Du har vel kommet deg etter sjokket fra kampen mot
Sunderland forrige lørdag? Jammen var det spennende. Akkurat når vi på
slutten (som vanlig under en 1-0 ledelse denne sesongen) forventet en utligning fra Sunderland
i det 86. minutt, og at Sunderland scoret og vant i det 93. minutt, så greide
Sunderland nettopp ikke det.

I stedet vant vi 1-0; – deilig ahhh…………………

Det må være første gang jeg nesten slukøret har tuslet hjem
fra kamp etter en seier. Jeg trodde nesten ikke det var mulig for oss og «ri»
på en 1-0 seier. Det var akkurat som vi fikk hjelp av Gud for en gangs skyld på
slutten av en kamp. Kanskje kom vår herre
på at vår tidligere manager Glen Hoddle er en trofast i hans rekker. Glen hevdet
så stolt for noen år siden å ha “funnet Gud». Komikeren
Jasper Garret kommenterte dette slik: «I hear Glen Hoddle has found God,
that must have been one hell of a pass».

Men står dette spillet som vi vant kampen med mot Sunderland
til troendes? Vil vi kunne vinne PL og
CL med denne typen spill i lengden? Glad er vi selvfølgelig over at vi vinner
igjen, men spørsmålene vi stiller etter forrige helgs kamp er mange.

Er du ikke enig?

Det ser jammen ut som Meireles, Ramires og Lampard (for en
vanvittig fryktinngydende midtbanetrio) nærmest samtidig «forsvinner» i
enkelte kamper. Særlig Meireles har enda noe å bevise for oss, for at vi skal
si at det står til troendes; – det at han nå skal spille fast hos oss på et av
verdens beste lag. Ramires har alt, Lampard har alt, men gutter; – dere må «være
tilstede» under hele kampen, ellers går det ikke bra (unntatt mot Sunderland).

På lørdag venter en utrolig vanskelig bortekamp mot Norwich
på Carrow Road. Norwich er riktig nok nyopprykket, men de har en fin historie
også som et lag i den øverste divisjonen. Vi gleder oss som vanlig til en slik
utfordring, og håper spillet vårt sitter bedre, og at vi kan avgjøre dette med
et par-tre mål i god tid før slutt (ellers må vi bare ha noe beroligende med
oss på kamp; – du mener vi har det uansett?). Torres er jo i kjempeform for
tiden. Tenk at det fantastiske skuddet hans mot Sunderland i tverrliggeren ikke
gikk inn. Det er jo helt utrolig at han ikke får mål på en slik prestasjon. Når
kapteinen på det italienske cruiseskipet som gikk på grunn i Middelhavet under
forliset snublet ned i en livbåt (hevder han selv), når Tore Reginiussen scorer
for det norske landslaget nærmest ved et uhell, så må det jo være noen mektige der i media verdenen som «holder igjen» Torres med vilje, når han ikke
scorer på en slik prestasjon.

Torres; – we love you; – bare du spiller slik som du gjør
nå, og legger slike utrolige flotte gjennombruddspasninger til andre hos oss (som
scorer), så er det helt topp. Juan Mata – vår lille tøffe driblekonge –
kan også enda være litt borte i store deler av kampene. Driblekunstner kan han være til alles fryd i noen stunder. Han trenger allikevel å vise seg mer
frem i kampene, og å ha en «consistency» som engelskmennene sier, – la oss håpe
han begynner med dette mot Norwich i morgen. Det blir imidlertid ikke lett for ham på
lille Carrow Road, å skulle drible av Norwichspillere som om de var inne i en
telefonkiosk (hva er det?), slik som franske Jean Tigana gjorde det med irske
spillere i en landskamp mot Irland i sin tid. Den irske radiokommentatoren Jimmy
Magee fikk ikke fullrost Tigana sine driblekunster nok under kampen. I sin
opphisselse over Tigana’s dribleserier i 1. omgang, oppsummerte han det slik i
pausen: «Jean Tigana has spent the entire first half innside Liam Brady’s
shorts».

Herlig, hva? – Du; – det er fredag i dag. – Skal vi ta oss
en øl?

Du kjenner vel at helgestemningen begynner å sige inn over
deg du, også? – Vet du, – i dag har jeg en deilig Porter til oss. Det lille
skotske bryggeriet BrewDog har laget en svart smaksrik porter som de har kalt
Høst Porter. Skjønt det er ikke bryggeriet som har kalt den det. De har kalt
den Alice Porter. Av en eller annen grunn fant den norske importøren ut at den
kunne ikke hete Alice Porter her i Norge (kan det forveksles med Alice Cooper?),
og de valgte derfor heller å kalle den for Høst Porter. Dette er imidlertid en porter som absolutt
kan drikkes hele året.

Skal vi ta en smak?

Deilig, hva?

Den er liksom så svart som den mørkeste januarnatta denne
porteren, og den smaker både litt av sjøvann og fjære; – og også litt av kaffe; – og – du
og du – for en fin bitterhet i avslutningen. Ahh…., det er fredag, dette er deilig;
– jeg har flere flasker, bare drikk opp.

Kjenner du spenningen foran morgendagen kamp?

Er det ikke bare helt himmelsk å være blå på en fredag midt
i januar? Er det ikke flott å være en «true blue»; – særlig nå rett før helga
(og for ikke å snakke om rett etter kampen hvis det blir seier). Lidenskapen er
like viktig for sjela (særlig en blå sjel som vår), som blodet er for kroppen,
hevdet den store danske tenkeren Søren Kierkegaard (kan en danske være en stor
tenker?).

Det gås til i taklingene rundt omkring på de engelske baner
i morgen, og bannskapen sitter lett i de utrolig fysiske duellene som spillet
skaper. Det hjelper ikke hva de flotte herrer i dress i FA sier, det hjelper
ikke hva de etiske korrekte ekspertkommentatorene (tidligere fotballspillere
som har vært på etikk-kurs hos en kjendis (Øyvind Alsaker?)); – fotball er et lidenskapelig
og sterkt følelsesmessig spill (bland faen meg ikke fornuft opp i dette); –
hvor uttrykkene «hagler» både på og utenfor banen (jeg vil tro at noen av spillerne
på Bratsberg (nabobygda) enda i dag 30 år etter, vil kunne anmelde meg for en
del uttrykk jeg brukte på dem i noen saftige dueller vi hadde under kampene).

Gi oss bare 10 minutter etter kampen (både for spillere og
oss fans), og vi er tilbake til i hverdagen (frisk og rask; – ok, kanskje det
ble for mange øl for noen av oss fans) med utrolig diplomatiske og
velartikulerte formuleringer (vi snakker da gjerne om åpenhet, raushet, godhet,
gavmildhet osv; – flott, hva?).

Tilsynelatende var den legendariske skotske manageren John
Lambie i Partick Thistle meget rolig under en svært jevn og spennende kamp mot
Celtic for mange år siden. Da spissen på Partick Thistle gikk opp i en
hodeduell med en Celitic forsvarer, ble spissen til Partick Thistle skadet. Legen
og en hjelpemann fikk fraktet spilleren av banen, og legen behandlet den synlig
forvirrede spilleren rett utenfor sidelinja. Etter å ha sjekket spilleren løp legen
bort til John Lambie, og fortalte at spilleren var helt
forvirra, og at han ikke visste hvem han var. John Lambie sa da: «That’s great, tell
him he’s Pele, and get him back on».

I morgen skal vi slå Norwich; – vi skal under kampen bannes
så det fyker, vi skal ta oss en god øl, vi skal rive oss i håret (her har jeg
et problem); – kort sagt vi skal kose oss.

Carefree!!!

Eirik!

PS! Vi skal spille borte mot QPR i FA-cupen neste helg; – det
er bare å begynne å finne frem boksehanskene!

PS! Manager John Lambie i Partick Thistle var i tillegg til
å være frittalende, også kjent for å røke sigarer og å være vært interessert i
kappflygning med duer.

PS! Det er midten av januar; – her er «Samen i nød» fra
Rorbua:

<!–
WriteFlash('’);
//–>