Et poeng mot Newcastle hjemme; – hva gir du meg?

Heldigvis ble det en fin blå fest på Stamford Bridge forrige søndag, selv om Newcastle utlignet til 2-2 på overtid. Kanskje var denne utligningen på overtid fra Newcastle, et typisk bilde på hvordan denne sesongen har vært for oss. Vi ble nr. 2; – fordi vi gjerne slapp inn et unødvendig mål i sluttminuttene; – eller kanskje at vi ikke greide å skape mange nok målsjanser, til at vi kunne score de målene vi trengte for å vinne.

Heldigvis tapte Arsenal hjemme for Aston Villa litt senere på kvelden, og sølvmedaljen ble et faktum (selv om det er en kamp igjen).

Ikke verst det, hva – vi vant the double i fjor, og vi ble nr. 2 i PL i år.

I disse dager er det akkurat 40 år siden vi vant Europacupen mot Real Madrid i Aten. To kamper måtte det til; – hhv. 19/5-1971: 1-1 (etter ekstraomganger), og 21/5-1971: 2-1. Real Madrid var virkelig overrasket over hvor gode Chelsea var etter den første kampen, og de hadde bare en strategi foran omkampen et par dager senere: – de måtte stoppe Chelsea sin ballartist på midtbanen Charlie Cooke. Den dag i dag er Charlie Cooke ikke så lite stolt av denne strategien fra selveste Real Madrid, at de i omkampen la størst vekt på å stoppe akkurat ham.

Charlie Cooke var helt enestående i de to kampene da vi vant Europacupen i 1971. Han styrte spillet på midtbanen, og sørget for at våre spisser fikk pasninger som åpnet forsvaret til Real Madrid gang på gang; – noe som til slutt ga oss målsjanser nok til å vinne omkampen mot gigantene fra Madrid. Charlie Cooke var en fin fortsettelse på en tradisjon hos oss med slike spillertyper. Frank Bluntstone i 1950-årene var vel den første. Dette var spillere som var helt spesielt gode teknisk, hadde en utrolig fart med ball, og som kunne sette god fart mot – og skape uforutsigbarhet i – et etablert forsvarsspill.

Etter å ha sett den fantasiløsheten vi stadig har vist på midtbanen i kampene på slutten av denne sesongen, er jeg fristet til å si at vi mangler en Frank Bluntstone eller en Charlie Cooke på laget nå.

Jeg kan derfor også forstå at Torres ikke scorer noe særlig med mål. Torres er en spiller som trenger kreativitet fra midtbanen vår; – han trenger de gode pasningene som åpner et forsvar, for at han skal kunne gjøre det han er best til; – nemlig å omsette store målsjanser i scoringer. En slags dagens utgave av vår Jimmy Greaves på slutten av 50-tallet, er Torres; – og som vi vet så trengte Jimmy Greaves kreative spillere som Frank Bluntstone på laget sammen med seg, for å kunne komme i posisjon for å score. Dersom Jimmy Greaves fikk ballen i nærheten av – eller innenfor – 16m, scoret han nesten alltid (han ”bøttet” inn mål) slik som Torres kan gjøre det også; – en helt utrolig målprosent har slike spillere, som nesten alltid dukker opp i ”boksen” til rett tid, dersom målsjanser skapes.

Neste spiller i Chelsea som fulgte opp tradisjonen fra Bluntstone og Cooke, var Pat Nevin.

Siden vi på søndag skal avslutte ligaen mot Everton borte, kan det være artig å snakke om Pat Nevin i dag i Ossie’s corner. Pat Nevin var også en ballartist som i stor fart alltid utfordret et etablert forsvar, og som på grunn av sin fenomenale teknikk var svært uforutsigbar for motstander. Pat Nevin spilte for oss i fra 1983 til 1988, og i 1988 gikk han nettopp til vår motstander på søndag Everton. I Everton spilte han i tiden 1988 til 1992. Selv om han også er glad i tiden han hadde hos Everton, fikk han ikke den samme suksessen i Everton som i Chelsea. Riktig nok kom han til et bedre lag enn vårt den gangen, men den rigide spillestilen til manageren i Everton Colin Harvey, passet den utrolig kreative og spilleglade Pat Nevin dårlig.

”Alt stort i verden er skapt av nevrotikere; – de alene grunnla våre religioner og skapte våre mesterverk” – Marcel Proust.

Pat Nevin var en atypisk fotballspiller på mange måter. Han hadde studert kunstfag ved Universitetet, han var en intellektuell, og en kunstnertype med svært spesiell kunst- og musikksmak. Han kledde seg som en slags bohem, og hadde det nok ikke like enkelt i det mer fysisk orienterte brumlebassmiljøet, som fotballmiljøet kunne være den gangen. Pat Nevin dukket stadig opp på åpning av kunstutstillinger og på store konserter. Mange av hans medspillere synes nok han var både snobbete og jålete. Imidlertid hadde han denne fasinasjonen for fotball (nesten som en kunstform) på samme måte som Charlie Cooke hadde det. Charlie Cooke var nok ingen intellektuell, men han hadde også sansen for musikk, natteliv, og for det glade liv langt utover det som normalt var. For Charlie Cooke ble alkoholen et slags hjemmested for det ekstragavante, det spesielle, som lå i hans natur som kunstner og som menneske. Han ble derfor alkoholiker etter hvert, og i dag rører han derfor ikke alkohol.

Pat Nevin greide å bevare sin livsstil, sine interesser, og dermed sin kreativitet gjennom hele sin karriere. Han er i dag en god skribent og journalist (også på vår offisielle hjemmeside). Marcel Proust (1871-1922) er en av hans yndlingsforfattere, og om du har prøvd å lese Proust sitt mesterverk ”På sporet av den tapte tid”, så forstår du at Pat Nevin må være noe spesiell.

Pat Nevin hadde alltid før hjemmekampene våre oppvisning i ballkunst. Fansen vår flokket seg rundt der Pat Nevin varmet opp, for å få med seg hans små vippeserier med ball, hans hurtige småløp og rykk med ball, og hans glede over bare å vise sine små ballkunster frem. Vi elsket de små stundene med Pat Nevin sin oppvisning før kampene; – nærmest like mye som vi elsket å se selve kampene våre.

Sesongen er slutt på søndag.

Vi er blitt nr. 2, og det går mot sommer. Jeg er også litt vemodig i dag over at sesongen på søndag er slutt. Litt beæret er jeg jo over at du har valgt å ta turen hit til Ossie’s corner så mange fredager i denne sesongen. Du har virkelig vært velkommen.

Sommeren starter liksom først når sesongen vår er over. Det er sol og godvær, og vi har alle forventninger om en fin sommertid. Jeg har derfor tatt frem en ”Summer Lightning” fra bryggeriet Hopback til oss. Dette er en sommerale; – lys som solen, men frisk på smak. Lett å drikke er dette ølet, og det har en overraskende kompleks smak til å være så lyst. Jeg har også funnet frem litt sommermusikk til oss, og setter på ”We are the people” med Empire Of The Sun. Det er fredag, vi spiller vår siste kamp mot Everton på søndag, og sommeren stå foran oss. Det skal bli delig med ferie også (skjønt; – vet du når neste sesong starter?)

Naturlig er det å dvele litt ved sesongslutt over tiden som flyr. Pat Nevin sin yndlingsforfatter Marcel Proust var i sitt hovedverk ”På sporet av den tapte tid” opptatt av hvordan tiden flyter, og hvordan vi endres med tiden. Men vi; – vi er uansett om tiden flyr, helt blå; – og som Empire Of The Sun synger: ”We are the people that rule the world, A force running in every boy and girl”.

Marcel Proust filosoferer videre ei sitt mesterverk om det kanskje ikke er bare er en verden. Kanskje har vi hver vår verden alle sammen, og at objektivitet ikke finnes. Da er vel det grunnen til, at vi har blitt så blått deilig gal, som vi noen ganger har vært på fredagene her i Ossie’s corner.

Vi håper på en fin avslutning av sesongen på søndag, og vi gleder oss til neste sesong allerede. Vi merker at tiden forandrer oss, og at den forandrer vår verden (eller våre verdener). Heldigvis har i alle fall din og min verden det felles at de er blå (og den blir ikke mindre blå med årene). Vi håper at vi kan kjøpe et par kreative spillertyper til midtbanen vår i sommer; – som kan føre arven videre fra Frank Bluntstone, Charlie Cooke, Pat Nevin, Damien Duff og Arjen Robben.

Til deg; – tusen takk for dine besøk her på fredagene i denne sesongen. Det har vært en utsøkt fornøyelse og glede å ha deg her. Jeg håper du har satt like mye pris på vår prat som meg, og at du har likt det ølet jeg har servert, og den musikken jeg har spilt.

Vi har vært faen så umoralsk til tider (heldigvis har vel morsan greid å hindre at vi totalt har mistet fotfeste), men som Marcel Proust sa det: ”Vi blir moralske når vi er ulykkelige”, og ulykkelig det har vi da i alle fall ikke vært.

Velkommen tilbake neste sesong, ha ei riktig god helg, og ha en super god sommer!

Eirik

PS! Pat Nevin var en utrolig ballartist; – men selv han hadde sine svake dager. Her kan du se ham ta det dårligste straffesparket som vel noen gang er tatt:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Dersom du spiller golf, så pass nå godt på golfutstyret i sommer:

PS! Nyt sommeren, nyt solen, nyt livet og kjærligheten; – men ingen løgner takk:

PS! Tilbake fredag 26/8-11 for en ny sesong (muligens i et nytt blått hjem (et annet bloggverktøy) for morsan er blitt så lei av det bråket vårt. Imidlertid ”melder jeg da flytting”, slik at du kommer inn dit også ved å gå hit).

PS! Da gjenstår det bare å spille musikkvideoen ”We are the people” med Empire Of The Sun. Som du vil se, er solen sterkt tilstede på denne videoen. Det kan derfor være lurt å ha fylt opp glasset med Summer Lightning før vi spiller melodien:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Ha en steikende god blå sommer!

PS! Husk fredag 26/8-11 da!