«If I wanted to jump out of a window, I’d probably change my mind between the eight and seventh floor” (Fra “It’s All Gone Tomorrow” med Susanne Sundfør)
Hei!
Så du kommer innom i dag også? Hadde halvveis ikke ventet deg her i dag. Hvem kan ha det noe moro for tiden (selv om det er fredag)?
Våre blå sliter. Jeg setter på litt musikk. Susanne Sundfør synger så vakkert med sin melodiøse stemme bare med litt enkelt elpianospill til, og med dette i bakgrunnen her, blir det litt lettere å snakke i dag.
Håper du synes det er OK.
Et blått mannskap; – med få hærførere, uten balltempo, uten kreativitet, og (dermed) helt uten selvtillit, spilte mot Birmingham forrige lørdag, og mot Napoli på tirsdag. Andre Villas-Boas innrømmet i går at han hadde måttet forklare laguttaket mot Napoli til de som står Roman nært. En liten kommentar fra en av oss blå var skrevet rett under artikkelen om dette hos TEAMtalk: «Men når vil han forklare det til oss andre?»
Det tabloide koser seg for tiden med lekkasjer, intriger, uthenging av våre trofaste blå gjennom mange år (som Lampard), utrolige pressekonferanser med en akademisk, gutteaktig blå manager som legger vekt på at han har støtte fra eieren (som jo beviselig ikke er ute på banen), om en opprydding som om dette skulle være en halvoffentlig bedrift i en nærmest monopolsituasjon, og om utskifting av de fleste spillerne som om dette skulle være et digitalt fotballspill (FIFA 12? FIFA 13?) og ikke i virkelighetens verden.
Men vi har jo Meireles?
Utrolig var det å se Meireles løpe av banen da han ble skiftet ut mot Napoli på tirsdag. Han og Villas-Boas gav hverandre et håndtrykk, som om det var en guttebursdag, hvor de sammen hadde sørget for at en de ikke likte, ikke var blitt bedt.
Kanskje er det på tide Andre Boas-Villas og stå opp for laget, og alle dine spillere.
Det er mulig vår blå klippe og legende gjennom mange flotte år Frank Lampard ikke er god nok for laget lenger, men at han skal bli uthengt for å være en bortskjemt urokråke; – det kan du vel ikke mene?
Skal Frankie vike sin plass på laget, må det vel være for en bedre spiller (Meireles? – having a laugh), eller en ung lovende spiller som Josh McEachran? Slik behandling som Frank Lampard får hos oss nå, er det helt fjernt for en «ringrev» av rang i å fornye lagene sine som Alex Ferguson, å gi til sine trofaste slitere (Scoles og Giggs).
Osgood ville ha scoret mot Bolton i morgen selv om han da hadde vært 65 år.
Peter Osgood ville aldri ha latt seg forulempe av noen, han; – ikke av middelmådige eks spillere, ikke av middelmådige eksperter, og ikke av middelmådige spillere verken på sitt lag eller de andre lagene. Osgood scoret når det passet ham, og han skjøt når det passet ham (selv om det var langt utenfor eller over), han gikk opp i headinger når det passet ham, han løp når det passet ham; – han ga absolutt faen i alle ute på banen og utenfor banen; – og han ble en suksess, han ble en legende; – han hadde sin integritet, Osgood – rett frem og ærlig, var han – men med et eksepsjonelt talent og et uvanlig eksplosivt temperament, som bare gjorde at han scoret; – at han scoret utrolige mål, at han scoret fantastiske mål, og at han scoret uforutsigbare mål.
Osgood scoret rett og slett fordi han kunne tillate seg å feile (han var ikke avhengig av å komme med i «Nytt på nytt»).
Bolton i morgen.
Håpet er der!
———————————————————————————————————
«Cause you make me bleed, ah, you make me breathe, You make me bleed, oh-ooh, you make me breathe” (Fra “It’s All Gone Tomorrow” med Susanne Sundfør)
Bolton – Chelsea 0-2 i april 2005. Jeg glemmer det aldri. Vi vant dermed ligaen for første gang siden 1955. Hvem var det ikke som scoret våre to mål da? Jo, jeg husker målene som om de var i går; – det var Frank Lampard. Super Frank som har gledet alle ekte blå hjerter siden han kom til oss i 2000, scoret på noen flotte løp denne vårdagen, og det var med og sørget for vårt fantastiske ligamesterskap nr 2 var klart, etter over 50 år siden det første.
«You are simply the best», Frankie!
Han fortjener ikke dette som skjer nå i Chelsea, Frank Lampard. Uansett om han ikke er god nok, så fortjener han ikke nå, at det i tillegg til den buingen han har måttet tåle på bortebane for sin blå suksess, nå også må tåle at noen av våre egne (medgangsfansen vi har fått i de senere åra), snakker slik om ham, som de gjør.
Utakk er verdens lønn, heter det.
Men Lampard; – gjør som Osgood – gi bare totalt faen.
Zola snakket denne uka, og da skal man lytte (ikke på Fjørtoft), og han sa at nå er det virkelig på tide å få «snudd skipet» (blir litt sjøsyk, men jeg forstår hva han mener). De skyhøye forventningene til oss mot bunnlaget Bolton, kan bli vår vanskeligste “motstander” i morgen. Får vi tidlig en baklengs, vil vi alle – både spillere, treningsapparat og fans – absolutt alle – miste totalt motet, og spillerne vil miste selvtilliten fullstendig (en nærmest oppløsning av vårt blå storlag, vil da foregå for åpen scene (det er jo betalt inngangsbilletter)). Det vil ikke hjelpe oss at Andre Villas-Boas går hvileløst rundt på sidelinja i en alt for stor frakk (og med et belte midt på frakken som ikke kler en fotballmanager, men heller passer på en høyaktet akademiker på veg til forelesning om Aristoteles sin bok «Sjelen»).
Som en rørlegger som ikke helt greier å ha tillit til sin retoriske og godt skolerte administrative leder sine anbefalinger når han skal legge rør, har jeg i fotballkampen i morgen mer tillit til spillerne enn vår manager. Jeg tror spillerne med hele den tabloide media eliten hengende etter seg, har funnet en felles «fiende», og det er ikke noe som er så samlende som en felles «fiende» for et lag. Lei er spillerne av analyser, av kommentarer, av lekkasjer, og av misunnelse fra selve den «herskende» middel-mådigheten. Jeg tror spillerne våre samler seg i morgen, får opp balltempoet, alle blir hærførere som vinner duellene (husk at Bosingwa er skadet), og at de slår Bolton i ren og pur faenskap (slik Osgood ville ha gjort det nærmest helt alene).
Ah…. – det var faen meg godt å få sagt det.
Håper du hørte på hele tiden.
I dag er det fredag; – ikke glem det, – oppe i alle våre bekymringer og vår spenning foran morgendagens kamp. Vi må ta oss en øl. Jeg har en Powerhouse Porter fra det nye bryggeriet Sambrook’s i Battersea (London) i dag. Navnet har porteren fått for å hedre det lokale landemerke i Battersea – Battersea Power Station. Dette er en ny porter brygget i gammel tradisjon. En passe lang ettersmak har den, med en fin balanse mellom bitterhet, sjokoladesmak og kaffesmak. Denne porteren ble månedens øl i England i desember 2010, og den finnes både på fat og på flaske.
Jeg lider, jeg puster, jeg elsker, – jeg er nesten som en Power Station i dag. Ølet smaker fortreffelig, og jeg kan ikke få tiden til å gå fort nok til at vi skal banke Bolton 4-0 i morgen. Alle målene scores av Frank Lampard (han scoret 4 i kampen mot Derby 12/3-2008, og mot Aston Villa 27/3-2010).
Riktig god helg!
Eirik
PS! Brannvern er en prioritert oppgave. Følgende skilt ble derfor slått opp som hjelp på en arbeidsplass her forleden:
PS! I serien om likheter mellom yoga og drikking presenterer jeg denne gangen fellesøvelsen Halasana. Den skal være kjempegod mot både ryggsmerter og søvnløshet. Her er øvelsen demonstrert i begge aktivitetene:
PS! Jeg finner ikke korrekturlakken. Vil du væres så snill å lakkere bort alle de bannskapsordene? Ellers får jeg ikke være oppe i kveld, sier morsan.
PS! Helsedirektoratet har sendt meg en melding om at de setter stor pris på at jeg i dag presenterer en utenlandsk øl, og ikke en norsk øl her i «Ossie’s corner». De vil for øvrig anbefale at jeg skriver mer om brennevin enn øl siden alkohol kan gi store skader (?). Som en journalist i Nordlys skrev: «Er Helsedirektoratet dritings?»
PS! På det ovennevnte spørsmålet, er svaret ja.
PS! Kos deg i helga. Foreslår at vi til slutt sammen ser Susanne Sundfør fremføre sin vakre, særpregede låt «It’s All Gone Tomorrow» (la oss håpe at dette også gjelder vår bekymringer for våre blå):
<!–
WriteFlash('’);
//–>
