Jeg må bare innrømme det, først som sist. Jeg er ikke stolt av det, men: – jeg har snakket med de døde, og jeg har snakket med engler.

Sjokkert?

Ikke det? – Søren!

Skal jeg fortelle hvem det er jeg har snakket med fra det hinsidige? – Jo, jeg snakket sist lørdag med West Ham spillerne etter kampen. De var jo mer eller mindre døde alle sammen etter å ha blitt rundspilt av oss. Så har jeg snakket med to engler oppe i den blå himmelen; – dvs. med Essien og Anelka. Innsatsen til de to mot hhv. West Ham og MSK Zilina var vel det nærmeste vi kan komme himmelen. Jeg formelig ropte opp til Essien: ”Essien – du er verdens beste fotballspiller. Hvordan er du blitt så flink med ballen igjen etter din langvarige skade?” Essien svarte med å synge fra Cat Stevens vakre melodi ”If I laugh”: ”If I laugh just a little bit, maybe I can recall the way, that I used to be”.

Jeg forstod Essien så godt. Godt humør er så viktig. Vi ser det på ham når han spiller nå, at det handler om glede, om spilleglede, om det å beherske, om det å skape, om det å være så heldig å være frisk og god nok til å delta i den vidunderlige leken som livet; – unnskyld fotballen – er.

Du, — men du, — du må ikke fortelle det til noen; – du må ikke fortelle til noen at jeg har snakket med de ”døde” West Ham spillerne etter kampen lørdag, og at jeg har snakket med englene Essien og Anelka. Du skjønner farsan truer med å gjøre meg arveløs fordi jeg snakker med de døde og englene.

Det er forresten nå også nedsatt en kommisjon av mediaeliten som skal få bukt med dette snakkeriet med de døde. De døde oppfattes å være en trussel mot deres daglige makt utøvd i media. Kanskje jeg blir arrestert i morgen?………

Hysj; – vær litt stille! Plutselig kan de få opp vår prat ved å søke på Google. Kanskje de søker på prinsesse, og så får de opp oss her? Men jeg har ikke sagt noe om en prinsesse? – Har du?

Du skjønner kommisjonen, som har fått navnet: ”For forhindring av moralsk fordervet prat, og til støtte for at norsk forsvarsspill skal kunne plasseres lenger tilbake enn 16m’n, ja helt inn sammen med keeperen”, skal bestå av Trygve Hegnar, Bertil Valderhaug, Ingebrigt Steen Jensen og Aslak Myra Sira….?? Nei, han heter visst Myra Sirak Aslak. Faen, om jeg vet hva han heter, men det er noe på Myrak tror jeg. Kan det være Myrsi Kalsan Cirka?

Dette kan bli farlig!

Jeg gjør som Cat Stevens og synger: ”If I laugh just a little bit”. Da ser de meg neppe. Det er ikke fliring jeg forbinder med de kara i den kommisjonen der.

Jeg er i supert blått humør i dag skal jeg si deg. For noen kamper vi spiller for tiden, for et pasningsspill; – og for noen flotte unge spillere vi har, som nå slipper til på 1.laget. Er det mulig å bli så god som vi er nå? Er vi nå så gode at det nesten ikke går an.

Tidlig å si, hva?

Blackpool på søndag

I helga kommer Blackpool på besøk til Stamford Bridge. Blackpool har startet som et friskt pust i PL, og her vil vi få brynt oss på en gjeng med stor entusiasme. Blackpool har ikke vært på toppnivå siden i begynnelsen av 60-årene. En spesiell kamp hjemme mot dem spilte vi i vår første sesong i ligaen – 6/1-1906. Vi vant hele 4-0 i den kampen. Anført av vår nyinnkjøpte stjernespiller i mål, vår keeper Willie ”Fatty” Foulke, og vår spillende manager John Tait Robertsen, feide vi kara fra Blackpool av banen. John Tait Robertsen scoret også et av måla. Willie ”Fatty” Foulke kjøpte vi våren 1905 fra Sheffield United for rekordsummen £50. Mellomnavnet ”Fatty” hadde han ikke fått helt tilfeldig. Han var nemlig hele 1 m og 95 cm høy og 148 kg tung. Han var ikke en keeper man brynte seg unødvendig på, skal jeg si deg.

I denne kampen mot Blackpool i januar 1906,fikk Blackpool to straffer. Blackpool sin spiller Jimmy Connor tok begge straffene, og Willie ”Fatty” Foulke reddet begge to. Etter kampen sprang Blackpool sin manager Tom Barcroft bort til sin spiller Jimmy Connor, og spurte: ”Du skjøt midt på ham begge gangene?”. Connor svarte: ”Jeg måtte det. Det var ikke noe plass på sidene av ham.”

Willie ”Fatty” Foulke elsket å opptre. Han passet alltid på at han løp ut på banen før hver kamp sammen med vår absolutt minste spiller Martin Moran. Moran var bare 1 m og noen og femti cm høy. Det var litt av et syn å se de to komme løpende sammen ut på banen. Publikum møtte alltid tidlig opp på kampene våre for å få dette med seg.

104 år etterpå, nå på søndag, er vi skyhøye favoritter mot Blackpool. Men intet tre vokser inn i himmelen (selv om vi kan snakke til dem der oppe. — Hvordan har de egentlig klatret opp dit?) Vi vil alltid måtte være på topp skal vi vinne kampene selv mot de antatt svakeste lagene i Pl.

En skotsk ale og en prat med Ossie

I mitt gamle kjøleskap står det denne gangen en skotsk ale og venter på meg. Dette er en best bitter fra Belhaven: ”St. Andrews Ale”. En delig bitter er dette med en god og lang ettersmak.

Det er fredag og det passer så godt å synge ”If I laugh just a little bit”. Kanskje glemmer jeg da englene, og medias kamp for å ta denne unge flotte jenta; – vår prinsesse. Vår prinsesse er ung, og hun har en deilig ”flyktig” visjon; – så langt fra mediaelitens mektige daglige smålige spill for å holde på makta, som det bare er mulig.

Biskoper, humanetikere, professorer, skuespillere, artister, aviskonger – jeg gremmes hver dag over dere. Jeg sier som Winston Churchill: ” det verste med en selfmade mann er at han elsker sin skaper så altfor høyt”.

Jeg gleder meg til å komme hjem i dag etter arbeid, og jeg synger enda: ”If I laugh just a little bit”.

Kanskje; – kanskje,.. jeg kan snakke litt med Peter Osgood der oppe i himmelen en eller annen plass?

”Peter; – hvordan er det med deg?— Å – ja, så du gleder deg til kampen på søndag du også? — Kan du ikke se etter meg på kampen, for jeg er der, skjønner du. Jeg sitter ganske høyt opp på The Shed End Upper, og jeg har drakta på med navnet ditt bak på ryggen. — Du må tro vi er en fin gjeng, vi som sitter der. Vi synger mye Osgoodsangen også. Vi sitter slik at vi ser rett ned på straffemerket som du ligger begravet under.”

”God helg, Peter Osgood – så snakkes vi mer på søndag. — Tror du det blir bare 1-0 til oss? – Kanskje du har rett; – du har jo spilt mange vanskelige kamper for oss, hvor vi har vært store favoritter, du – og vet at det kan være veldig vanskelig.”

Himmel; – du jeg glemte at du er her på besøk.

Det er så trangt her inne i bloggen at jeg ser deg nesten ikke, skal jeg si deg. Nå må du for guds skyld holde kjeft om min prat med Ossie. Farsan gjør meg arveløs. Du må ha ei riktig god flott blå helg. Kos deg noe så utrolig. Husk at det er fredag; – hva med en kald Belhaven St. Andrews Ale? – Bare kos deg.

Eirik!

PS! Morsan; – gi deg. Består arven kun av en skjeiv elektrisk tannbørste uten batteri, to brunspraglete godt brukte skjorter, og den litt slitte lyserosa toalettveska di?

PS! Du behøver ikke å være stille. Jeg skal fossprate med de englene og de døde. Jeg er jo arveløs allerede.

PS! De to straffene Willie ”Fatty” Foulke reddet i en og samme kamp for oss i 1906, var i kampen mot Burton, og ikke mot Blackpool. Det passet så godt her i fredagspraten, skjønner du – å bruke Blackpool.

PS Er jeg tilgitt?

PS! Har du lyst å se og høre Cat Stevens fremføre den fantastisk vakre låten sin ”If I laugh”, kan du det her. Nyt melodien med et glass Belhaven St. Andrews Ale, og la fredagsroen synke inn.

PS! I serien for fans som gjør gode gjerninger for at det skal gå bra med klubben i neste kamp, er vi kommet frem til en Evertonfan med en ”nese” for det viktige: