Nydelig……………………
Hei igjen, du – jeg har whisky her i dag. Jeg har et glass Laphroaig Triple Wood.
Ikke det, at vi to, ikke skal finne oss en øl etter hvert, nå når du har kommet på besøk; – men jeg innleder i dag med et glass whisky her hos meg. – Vil du også ha et glass? — Flott!
Whisky er det eneste jeg forstår kostholdsekspertene kan samle seg fullt og helt om i disse tider. Det er rett og slett entydig fra alle kostholdsekspertene; – det er ikke sunt med whisky.
Whisky er ikke sunt.
Alt det andre vi spiser og drikker er: enten sunt, sier en ekspert; – eller usunt, sier en annen ekspert. Da drikker jeg whisky, for det er det eneste som konsekvent kan sies å være usunt. Det er noe samlende med whisky, om du forstår. Det er faen meg ikke bra å drikke whisky, rett og slett – du kan bli glad av det, du kan risikere ikke ha dårlig samvittighet for noe på en lang stund, du kan rett og slett føle deg lykkelig av å drikke whisky, og det skal de ikke ha noe av, selv om det er fredag.
Du har gjettet det; – morsan er bortreist.
Men jeg drikker også whisky fordi vi har kjøpt Torres fra Liverpool. Tenk at Torres ville til oss i stedet for å være der i Liverpool. Han ville ikke være igjen i byen Everton (som min gode venn Hans Otto kaller den).
Jeg drikker også whisky i dag fordi Torres har fått drakt nr. 9. Peter Osgood hadde blitt glad for det; – hadde han visst at Torres fikk hans drakt nr. 9. Endelig skal vi få en god gammeldags engelsk spiss (som Osgood var) i Chelsea igjen, en typisk spiss som Osgood var, en ren spiss som Osgood var, og en spiss som truer bakrommet (begrepet bakrommet er lånt meg for anledningen av Tjærnås, på den betingelse av at jeg ikke drikker mer whisky). De er like Fernando Torres og Peter Osgood; – både av utseende, i spillestil og i væremåte. Torres liker heller ikke som Osgood å løpe ut på vingene en kald onsdag i januar oppe i Wolverhampton (kan det egentlig bli tristere enn å spille mot Wolverhampton i Wolverhampton en sen onsdag kveld).
Se på dette bildet av Osgood; – ser du likheten mellom Osgood og Torres?
Tenk at vi måtte få en spanjol til oss for å fylle spissrollen til Osgood på en god måte. Det sier litt om Osgood at mange under kampene trodde han egentlig var brasilianer. Både hans temperament, hans teknikk, og hans evne til det spesielle (uansett hva han gjorde både på og av banen), er arvet av Torres.
Bare Peter Osgood og Fernando Torres turte å vende ryggen til den mer eller mindre mobben som noen fra Liverpoolfansen kan bli. Osgood var ikke redd for å vise fingeren til hjemmefansen når vi spilte på bortebane. Osgood var ikke redd for noe han (bortsett fra løping på trening over 100 m i et strekk). Det er ikke Torres heller. Som en tyrefekter manøvrerte han seg gjennom mobben, mens de brente sine egne drakter med Torresnavnet på, og forbannet han på det sterkeste.
Det er bare Liverpoolfans som kan gjøre noe slikt som å brenne drakten til sitt eget lag. Jeg tør nesten å påstå det. Vi andre er for glade i laget vårt til å gjøre noe slikt. Ingen enkeltspillere står over laget, og vi brenner ikke den blå drakten uansett navn på ryggen; – dermed basta. Så får de bare rope og skrike om alle pengene, om russere som tydeligvis er verre enn amerikanere, og om russere som tydeligvis er verre enn norske kulturkjendiser som enda gjemmer på plakatene fra 1968 om ”USA ut av Vietnam” (de får nesten orgasme av å snakke om hvor mye bedre alt var før).
Forresten, så du at en tyrker bosatt i Tyskland, hadde rømt hjemmefra, fordi kona voldtok ham? Er det ikke forferdelig? Vanligvis er disse krimreportasjene i media svært detaljrike, men tror du de denne gangen hadde fått med seg adressen til paret.
Du, jeg gir meg med whisky nå. Vi skal jo spille kamp mot Liverpool på søndag.
Du og du – som jeg gleder meg, gjør ikke du? – Tenk på den flotte forestillingen vi hadde mot Sunderland på tirsdag (noe i overkant spennende, spør du meg – jeg måtte vurdere å gå på kjøkkenet, og se kampen halvveis bak kjøkkendøra på slutten). Vi hadde ikke en gang Torres og David Luiz på laget vårt på tirsdag, men vi storspilte på en så underholdende måte, at selv TV-kommentatorene i TV2 hevet stemmen (ja, ikke slik at “slipsknuten” på noen måte ble løs, eller at de ropte over seg om at Mikel taklet som et kvinnfolk på slutten). Kalou presterte jo som vanlig det kunststykket og ikke få mål på et skudd fra kort hold. Et stangskudd i begge stengene samtidig fra det holdet, er jo en utrolig prestasjon, men —-. Vi snakker om noe annet enn Kalou, du – i dag, når det er fredag. Kjenner du helgelukten sige inn over oss? – At det lukter whisky? – Ja, er ikke det en god helgelukt da?
16/12-2001 slo vi Liverpool 4-0. Kan vi gjenta det på søndag, hadde det vært moro. I 4-0 kampen i 2001 var det en annen svært kjent og elsket nr. 9 hos oss Jimmy Floyd Hasselbaink som scoret et av måla våre. Ranieri var vår manager da, og vi hadde det italienske stortalentet Samuele Dalla Bona på midtbanen. Han hadde en strålende kamp den kvelden, og også han scoret et mål for oss da. Dalla Bona ble dessverre aldri noen suksess hos oss, og han spiller i dag på et lavt nivå i Italia. 16/12-2001 med 4- 0 over Liverpool vil for alltid stå som en stor blå dag for Dalla Bona. Vi rundspilte Liverpool fra start til slutt i den kampen.
Selv etter en whisky sitter jeg med litt nerver foran søndagens kamp. Kan vi igjen som i 2001 slå dem 4-0? Anelka som Liverpool gjerne ville ha, spilte i en ny litt tilbaketrukket rolle mot Sunderland på tirsdag. Det fungerte flott. Det blir spennende å se om han får samme rollen på søndag. Anelka, vi gir deg aldri fra oss; – du er virkelig blitt en flott blå gutt. Terry var skikkelig herre igjen på tirsdag; – 100 % commitment var igjen blitt til 120 % committment, slik ingen andre gjør det etter ham (han nærmest ”tvang” ballen inn da han scoret). Lampard var flott involvert i spillet igjen på tirsdag; – det er så deilig å se at det fungerer for ham igjen.
Du, jeg finner fram en øl til oss nå.
Om jeg har drukket mye whisky? – Neida, bare det ene glasset; – det var kjempegodt. Hvis du ikke synes det er dumt, gir vi fullstendig blanke i gulrøtter, neper og blomkål i dag; – siden det er så omdiskutert om det er sunt eller ikke, mener jeg. Nå skal du få et glass skikkelig god pale ale. Det er en Cumberland ale fra bryggeriet Jennings rett sør for Carlisle nordvest i England. Cumberland ale er liksom bryggeriet Jennings sin stolthet, og selges også internasjonalt. Noen norske Liverpoolsupportere vil vel innvende at Carlisle ikke har verken ølkultur, fotballkultur, eller historie siden de ikke har trofeer. Dette er nok en påstand som kan synes litt rar for de som bor i Carlisle, drikker Cumberland ale, og følger Carlisle United.
Nå må du ha ei riktig god helg. Pass deg for pyromaner fra Liverpool som brenner drakter, og skygg unna mediapraten om penger (de i media har få på vakt i helgen, og da sier de og skriver de slik som de andre sier og skriver det; – ingen aner hvem av dem som har begynt; – men så sier eller skriver en av dem, at Roman bruker penger som ”hakka møkk”, da sier og skriver den neste det samme, og sånn fortsetter det; – vi kan ikke regne med at de undersøker saken). (Vet ikke om dette ble den lengste parentesen jeg noen gang har sagt). (Har du noe pust igjen?)
Skål, Roman Abramovich – du har faen meg skapt en god helgestemning for oss blå denne helga. Vi elsker deg for dine kjøp av spillere til laget vårt på mandag; – vi trengte dette. Du skal så gjerne få være eier av klubben, men husk at klubben er (og alltid har vært) vår.
Lykke til da på søndag; – break a leg; – kos deg!
Eirik!
PS! Faen; – morsan kom akkurat. Nå blir det et helvetes liv om den whiskyen. Jeg sier at den er spansk, at den heter Torres, og at jeg har betalt 460 millioner for den.
PS! Morsan sier at hun ikke bryr seg om navn, nasjonalitet eller store tall; – i vasken skal den.
PS! For et alkoholmisbruk.
PS! Siden det blir et tøft oppgjør på søndag, og jeg har litt mer Cumberland ale til oss, setter jeg på Pink med hennes ”Raise Your Glass” i dag. Syng høyt og godt med, når hun synger: ” It’s so on right now, so fucking on right now”:
<!–
WriteFlash('’);
//–>
