Godt nytt år!

Om jeg har lagt på meg?……fytti katta, sier jeg bare (ergerlig sagt, men pent sagt – et nyttårsforsett jeg har) – takk skal du ha for den.

Så du har overlevd julen og julefotballen du, også? Nyttårsaften ble ikke noe god nyttårsaften for oss blå, men den andre dagen av det nye året ble da noe blåere og gladere, heldigvis.

For en rar overskrift tenker du sikkert.

Bosingwa – app’en, hva kan det være? Ikke vet jeg, men jeg sa det det bare sånn plutselig. Jeg sa det nesten uten å tenke (du mener det ikke er noe nytt at jeg sier noe uten å tenke?).

Altså; – ikke spør om hvorfor den overskriften er brukt her!

Jo, du – nå husker jeg det. Du skjønner, jeg hadde en sånn rar drøm. Jeg drømte at jeg hadde lastet ned en trenings app på min telefon. Trenings app på telefonen hadde jeg hørt, skulle være måten å slanke seg på, og å komme i form på, etter julens mange overdådige middager. Jeg drømte at jeg lå på sofaen så lang jeg var (og jeg er lang), og bare koste meg med telefonen på bordet ved min side. Men tror du det skjedde noe? Nei, da – jeg slanket meg ikke et gram en gang, og jeg var fremdeles kortpustet; – du vet, når du tar deg en øl i kjøleskapet, og må hvile ut etter at du har tatt opp korken, og må ha en rask hvil også midt mellom kjøleskapet og sofaen (avstanden kan vel være ca. 5 meter, og 10 sekunder, tenker jeg (husker ikke i farta hva som kommer etter meter, så jeg bruker sekunder; – håper det ikke gjør noe)), så er du i virkelig dårlig form (men selvfølgelig godt fornøyd med en kald øl ved din side).

Ølen jeg hentet i min drøm vare en Samuel Smith’s «The Famous Taddy Porter»;- altså det var en ølets Mercedes jeg hadde hentet fra kjøleskapet. I følge den avdøde øl guruen Michael Jackson (ikke den avdøde sangeren), så er dette en av verdens fem beste øl.

«Ergerlig også» drømte jeg at jeg utbrøt om den trenings app’en (ref. nyttårs-forsettet om bannskap); – ikke noe hadde skjedde med den app’en på min telefon. Her hadde jeg betalt for en slik trenings app, den lå så flott på den supre menyen på min telefon, den telefonen som jeg alltid hadde med meg; – men ikke faen (unnskyld, så lenge varte det nyttårsforsettet); – ikke noe skjedde, og jeg var like feit, og like kortpustet etter all julespisingen (en og annen øl ble også drukket, men det gidder jeg ikke å legge ut om her; – det var min drøm).

Drømmen min var i ferd med å bli til et mareritt, men så tok den plutselig en annen vei (altså i retning, jeg drømmer ikke om Statens Vegvesen, der går grensa). Jeg satt og lekte med telefonen, ventet på å bli sylslank, og å komme i god form. Plutselig inne i App Store så jeg en helt gratis app som het Bosingwa. Så rart! Ettersom jeg stort sett har brukt det som er av bannskapsord om Bosingwa sitt forsvarsspill, trykket jeg for mer info om denne app’en, og for å finne ut hva den kunne gjøre. Jeg leste fortløpende at dette var en flott app som sørget for at Bosingwa i kampene våre, faktisk gikk i en duell; – både opp på hodet, og under spill på bakken. Jeg lastet denne app’en ned straks. Himmel, dette var noe for meg. Jeg drømte nå videre at jeg med denne nye app’en på min telefon, satt foran TV’n, Chelsea spilte, det var i det 88. minutt, vi ledet bare 1-0, og Wigan hadde fått et frispark helt til høyre for vår 16m. Wigan-spilleren la frisparket over hele forsvaret vårt til vår høyre side, og vår høyreback Bosingwa gikk opp i en voldsom duell med Wigan sin venstreving, vant duellen, og headet ballen bakover og utover sidelinja.

Endelig en app som fungerte, og jeg jublet vilt.

Bosingwa vant en duell; – liketil en hodeduell. Jeg drømte nå så deilig og vilt, at jeg rett og slett våknet der på sofaen. Mysende så jeg på telefonen, og jeg så ingen Bosingwa app på menyen på min telefon, men bare en trenings app (som tydeligvis ikke i virkeligheten heller virket, hverken på magestørrelsen min eller på pusten min), og jeg husket også etter hvert at Wigan i en kamp rett før jul hadde utlignet til 1-1 på slutten (unødvendig å si vel, men Bosingwa hadde ikke gått i noen duell da).

?

?

Er du her fremdeles?

Ja, jeg er våken, så du kan bare slappe av nå. Jeg drømmer ikke mer om apps på en stund, kan jeg fortelle deg. Nei, nå er det et nytt blått år, med blanke ark (hva skal jeg med det?) og nye fargestifter til (enda mer unødvendig; – tror visa nå må omdiktes; – vi har jo hatt en hel digital revolusjon etter at den ble laget). Vi skal møte Portsmouth i FA-Cupen på søndag, og det helt uten at vi har noen Bosingwa-app som kan gjøre at Bosingwa går inn i dueller, dessverre. Vi satser allikevel på (kanskje med Ferreira på laget i stedet for Bosingwa; – jeg ser at du er ikke helt overbevist) at «den blå vinden « har snudd for godt» nå, og at vi slår Portsmouth på søndag. Portsmouth er klubben som nesten mer eller mindre sammenhengende i de siste tre åra, har blitt eid av et «Mystery Consortium» (hoved mysteriet har vel vært hvordan de i alle dager finner penger til lønninger en gang i måneden).

På Portsmouth finner vi imidlertid en norsk spiller Huseklepp som nok vil finne det inspirerende å spille mot vårt «selveste Chelsea», og vi finner også en gammel kjenning fra en periode tidligere i Chelsea Tal Ben-Haim på laget der. Vi får håpe at Torres forsetter den flotte trenden med supre gjennombruddspasninger. Pasninger som legges rett frem mot mål, og hvor minst to motspillere bli satt helt ut av spill hver gang.

La oss være positive i dag, og virkelig tro at vi slår Pompeys i cupen. Håper også at Josh McEachran får spilletid på søndag.

Up the blues!

Eirik

PS! Jeg har blitt litt mer forsiktig med fysisk trening etter at jeg utenfor hotellet mitt i London sist jeg var der, møtte en mann i en rosa joggedress som sa til meg: «I want to rush for 1.000 or 1.500 yards, whichever comes first».

PS! Jeg har enda ikke tatt ut juletreet:

PS! Her er en kort video som viser at det å drikke lettøl (eksempelvis Keystone Light beer) ikke gir den samme moroa som vanlig øl:

<!–
WriteFlash('’);
//–>