Fantastisk hva? Hvordan det har snudd bare på en uke, mener jeg?
Først slår vi Newcastle 3-0 borte i ligaen, og så slår vi Valencia 3-0 hjemme i den avgjørende kampen i gruppespillet i CL. Altså to kamper på rad med null baklengs og 3 scoringer.
Vi er nå faktisk tilbake i PL-teten, og vi er vinner av gruppespillet i gruppen vår i CL.
Dette ble mer moro enn nesten noen av oss hadde håpet og trodd forrige fredag. Og nå er det toppoppgjør på mandag mot City.
Det endeløse smilet..
“My heart melted to the ground, found something true” (Fra “Bleeding Love” med Leona Lewis)
Jeg må bare smile i dag!
Også ble både City og United slått ut i gruppespillet i CL på onsdag.
Jeg smiler enda mer!
Media eliten må vel nærmest krympe seg etter disse resultatene. Stakkars Øyvind Alsaker i TV2 som må se at vi blå vinner i avgjørende kamper, at vår Andre Villas-Boas blir sittende som manager, og som måtte se sitt Liverpool tape bortekampen mot Fulham i ligaen på mandag (hvorfor spilte ikke Liverpool CL-kamp denne uka da? .. Åh, jo………).
Jeg smiler enda mer (heldigvis sitter ørene sånn midt på hode, ellers hadde jeg smilt helt rundt).
Jeg hadde faen meg glist til «de høye herrer» i media (midt i fleisen på dem), dersom de hadde vært her (det er de ikke; – selv om jeg noen ganger føler, at de helt uten å spørre meg, rett og slett har flyttet inn i stua mi).
Stakkars flotte Christopher i CSN som var i studio i Viasat på tirsdagen under vår kamp mot Valencia. De tre studiokommentatorene der var ikke mye positiv til oss blå (og heller ikke til Christopher, desverre).
Nei, la oss snakke om noe hyggelig, når du er her.
Jeg smiler enda (i dag kan jeg rett og slett ikke la være, og noen kan finne det dumt, at jeg går med et slikt smil; – men skal det være blått, så skal det faen meg være blått). Også nå ny kamp mot City på mandag. Det skal bli kamp det; – du og du som jeg gleder meg. La oss åpne en topp ale, en Füllers Porter i kveld; – fredag som det er, og alt mulig. Det gjør jo ikke noe at kampen først kommer på mandag, når vi har de resultatene vi har for tiden.
Chelsea-Manchester City 6-0.
«Closed off from love, I didn’t need the pain» (Fra «Bleeding Love» med Leona Lewis)
Aalborg 27/10-2007 kl. 15:50. Jeg haster bortover hovedgata i den høstfargede og lørdagsfest-pregede danske byen Aalborg. Jeg må finne en pub kjapt slik at jeg rekker kampen vår. Vi skal møte Manchester City hjemme i dag. Det var synd at Mourinho fikk sparken i forrige måned. Vår nye manager Avram Grant er et litt ubeskrevet blad, og det hadde begynt dårlig med tap borte for Manchester United. Nå må det bare begynne å snu. Manchester City under ledelse av Sven-Gøran Eriksson kommer i dag til Stamford Bridge, og de var blitt meget gode under den taktiske dyktige og lure svensken. Dette blir ikke enkelt.
Åh, jeg må bare finne en pub snart. Det er bare 10 minutter til kampen starter. Endelig; – London Pub står det på et lite hvitt skilt med triste nattsvarte, små bokstaver som henger over en gråmalt inngangsdør rett foran meg. Skal tru hva slags øl de har her, tenker jeg, mens jeg går inn, og går videre mot den lange bardisken liggende på langs i det smale lokalet. Mange kobberkraner henger ned fra taket; – det hadde jeg ikke sett før på en pub. Jøss, de har virkelig god engelsk ale her i disse rørene; – kjempe!!!
Et par-tre andre danske Chelseafans er til stede på puben, og de sitter ved selve bardisken. Jeg kjøper meg en pint Black Sheep ale, og finner en fin plass forbi bardisken, videre innover i puben, og helt opp imot en storskjerm i enden av det mørke lokalet.
Drogba, Drogba i dag må du score, tenker jeg. På skjermen ser jeg den store, kraftige Drogba løpe ut på banen sammen med våre andre spillere og Cityspillerne. Jeg venter mye av Kong Drogba i dag. Han er liksom sjefen i flokken «The Big Man», og dersom han får det til, og virkelig vil i denne kampen, vinner vi.
Jeg nipper til bitteren slik innledningsvis, bare for å forsikre meg om at den er klar til kamp den også. Dette blir spennende; – så fuc…… spennende (av hensyn til en så etisk korrekt språkbruk som mulig på en slik sterk følelse, har jeg valgt å anonymisere ordet fuckings). (?)
Aalborg 27/10-2007 kl. 18:00. Det brenner et blått lys inne i meg. Vi har vunnet 6-0 over Manchester City, og det er enda tidlig lørdagskveld her i småbyen Aalborg. Det hadde blitt like mange pinter Black Sheep som scoringene til Chelsea. En god pølsemiddag hadde jeg også spist. Under feiringen av våre scoringer, hadde jeg etter hvert kommet helt sammen med/flyttet sammen med mine blå danske venner ved bardisken (hvordan aner jeg ikke, men det må ha skjedd midt under den jævla festen). Gleden over å vinne selv uten Mourinho, gleden av endelig å vinne så mye, og gleden over vinne så mye på hjemmebane mot et så sterkt lag som City, er helt spesiell. Glad, og deilig blå til sinns går jeg ut i Aalborg’ s gater igjen, noe bedugget av litt for mye av «den svarte sauen», men kjempefornøyd er jeg, god og mett er jeg også; – og enda ligger selve lørdagskvelden så blått ung fremfor meg.
Her kommer jeg, ser dere meg, tenker jeg, mens jeg går i den folkerike gata – faen, i kveld skal vi feste. Festen pågår for fullt inne i meg, og jeg tenker frydefullt på min Drogba, min Kong Drogba som hadde scoret to av målene.
Mot Manchester City på mandag.
«But I don’t care what they say, I am in love with you” (Fra «Bleeding Love» med Leona Lewis)
Snakk om for en fin førjulsstemning vi får nå på mandag. Denne helga tror jeg vi føyer mandagen til helga som en helgedag (dog ikke som en lørdag), og bare gleder oss til storkampen uansett om kampen er lagt til ukedagen mandag. Didier Drogba skal trolig igjen spille hovedrollen for oss, slik han så mange ganger har gjort det før. De samme tankene farer gjennom meg nå også som i 2007: «han er liksom sjefen i flokken «The Big Man», og dersom han får det til, og virkelig vil i denne kampen, vinner vi».
Ta deg gjerne en Füllers Porter til.
Kos deg med minner fra tidligere storkamper i helga. Kos deg med alle de supre blå stundene du har hatt. På mandag venter en ny flott stund på oss, du min kjære blå venn.
Vi skal slå Manchester City; – ha ei riktig god førjulshelg!
Eirik
PS! Luis Suarez, Liverpool er nominert til Oscar for sin innsats i forbindelse med det å kaste seg ned uten at en motspiller fysisk har vært i nærkontakt med ham. Juryen har ikke trukket frem en enkel hendelse/rolle, men har lagt til grunn at hans samlede innsats er så god, og at den er så bemerkelsesverdig preget av total uskyld, selv i så mange hendelser over så mange kamper.
PS! Øyvind Alsaker, TV2 føler det sterkt forulempende at Suarez er nominert til Oscar. Han er av den oppfatning at Suarez faktisk blir taklet stygt, og vil at juryen for utdeling av Oscar fra nå av skal bestå av ham, Øyvind Johannessen i Canal+ og Jan Åge Fjørtoft i Viasat.
PS! Etter sendingen tirsdag, fikk Viasat mange klager. Her er et bilde fra klagekontoret deres:
PS! Det er fredannn…; – finn fram pinten, gi totalt faen en liten stund, og lytt til «Bleeding Love» med Leona Lewis (litt av en stemme hva):
<!–
WriteFlash('’);
//–>
