal visstnok Ancelotti sitte med kopi av taktikken til City
PS! I serien om fans som utfører gode handlinger som et fast ritual før kampene for sitt lag, viser vi denne gangen en Manchester Cityfan som tar sin kone med på båttur før kamp:
