Kalou til Liverpool, sier et rykte?

Og jeg som stadig har sagt at jeg ikke ønsker min verste
fiende å få Kalou på laget.

Dersom ryktet viser seg å være sant imidlertid, er jeg villig
til å revidere det stand-punktet. Hadde det ikke vært moro å se Kalou spille for
Liverpool mot oss, han får ballen innenfor 16m’n vår, og han setter den til siden
for vårt åpne mål?

Du synes det, du også.

Det er fredag igjen, vet du – og vi skal møte Sunderland i
morgen. Kalou er ikke den eneste av våre spillere som ikke har hatt lykken med
seg under sin karriere for oss. En lørdag i mars i 1997 møtte vi Sunderland på
Stamford Bridge, og vi slo dem hele 6-2. På midtbanen vår spilte en oppofrende,
løpsvillig, duellsterk, men uryddig Craig Burley hovedrollen for oss i den kampen.
Han var mildest talt ingen fotballens gentleman der han med sitt tannløse smil
nærmest løp Sunderland i senk for egen maskin. Craig Burley hadde vel for så
vidt en ok karriere hos oss, men vi vil absolutt ikke minnes ham som en av de
store blå.

På Sunderland i samme kampen spilte Gareth Hall høyre back,
og han fikk det (som vanlig) ikke til, og ble derfor byttet ut i pausen. Gareth
Hall hadde bare et år tidligere blitt solgt fra oss til Sunderland (i 1996), og
han hadde hatt en svært lite lykkelig karriere som spiller hos oss. Gareth var
langt ifra noen dårlig spiller, men han befant seg tilfeldigvis på laget vårt akkurat
under nedgangstiden (fra 1986 til 1988); – med den tidligere Chelsea-legenden
John Hollins som manager. Uansett hva den fine blå ungdommen Gareth Hall fikk
til på banen, tapte vi svært ofte kampene. Derfor gikk det ikke lenge før sangen fra
The Shed lød taktfast og meget ironisk: «Gareth Hall is a midfield genius». I den siste tiden hos oss fikk han lite spilletid.

Forrige søndag var jeg så heldig å få med meg kampen vår mot
Portsmouth på Stamford Bridge. Vi vant hele 4-0, men det var ingen imponerende
forestilling. De samme problemene i angrep og i forsvar som tidligere, dukket
stadig opp. På slutten hadde vi litt «mot normalen» lykken på vår side (både i
forsvar og i angrep). Terry reddet da på streken, Ramires viste sin vanvittige
løpsstyrke og hurtighet, Torres la flotte gjennombruddspasninger på rekke og
rad, og Lampard rett og slett storspilte. Jeg er derfor nøktern optimist foran kampen
mot Sunderland i morgen. Vanskelig blir det; – særlig fordi Martin O’Neill ser
ut til å ha fått skikkelig fart i et Sunderlandlag med mange fargerike
spillere.

Jeg velger meg en amerikansk øl i dag.

Goose Island sin IPA er bare utrolig smaksrik, bitter og
fruktig på samme tid. Den kan anbefales på det varmeste (kaldeste?). Drikking av mye
IPA (en IPA er sterk) kan jo etter kort tid føre til misforståelser; – særlig dersom en spiller drikker det rett før kamp:

Imidlertid som en engelsk kamerat av meg sa det da vi deltok
på en øl smakings-tilstelning på puben Blackbird på Earl’s Court: «A fine beer
may be judged with only one sip, but it’s better to be thoroughly sure.”

I morgen må våre blå spillere lykkes litt igjen (helst
samtidig) i kampen mot gode Sunderland. Vi ønsker ikke at noen av våre spillere må oppleve
å måtte spille den uheldige rollen som Kalou, Craig Burley eller Gareth Hall dessverre
«fikk utdelt» hos oss. Hvis de skulle gjøre det, kan det hende vi må si som
en engelskmann som fikk servert amerikansk øl for første gang sa: «Put it back
on the horse».

Ha en flott blå helg, og ha en nydelig seier med sterkt
tiltrengte tre poeng mot Sunderland i morgen.

Carefree!

Eirik

PS! Craig Burley strever for tiden også med sin nåværende karriere
som ekspert-kommentator for BBC. Forrige søndag mente mange TV-seere at han var
full på direkten, mens han kommenterte Chelsea-Portsmouth fra Stamford Bridge.

PS! Våre seks mål mot Sunderland i mars 1997, ble scoret av
Frank Sinclair (ja, han scoret faktisk for oss han også), Dan Petrescu (han
hadde vi gjerne sett på laget vårt i morgen, hva), Roberto Di Matteo (han er i
alle fall til stede i morgen), Mark Hughes 2 (for tiden opptatt med å være
manager for QPR) og Gianfranco Zola (jeg ser du blir drømmende i blikket).

PS! Frank
Sinatra sa en gang: «I feel sorry for people who don’t drink. When they wake up
in the morning, that’s as good as they’re going to feel all day».

PS! Frank Sinatra sitt utsagn over, har trolig kommet i en
kveldsstund.