Jeg har lett forgjeves!

Helt forgjeves!

Utrolig, men sant, skal jeg si deg. Jeg gikk på butikken for å kjøpe noen øl til helga, og jeg gjorde jo som alle andre som handler på butikken for tida; – jeg lette etter øl som hadde dette grønne nøkkelhullmerke på seg. Tror du jeg fant det? – Neida, ikke et jævlig grønt nøkkelhullmerke på noen varer; – hverken der øl og brus er, potegull og snacks er, eller der hvor sjokolade og andre godterier er.

Finnes det ikke noe merke for glede, tenker jeg mens jeg leter; – finnes det ikke noe merke for varer som gir deg stemning, finnes det ikke merke på varer som gir deg noe godt i ”nået”. Akkurat nå lever jeg, akkurat nå eksisterer jeg; – men alle disse varene merket med et grønt nøkkelhull er jo bare for fremtiden.

Hvem vet noe om fremtiden?

I morgen kan det bli som i Japan her, i morgen kan Gaddafi komme hit, i morgen kan vi få en atombombe i hodet. Det er alt for lite verdsatt dette ”nået”, og ”nået” er jo egentlig det eneste vi eier. Vi eier ikke fortiden, vi eier ikke fremtiden; – det eneste vi eier her i livet er det å eksistere akkurat: nååå……………..

Godt, hva?

Jeg kjøpte øl allikevel til oss da jeg var på butikken. Hver så god; – her er en nydelig norsk øl – Nøgne Ø Bitter. Selv om den heter bitter er den heller nærmere en best bitter. Den er skikkelig forfriskende, lett skummende, passe søt, sterkt og godt humlet; – ja, dette er et skikkelig godt øl, helt på høyde med de beste engelske best bitterne.

Syns ikke du også det?

Dette lille mikrobryggeriet Nøgne Ø i som holder til på gamle Rygene Kraftstasjon på Rygene i Grimstad har slått til i hele Europa, og denne bitteren blir det lagt merke til også i bitterens hjemland England.

Artig!

Du, jeg setter på ”Levva Livet” med Åge Aleksandersen også, mens vi koser oss med denne deilige bitteren (som ikke er nøkkelhullmerket). Vi nyter ”nået”, vi nyter at nå er på en fredag, vi nyter at dette ølet er som en blå nøkkel til selve livet, til selve velværet, til selve hvilen, til selve det urasjonelle i tilværelsen, hvor ja, akkurat gleden befinner seg. Gleden befinner seg ikke i det systematiske, det logiske, og det rasjonelle som gjør at du overlever. Gleden befinner seg ikke i de varene som har det grønne nøkkelhullmerket på seg, gleden befinner seg i det du føler; – akkurat nå; – på en fredag; – mens du hviler; – mens du kjenner galskapen komme frem i deg. Du kjenner at du er et menneske, du kjenner hvor viktig følelsene er; – de følelsene som er så opptatt med å finne løsninger ellers i arbeidsuka, de følelsene har nå fri, de er glade, de gir jammen meg helt faen, slik helt plutselig.

Jeg har ikke tørna!

Enda!

Også kamp da igjen på søndag for oss blå. Ikke hvilken som helst kamp, men en kamp mot en av våre største konkurrenter for tiden Manchester City. Det gjør ikke ”nået” slik en fredag noe verre det, at vi har hele helga foran oss, og at det er kamp igjen på søndag; – mot Manchester City på Stamford Bridge.

Akkurat for 22 år siden – 18/3-1989 – spilte vi en også svært viktig kamp mot Manchester City, men den gangen var det på City sin gamle bane Main Road. Da var det en 2. divisjonskamp vi spilte mot hverandre. De to tidligere storlagene slet i 1989. To hvilende kjemper møttes, og det var kommet litt liv igjen i dem begge. Begge lagene lå an til opprykk til 1. divisjon akkurat da, og slåss om hvem som skulle vinne 2. divisjon. Svært mye stod på spill for begge lag på Maine Road våren 1989. Chelsea startet kampen i et forrykende tempo og ledet 2-0 ved pause. 2. omgang ble mye mer spennende, men vi vant heldigvis 3-2 til slutt. Begge lagene rykket også opp den sesongen til 1. divisjon; – vi vant, mens City ble nr. 2.

Kanskje var det da vi egentlig våknet opp etter den lange dvalen siden 1971 da vi vant Europacupen mot Real Madrid. Kanskje var dette dagen da begge lagene våknet opp etter sin dvale. Vi har siden vært i den øverste divisjonen (nå PL), og på søndag møtes vi igjen begge lagene. Nå ligger lagene helt på toppen igjen, slik de gjorde det i 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene.

To spillere gjorde seg fordelaktig bemerket i kampen mellom oss i 1989. For oss spilte stopperen Graham Roberts en flott kamp, og tok seg godt av den farlige Cityspissen Trevor Morley gjennom hele kampen. Trevor Morley greide ikke å score den dagen i det hele tatt, særlig takket være det flotte stopperspillet til Graham Roberts. Graham Roberts hjalp oss med opprykket den sesongen. Han forsvant sesongen etterpå til West Bromvich hvor han avsluttet sin karriere. Trevor Morley gikk sesongen etterpå til West Ham hvor han hadde stor suksess i mange år.

På søndag blir det kjempespennende om vi greier å slå Manchester City. I fjor tapte vi begge kampene mot dem. Også i høst i vår bortkamp mot dem, tapte vi. Nå er vi avhengig av å slå dem på søndag skal vi være med helt i toppen av PL resten av sesongen. Kampen mot København på onsdag ble mer en lidelse enn en flott fotballkamp, dessverre. Slik går det når vi egentlig har vunnet kampen på forhånd.

Uansett viste kampen på onsdag at vi har et enormt potensial, og slår dette nå ut fremover skal det bli moro å være blå. På onsdag synes jeg at Ashley Cole var den store spilleren. Godt var det at han hadde lagt igjen luftgeværet hjemme, og at han kun konsentrerte seg om fotballen. Det var moro å se deg, Ashley Cole; – det er ikke mange backer i din klasse i verden; – så rask som du er, så rask i oppfattelsen som du er, så god til å lese spillet som du er, og så god med ballen som du er. Det er en ren fryd å se deg spille, slik som du gjorde det på onsdag mot København.

På søndag håper jeg, Ashley – at du scorer to mål i en 4-0 seier mot Manchester City.

Foreslår at vi tar en skål for Ashley Cole i dag. Åååååå-.- er det ikke godt med Nøgne Ø Bitter, er det ikke flott å høre Åge Aleksandersen synge ”Levva livet”; – du lever akkurat nå, du har fri, du er gal, og på søndag skal vi spille storkamp hjemme mot Manchester City. Du, – la oss synge med Åge nå om søndagens kamp: ” Og når galskapen får rå, Skal vi hold omkring hverainner, Og vi veit det her skal gå”.

God helg!

Eirik

PS! Graham Roberts ble etter sin aktive karriere manager for en rekke klubber uten å oppnå den helt store suksessen. Han er nå landslagstrener for Nepal.

PS! For Trevor Morley gikk det bare en vei etter karrieren, og det var nedover. Han spilte noen sesonger her i Norge. Først spilte han for Brann, deretter en sesong for Sogndal (Brann ville ikke ha ham), før han ble ekspertkommentator i TV2 PL studio.

PS! Vet ikke hva som er verst av å være landslagstrener for Nepal eller TV2 PL studio ekspert. For min egen del vil jeg vel ha foretrukket å være landslagstrener for Nepal.

PS! Nå spiller vi ”Levva Livet” med Åge Aleksandersen, bare nyter livet, bare nyter vår deilige best bitter, og bare nyter at vi eksisterer akkurat ……. nå……….. – Herlig hva? – Kan vi ikke bare reise oss å danse med den flotte flaska Nøgne Ø Bitter. Da har vi jo en flott partner hver:

<!–
WriteFlash('’);
//–>

PS! Morsan sier at hvis vi ikke slutter med å spille den derre musikken og drikke det derre ølet, skal hun kaste oss ut gjennom nøkkelhullet.

PS! Morsan, det er et slags nøkkelhullmerke på flaska, men det er gult. Gul regnes jo for å være en varm farge, som bringer lykke og rikdom.

PS! Jeg skjønner det nå; – vi vinner mot Manchester City bare fordi vi drikker Nøgne Ø Bitter med et gult nøkkelhull på etiketten.