Que sera, sera, We´re going to Wembley, Que sera, sera
Dæven som jeg gleder meg til i morgen.
Jeg smiler og smiler, og er like til ganske snill med morsan
i dag. ”Morsan”, sier jeg ”vi er i cupfinalen i morgen, vi skal spille mot
Liverpool”. Morsan lyser litt opp: ”ja, da skal du vel heie på Liverpool?” Jeg
blir helt blå i ansiktet: ”og nei, du – Chelsea er laget mitt, Chelsea er verdenes
beste lag, husk på det!” ”Typisk deg”, svarer morsan ”helt siden du var liten
har du vært motsatt. Jeg husker far din sa til deg som toåring; – nå kan du
velge hvilken vei vi skal gå i dag, Eirik, – og du svarte; – andre veien.”
Chelsea er i FA-Cupfinalen.
Cupfinalen, vi bare smaker på ordet cupfinale; – før vi går
videre, og sier ordet: Wembley. Vi smaker litt på det ordet, også – før vi bare
tar skrittet helt ut, og sier: i morgen skal vi blå spille cupfinale på Wembley.
Deilig, hva – det er ikke mange som får se sitt favorittlag
spille cupfinale på Wembley, og det er enda færre som får se sitt favorittlag
spille finale i Champions League. Heldig er vi, faktisk, utrolig heldig – og
fornøyd er vi, på en slik deilig vårlig fredag; – dagen før cupfinalen, og med bare litt over 14 dager til selveste CL-finalen.
Skal vi ikke ta en skål?
Dette er en Badger Tanglefoot ale fra det familieeide
bryggeriet Hall and Woodhouse i Dorset (like nord for Bournemouth). Tanglefoot
ale er en golden ale med litt fruktsmak (melon, pære), og det er en ypperlig
drikk til ale pies. Ikke minst er det en topp ale dagen før vi skal spille
cupfinale. Bryggeriets bryggerimester – Woodhouse – hadde litt problemer med å finne
et navn på denne alen. Han inviterte et lite team for prøvesmaking på sitt nye
brygg, og ba dem om forslag på navn på denne edle drikken. Ingen forslag kom; – ja, ikke før en av
dem reiste seg, og bare sjanglet bortover gulvet. Da fant bryggerimesteren selv navnet, og siden
er denne alen blitt hetende det – Tanglefoot.
OK; – det gikk sannsynligvis skeis i kampen om bli blant de
fire beste i ligaen på onsdag.
Det måtte vel bare ta en slags slutt etter en lengre periode
med supre resultater fra mange kamper på rekke og rad (to i uka), og etter at
vi hadde slått QPR hele 6-1 hjemme forrige søndag. Å spille mot Newcastle med
et litt b–preget lag for å forsøke å hvile mange til morgendagens cupfinale,
straffet seg tidlig i kampen på onsdag, og for litt slitne spillere, både
mentalt og fysisk, ble det dessverre ikke mulig å hente det inn igjen. Da går det som det gjerne går da; – vi får ikke dette målet
vi absolutt behøver for å komme tilbake i kampen, mens Newcastle scoret sitt mål
nummer to i stedet (fint mål var det også, jeg gremmes).
Litt moro i kampen mot QPR på søndag var det å se fansen vår
sin flotte støtte til laget vårt, og ikke minst all den høystemte sangen de fremførte
under kampen (i det jævlige regnværet ; – det regnet vannrett til
akkompagnement fra en vind som kom fra alle kanter; – særlig fra kantene ved
siden av der jeg satt, følte jeg). Sangen ”You are going down” stod jevnlig på repertoaret
på tribunene, og etter hvert kom også: ”We´re going to Münic. You´re going to
Barnsley”. Alle spillerne våre har jo en sang, og disse kom ettersom spillerne
våre ble involvert i spillet på søndag. Imidlertid har ikke Ramires fått noen
sang enda, så når Ramires var “i farta” ble det sunget: ”We need a song for Ramires, We
need a song for Ramires”.
Nå står det noen få avgjørende kamper igjen av denne
sesongen.
Det vil bli særdeles vanskelige kamper. I morgen i cupfinalen
møter vi et Liverpool-lag hvor de aller beste spillerne deres ble hvilt i
midtukekampen deres denne uka (tirsdag). Dette er også en helt avgjørende kamp
for dem, om denne sesongen overhode skal være noe å huske (de er jo gode til å
huske den gjengen der, vanligvis). De har altså alt å spille for i morgen, mens
vår viktigste kamp denne sesongen går i München om 14 dager. Rett etter
cupfinalen (muligens de lar det gå noen timer etter at vi har løftet pokalen,
men det blir ikke tid til å dusje) skal vi spille mot Liverpool igjen borte i
ligaen på tirsdag (FA kan ikke ha ønsket at vi skulle bli blant de fire beste,
tydeligvis).
19. mai møter vi Bayern München i Champions League finale; –
og det i München på Bayern sin hjemmebane. Trolig kan dette bli noe i
vanskeligste laget. Vi kan rett og slett ende ganske tomhendt etter de siste
kampene av sesongen.
Men vi har faen ikke gitt oss; – nei, ikke på noen måte!
Vi har jo ikke spilt de kampene enda.
Kampene skal spilles, og vi kjenner at det bruser blått i
blodet. Vi gleder oss over at vi skal få spille slike finaler som det vi nå
skal spille (de andre lagenes fans misunner oss helt blå for dette). Så mange gledesstunder
som vi har fått i de siste ukene (husk for noen måneder siden var dette en helt
”umulig” sesong), så vil vi ha mer flott blå toppfotball. Intet er umulig i
fotball (vi trodde muligens det da vi spilte returkamp i semifinalen i CL på
Camp Nou for to uker siden). I morgen er det FA-Cupfinale på Wembley. Tipper
Drogba er på plass igjen hos oss, og når det er en slik stor anledning, så vil
han nok vite å sette sitt preg på kampen; – til vår blås elleville glede, og
til de rødes (og medias) store ergrelse.
Gled deg!
Ha en superblå helg!
Eirik
PS! Liverpool vil i morgen stille med et sammensatt lag av
dagens spillere, spillere fra 80-tallet, eksperter i media, historikere fra de
norske akademikernes historieforening, og flere fra foreningen for bevarelse av
designet og imagen for 3-dagers skjeggstubber (foreningens styre er ekspertene
i TV2-studio).
PS! Media vil gjennomføre en svært samordnet dekning av cupfinalen
i morgen. De har tidligere sett utglidninger i dekningen av Chelseas kamper, slik
at selv Abramovich har fått en slags tilnærmelsesvis positiv omtale. Rutinene
er innskjerpet i morgen, og de vil kvalitetssikre at dette ikke gjentar seg.
PS! Ikke rart at ”Skrik” er så verdsatt.
PS! Come on you blues!
PS! En liten Quiz nå når det begynner å bli tomt for
Tanglefoot: – Hva er forskjellen mellom en masochist og en sadist? Masochisten
sier: ”Vær så snill, skad meg”. Sadisten sier: ”Nei”.
PS! En masochist ble spurt om hvordan han hadde det? Han
svarte: ”Jeg har til salt i såret”.
PS! Har du litt tid; – skal vi da høre og se Superheavy
fremføre sin ”Miracle Worker? Kos deg!
<!–
WriteFlash('’);
//–>
